Da jeg i 2010 begynte å ta "jallafag" ved Humanistisk fakultet på Universitetet i Oslo, ble det klart for meg at postmodernismen levde i beste velgående, og dannet grunnlaget for mer eller mindre hele fakultetet. Selv om jeg dengang ikke visste hva "postmodernisme" var for noe. Jeg tror ikke mye har forandret seg siden da. Av denne boka lærte jeg at postmodernismen var en slags motreaksjon mot sekstiåtter-sjela som dominerte 70-tallet i Norge. Det forundret meg stort, da jeg som 20-åring som kom inn til alt dette fullstendig uvitende (slik jeg tror, nei, vet at alle som ikke har studert de humanistiske fag er), og oppfattet tendensen mot noe vagt marxistisk, og disse franskmennene som for sitt bare liv ikke kan skrive noe leselig, som to sider av samme kjedelige kompendium. Dermed ble denne boka interessant lesning åtte år seinere, for jeg er ung og har blitt påprakket alle teoretikerne det refereres til uten noen bakgrunnskunnskap eller fotfeste. Jeg synes i grunnen vi skulle lært noe om nettopp den historien som fortelles i Da postmodernismen kom til Norge. Det virker kanskje som om det glemmes at de alminnelige unge egentlig ikke aner hva som skjedde på 80-tallet annet enn grove skisseringer fra historietimen, og akademiske strømninger er ingen del av disse. Denne bokas beretning fylte inn de hullene jeg hadde, og jeg er derfor glad jeg leste den.
På lignende måte som undervisningen synes jeg boka mislykkes også. Den inviterer ingen utenfra inn. Jeg leste den med interesse, og jeg forsto nok mer enn mange andre ellers oppegående lesere med en annen utdaninngsbakgrunn ville gjort. Likevel føles det litt som å overvære et klubbmøte som uinnvidd ikke-medlem. Forfatteren sitter litt for dypt i det, kanskje. Jeg tror mange som har inngående kjennskap til postmodernismen glemmer at den er en verden som eksisterer fullstendig parallelt med det noen muligens syrlig ville betegne som "virkeligheten". Jeg ville likt en beretning som levendegjør dette for de 99% (overdrevet) som ikke har lest Foucault.
Egentlig er det en morsom og interessant historie som venter på å bli fortalt her, og da tenker jeg også til dem som ikke allerede kan den. Selv fikk jeg et tilbakeblikk på noe jeg husker stor frustrasjon over, men som jeg nå kan se at har sin sjarm. Jeg fikk lyst til å lese noen av filosofene på nytt, ikke fordi jeg liker dem så mye bedre, men av interesse for bevegelsen og prosjektet. Dessverre ble jeg også minnet på holdningen jeg husker fra denne delen av akademia, der det kjennes som om ingen vil nevne at keiseren er naken. Jeg husker hva jeg tenkte da vi fikk pensumtekster å lese der det kunne dukke opp lange sitater på fransk uten oversettelse. Alle studenter behersker norsk og engelsk, men knapt noen kan vel lese fransk på et slikt nivå. Ikke at det alltid hjelper å ha en oversettelse for hånda heller, hvor belest og ordmektig leseren enn måtte være. Men hvem rekker vel hånda opp og sier "Jeg skjønte ikke en dritt"?
Jeg er selv overbevist om at det går an å skrive en bok om postmodernisme og poststrukturalisme som både er grundig, detaljert og fortsatt kan leses av den arme, uopplyste sjel som heller valgte fysikk på universitetet. Som min "dumme", doktorgrad-besittende samboer tordnet mot en gammel pensumtekst av mine – "Hvem faen introduserer et nytt begrep uten å definere det!?"
Konseptet var så lovende, jeg husker godt begeistringen da jeg fant denne boka i en muggen bruktbokhandel for en del år tilbake. Jeg liker dystopier, jeg liker t-bane og jeg liker den vage, eksotiske forestillingen vi har om Russland eksklusive nyheter om Putin og homohat.
Jeg begynte ivrig på boka, men merkelig nok gikk det trått. Lange pauser mellom hver gang jeg løftet den opp og fortsatte. Til slutt var en av pausene blitt så lange at jeg måtte medgi at jeg hadde gitt opp. Innrømmelsen kom da en venninne pekte den ut hjemme hos meg og spurte hva jeg syntes. Hun hadde til min lettelse hatt samme følelse som meg. Kanskje det var i oversettelsen at all sjel i teksten bare døde? Eller er forfatteren bare ikke noen engasjerende skribent? Det var vanskelig å sette fingeren på hva som gikk galt, og det var vel det som irriterte meg mest. Som regel vet jeg nøyaktig hvorfor en bok ikke fenger eller jeg ikke synes den er spesielt velskrevet.
Mang en gang har jeg tenkt på denne boka siden og ønsket at den var skrevet av noen andre, så jeg kunne hatt den koselige dystopi-leseopplevelsen jeg ønsket meg.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Den narsissistiske kultur av Christopher Lasch
16:57, 2. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Mønsterborgeren i den tidligrepublikanske teorien kjente sine rettigheter
og forsvarte dem mot innskrenkninger fra medborgeres og fra statens side.
Borgeren skulle ikke kunne lures av demagoger eller lammes av vismenns
lærde tåkelegging. Henvisning til autoriteter gjorde ikke noe inntrykk
på ham. Han var alltid på vakt mot bedrag.
Dessuten hadde han verdensmannens kunnskaper om menneskelige motiver,
forsto prinsippene for kritisk tenkning
og hadde kunnskaper om språket som kunne avsløre verbalt bedrag i hvilken
form det enn måtte dukke opp.
Oppdragelsen av slike borgere krevde åpenbart et nytt utdannelsessystem. ..
I Frankrike kunne ikke engang revolusjonen gjøre slutt på massenes
vegetative dumhet, som samfunnsreformatorene regnet som den betydeligste
hindringen for fremskritt .. landbefolkningen var.. fanget i irrasjonelle
innarbeidede tankemønstre ..
/
Ved århundreskiftet - da 'amerikanisering' ble halvoffisielt slagord hos
amerikanske oppdragere --
snek en annen og grovere form for industriell oppdragelse seg inn i det
offentlige skoleverket
under slagordet 'Effektivitet'.
Skolene skulle ha ansvar for å lære opp de lavere klassene i manuelle
ferdigheter som kunne gjøre dem til produktive [og friksjonsfri] arbeidere ..
/ /
[Kommentar]
'om dumheten' skrev Bonhoeffer et lite notat, ikke dumt.. her ->
egentlig primært om å bli offer for diktatoriske skremsler, men B
måtte omkode betraktningene sine noe for å kunne håpe å få brevet gjennom
nazistenes fengsel-sensur på slutten av Hitlerrikets dager.
Da dreier det seg nok dels om simulert / kognitivt undertrykt dumhet ,
'dumslåtthet' - forsøk på rasjonalisering, eller en depressiv senskade-
reaksjon -- etter skrekken av møtet med den rå system-ondskap, der ingen
motsigelse ble tålt.
_
K. H. siterer Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (side 7)
13:58, 2. september 2018 2 har det som favoritt.
stille mellom bønnen lever
skogen linn og ask og lønn
det er lytt mellom diktet og verden
[ Slettet bruker ] : Ledige utfordringer for lediggående tenkere og -tankførere
10:19, 2. september 2018
Søndag, pent vær og ORDET ER FRITT:
Skriv gjerne en innledningsappell e.l. du selv, for den lar 1
stå ledig til så lenge. Idag har vi ennå litt ytringsfrihet!
overskriften hinter nok litt om hva 1 tenker seg å tenke over,
tenk om du vant en aut. tenkers assistanse for en hel helg --
eller en hel liten tenketank?
Hva oppgave har du til et mulig tankeført medmenneske,
om du fant eller vant ett..
[ Slettet bruker ] siterer Johannes Åpenbaring av Egil A. Wyller
22:50, 1. september 2018* Ingen har det som favoritt.
"Hennes barn ble rykket bort til Gud
og til hans trone."
( 12:5 )
Bortrykkelsen ble nærmere omtalt av Paulus
i 1.Tess.brev kap. 4
Etter fylte 81 år bekjentgjorde ateist-filosofen Anthony Flew at
'There Is a God'
da han hadde tenkt nøye gjennom spørsmålet -
han var tidligere kjent som påståelig ateist,
men skrev Bok -> om sitt nye syn.
"How the Worlds Most Notorious Atheist Changed His Mind".
En ateist vil gjerne tro at hans selvvalgte standpunkt må være
'uangripelig nøytralt' STARTpunkt for disputasjon.
Men hvor rimelig er nå det?
Det totale NULL-intelligente fravær verper intelligente ateister,
hva kan være naturligere?
_
Hverken du eller jeg skal kunne være resultat av planmessig skapelse,
tillater Naturlovene sånt ( hvem satte dem i kraft ? )
..hvorfor hersker akkurat de, sånn helt naturlig? ( Steve Hawking )
og så plikter vi å utlede hele Gud fra udiskutable aksiomer
(ja, vis oss hele den listen ?)
_
Det tomme ikke-eksistente har lov til spontant å verpe intelligente
ateister, en spontanitet man nøler med å tilkjenne Gud muligheten av
(kunne Han bli for kravstor og mene noe om vår spede almuelige
eksistens?)
‘the presumption of atheism is, at best, a methodological starting point,
not an ontological conclusion’ - (Flew)
mer hos William Lane Craig >
men Flew tok ny vingefart, han var blitt arg på det tynnslitte,
nesten ikke-eksistente tankefaglige grunnlaget
som Richard Dawkins kunne bygge sine militante utfall på.
_
Så her sakses fra Flews kritikk mot Dawkins og dennes ånds-ikkebrødre:
The fault of Dawkins as an academic .. was his scandalous and apparently
deliberate refusal to present the doctrine
which he appears to think he has refuted, in its strongest form.
Thus we find in his index five references to Einstein.
They are to the mask of Einstein and Einstein on morality;
on a personal God; on the purpose of life (the human situation and on
how man is here for the sake of other men and above all for those on whose
well-being our own happiness depends);
and finally on Einstein’s religious views.
But (I find it hard to write with restraint about this obscurantist refusal
on the part of Dawkins)
he makes no mention of Einstein’s most relevant report: namely, that
the integrated complexity of the world of physics has led E. to believe
that there must be a Divine Intelligence behind it.
(I myself think it obvious that if this argument is applicable to the world
of physics, then it must be hugely more powerful
if it is applied to the immeasurably more complicated world of biology.)
Of course many physicists, with the highest of reputations, do not agree with
Einstein in this matter. But an academic attacking some ideological position
which she believes to be mistaken must of course attack that position
in its strongest form.
This Dawkins does not do in the case of Einstein
and his failure is the crucial index of his insincerity of academic purpose
and therefore warrants me in charging him with having become, what he has
probably believed to be an impossibility, a secularist bigot.
On page 82 of The God Delusion is a remarkable note. It reads ‘We might be
seeing something similar today in the over-publicised tergiversation of
the philosopher Antony Flew, who announced in his old age
that he had been converted to belief in some sort of deity
(triggering a frenzy of eager repetition all around the Internet).’
What is important about this passage is not what Dawkins is saying
about Flew
but what he is showing here about Dawkins.
For if he had had any interest in the truth of the matter of which he was
making so much, he would surely have brought himself to write me a letter
of enquiry.
(When I received a torrent of enquiries after an account of my conversion
to Deism had been published in the quarterly of the Royal Institute of
Philosophy, I managed – I believe – eventually to reply to every letter.)
This whole business makes all too clear that Dawkins is not interested in
the truth as such
but is primarily concerned to discredit an ideological opponent
by any available means.
That would itself constitute sufficient reason for suspecting that
the whole enterprise of The God Delusion was not, as it at least pretended
to be, an attempt to discover and spread knowledge
of the existence or non-existence of God
but rather an attempt – an extremely successful one –
to spread the author’s own convictions in this area.
/ ( sitat hentet herfra )
Mer om Flews bok -> (ofte fokusert anmeldelse)
Helt sant: Gud tror ikke på ateister - videolink i bokkommentar
_
[ Slettet bruker ] siterer God Doesn't Believe In Atheists av Ray Comfort
14:49, 1. september 2018* Ingen har det som favoritt.
Presentasjon på video > , ved Ray Comfort
Av samme Ray C.:
Litt nyere, i tettere journalistisk tempo
setter Ray Comfort et søkelys på de mørke tall
omkring selvmordet,
ulvetidenes skjulte samfunns-epidemi: videoen 'EXIT' >
K. H. siterer Det store svaet av Casper André Lugg (side 22)
13:21, 1. september 2018 Ingen har det som favoritt.
himmelen lysner
men de havsnære løvtrærne
holder lenge på mørket
over åkeren er alt
leselig
i skogen svir bladsyre
mot leppene
det fins vekster
for enhver forråtnelse
[ Slettet bruker ] som svar til Labbeline :
10:30, 1. september 2018* Diskusjon: Labbeline siterer Bjørnstad av Fredrik Backman av Fredrik Backman
Og kanskje kunne han ikke engang kritisere den offentlig?
[ Slettet bruker ] som svar til Hilde H Helseth :
17:28, 31. august 2018 Diskusjon: Lesehelgen 31. august - 2. september 2018
Der kunne en kanskje tatt med en risikovarsel-trekant
fra Statens Fyllharmoniske Brusdrikknemnd og Skapdrikktoratet /
Kommunalintoksikatet,
at det kan være lurt med en forhåndskjelvvalgt grense for
prøvesmaking i løpet av en aften / helg?
..så det blir lettere å overleve forsøket og kanskje også
'hugsa dei kva som hende'.. etter som ordet går
på et off.høyt depp-nivå
Da hevet Paulus hånden og begynte sin forsvarstale:
Kong Agrippa, jeg akter meg lykkelig at det er for deg jeg i dag
skal forsvare meg
mot alt det jødene anklager meg for.
Ikke minst fordi du har meget god kjennskap til alle jødenes
skikker og lærespørsmål.
Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra ungdommen
levd blant mitt folk og i Jerusalem.
Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne og si det,
at jeg fra første stund har levd som fariseer, og hørt til den
strengeste retning i vår gudsdyrkelse.
_
Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte
Gud gav våre fedre,
det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt –
derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt.
På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget - av jøder !
Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?
Jeg mente også selv at det var min plikt av all kraft
å bekjempe nasareeren Jesu navn.
Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra
overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel,
og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.
Omkring i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet
for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem
helt til byer i utlandet.
Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med
myndighet og fullmakt fra overprestene.
Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen,
klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.
Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg
på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»
Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa:
«Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg
for å utvelge deg til tjener og til vitne,
både om det du har sett og om det du siden skal få åpenbart.
Ut fra ditt folk skal jeg fri deg, og fra folkeslagene
som jeg sender deg til,
for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende om fra mørke
til lys,
fra Satans makt og til Gud,
for at de kan få tilgivelse for syndene og arverett
sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»
Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig
mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt,
først i Damaskus og Jerusalem,
så i hele Judea og for fremmede folkeslag,
at de skulle fatte et annet sinn
og vende om til Gud
og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet
og forsøkte å drepe meg.
Men til denne dag har Gud hjulpet meg,
så jeg har vitnet både for høy og lav,
og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa
skulle hende,
at Messias skulle lide og være den første som stod opp
fra de døde,
og deretter skulle han forkynne lyset for folket
og for folkeslagene.
Da han kom til dette punktet i forsvarstalen,
ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus!
All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden,
for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.
For Kongen kjenner til disse ting,
og til ham taler jeg rett ut.
Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi;
dette er jo ikke skjedd i en avkrok!
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»
Agrippa sa til Paulus: «Det mangler lite på at du overtaler meg
til å bli en kristen.»
Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du
og alle som hører meg i dag, måtte bli som jeg,
om det ennå mangler lite eller mye --
men bare uten disse lenkene.»
Da reiste kongen seg
og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.
Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa:
«Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff
eller fengsel.»
Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt,
om han ikke hadde anket sin sak til keiseren.»
_
(Acts 26)
"The King Agrippa who comes to pay his respects to Festus was
Marcus Julius Agrippa II (A.D. 27-100), son of Agrippa I (Acts 12:1-25)
and great-grandson of Herod the Great (Mt 2:1-23)."
[ Slettet bruker ] som svar til Julie Stenseth :
16:38, 29. august 2018 Diskusjon: Julie Stenseth siterer Å bli den du er av Eckhart av Eckhart
Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt
«Søk meg i det øde og tomme!»
_
Så sier Herren, himmelens skaper,
han, den eneste Gud,
som skapte jorden og formet den
og gjorde dens grunnvoller faste,
som ikke skapte den øde og tom,
men laget den slik at folk kunne bo der:
Jeg er Herren, det er ingen annen.
Jeg har ikke talt i det skjulte,
et sted i det mørke land.
Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt:
«Søk meg i det øde og tomme!»
Jeg, Herren, taler sannhet
og forkynner det som rett er.
Ta til orde, legg saken fram,
ja, bare rådslå sammen!
Hvem har kunngjort dette på forhånd
og forkynt det for lenge siden?
Er det ikke jeg, Herren?
_
[ Slettet bruker ] siterer Ibsens Keiser og Galilæer av Egil A. Wyller
13:00, 29. august 2018 Ingen har det som favoritt.
"..at de kristnes kløktige konstruksjoner er et ondsinnet menneske-
produkt og intet mer ... overtro for sannhet.
Jeg vil begynne med deres såkalte dogmer..."
Slik åpner et skrift - ikke av en Nietsche eller Arnulf Øverland
i vår tid - men av 'Keiser Julian den Frafalne' i det 4. århundre
etter Kristi fødsel: skriftet bar titelen "Mot Galilæerne".
Sen-antikkens åndsliv bar preg av dramatiske brytninger ..
den mer 'rasjonelt' innstilte humanistiske kulturtradisjon fra
vestens Hellas og Rom stod i et særdeles spent forhold til de mer
ekstatiske og mystisk-religiøse strømninger fra øst, men særlig
til kristendommen fra Palestina med dens ubetingede sannhets- og
troskrav. . .
I skrift på skrift ble den nye trosretning endevendt og hudflettet.
Senere tiders Voltaire'er og Feuerbach'er har neppe frembragt ett
argument mot kristendommen som ikke alt dengang var lansert og
debattert.
Denne åpne intellektuelle polemikk drev den kirkekristne falanks
til å forsvare sine trospostulater, så langt det var gjørlig, med
argumentasjon.
Det utdypet deres egen selvforståelse og bragte frem i dagen mange
av de tenkere og åndsprofiler som fikk navn av "kirkefedrene".
_
Jeg la akkurat inn et tidsskrift og klarte å feilstave en av redaktørenes navn. Veldig irriterende at det ikke går an å rette opp i. Håper redigeringsfunksjonen kommer tilbake, det er jo kun til alles beste.
[ Slettet bruker ] siterer Hvorfor bygge på sand? av Thomas B. Barratt
18:32, 28. august 2018* Ingen har det som favoritt.
hvis ikke gjennomførelsen av de troendes dåp medførte
en prinsipiell forkastelse
av enhver slags folke- eller statskirke,
så vilde der visstnok ikke fra kirkelig hold bli gjort så
stort vesen av barnedåpen,
og man vilde ikke med slik avsky og redsel
tale om "gjendøperne" og "baptistene".
Ellers kan jo statskirken finne sig i utrolig meget:
Den kan fordra at Kristus-fornektere forkynner sin vantro
fra prekestolen,
at ethvert under fornektes,
at den Hellige Skrift betraktes som en rent menneskelig bok
og at kirkens grunnsatser og bekjennelsesskriftene
angripes [av teologer].
Ett kan Kirken ikke fordra, en sak bringer kirkens tjenere
ut av fatning:
at kirkens barnedåp ikke anerkjennes,
eller om noen erklærer at han er blitt troende, og dermed
ifølge Herrens befaling vil la sig døpe!
Hvorfor? Jo, fordi statskirken på precis denne måte
utsettes for fare,
fordi barnedåpsspørsmålet er et kirkelig spørsmål.
_
( perspektiviske hint )
_
/ Dressen jeg brukte i morgen,
har ikke vaskepiken min vasket:
hun vasket den i sine otilinske årer,
i strålen fra hjertet, og i dag må jeg
ikke spørre meg om jeg har gjort
dressen grumset av urett.
/ Nå når ingen går ned til bekken,
legges lerretet på linjearkene
for å dekkes av fjærpenn, og alle tingene
på nattbordet, etter så mye hva skal jeg gjøre,
er alle her ikke lenger mine
ved min side.
/ De forble i hennes forvaring,
strøkne, forseglet av hennes korngule godhet.
/ Og visste jeg bare om hun kommer tilbake;
og visste jeg bare hvilken morgen hun vil komme inn
og levere de rene klærne, hun der som er min
sjels vaskepike. Hvilken morgen hun vil komme inn,
tilfreds, arbeidets gylne frukt, lykkelig
over å bevise at ja, visst vet hun, ja, visst kan hun
/ JA, MEN SELVSAGT KAN HUN DET!
blåne og stryke alle former for kaos.
[ Slettet bruker ] siterer The Subversion of Christianity (Jacques Ellul Legacy) av Jacques Ellul
09:17, 27. august 2018 Ingen har det som favoritt.
..what we today call Christianity is actually far removed from
the revelation of God.
The church thus perverted the gospel message, for instead of simply
doing away with pagan practice and belief, it reconstituted
the sacred, set up its own religious forms, and thus resacralized the world ..
_
Ellul draws a stark distinction between the faith Christ delivered once
and for all (Christianity)
and what it has become over time due to the influences of Greek Philosophy,
Roman Law and many other societal trends over time
and in the present age (Christendom.)
Christendom, Ellul states, has largely departed from, and indeed
may be diametrically opposite that which Christ originally taught
and modeled.
..The term Christian Anarchist is one that remains grossly misunderstood
by many. .. This is in many ways a return to early Christianity
and the early churches' recognition that relationship and a personal walk
with Christ was far more to be desired
and in fact was antithetical to a walk based upon obligation and external
social pressures toward conformity with an established norm.
At its heart it is a return to Christ's direct teaching
and strong aversion to the religion of the Pharisees of his day
who focused upon the external appearance and would have nothing to do
with the Kingdom Christ was to establish.
/ an enlightening perspective on church history not to condemn but to awaken --
although his words do pierce where most would take offense
like those of a prophet: Neither Catholics nor Protestants, liberals
nor conservatives, theologians nor mystics will be left acquitted.
.."I will simply recall that the subversion of Christianity has come
through its letting itself be penetrated and seduced and led
by the prince of this world." (Jacques Ellul)
sakset fra vår urix-avdeling >
[ Slettet bruker ] som svar til [ Slettet bruker ] :
07:41, 27. august 2018 Diskusjon: Ny-nyheter, MISSING LINKS og odde rariteter
Hvor psykoanalysert må vi bli fra fjerne kontinenter?
nifst å se hvordan Youtube husket akkurat hva for emner vi hadde
søkt opp nylig og ville gi oss 'mer av samme', forever...
etter at vi hadde sett denne noe nifse snutten >
der det ymtes hvordan de alteiende mega-operatørene på nettet
ikke bare kartlegger oss, men
perfeksjonerer sine måter å styre våre sinn og tanker -
på en nesten-diskret måte, men de vet at vi vet at vi bekikkes daglig.
Spander 2 minutter og 21 sekunder på litt mothjernevask ?
YouTube er rent underbruk av Google, pussig alt sånt mega 'data-eierskap'..?
[ Slettet bruker ] siterer The shaking of the foundations av Paul Tillich
20:43, 26. august 2018 Ingen har det som favoritt.
"Vitenskapens største seier var makten den gav Mennesket
til å tilintetgjøre seg selv og sin verden."
..at "himlene skal forgå med et tordnende drønn, og
himmellegemene skal oppløses i glødende hete, også jorden
og dens verk skal brennes opp".
Ikke lenger bare visjon, det er blitt fysikk.
"Jordens grunnvoller ryster": Profetenes visjoner er blitt
virkelig fysisk mulighet, og kan bli historisk realitet. ..
for tilintetgjørelsens skyld har mennesket lagt sin hånd på
dypets krefter; ved tanke og arbeid åpenbart dem, lagt dem
åpne. Deri ligger årsaken til at jordens grunnvoller ryster
og skjelver i vår tid.
..ingen profet liker å si hva han må si, og ingen av de
vitenskapsmenn som var med på den gruelige oppdagelsen, likte
å si det som han måtte si. Men han kunne ikke annet enn å
tale .. for å fortelle denne generasjonen det som profetene
hadde varslet sin generasjon: .. jord og mennesker, trær og
dyr er truet av katastrofe.
En fryktelig angst uttrykker seg gjennom disse menneskers ord.
..Vi hadde glemt vår viten om grunnvollenes rystelse.
Mer enn noe annet var det naturvitenskapen som hadde fått oss
til å glemme den.
Det ble til vitenskap, ikke for kunnskapens egen skyld, men
snarere vitenskap som skjult avgudsdyrkelse,
for å overbevise oss i troen .. på at Gudsriket skulle bli
opprettet ved vår hånd.
Falske profeter, kalte Jeremias dem som kunngjorde denne
avgudsdyrkelsen -- de som skrek "Fremskritt, uendelig
fremskritt! Fred, universell fred! Lykke, lykke for alle!"
Og hva har skjedd? Samme vitenskap .. taler idag slik som
fortidens sanne profeter -- ikke om fremskritt og fred,
men om sammenbrudd, dommedag, tilbakevenden til kaos.
På denne måten soner vitenskapen for det hedenske misbruk
den har lånt seg ut til i århundrer .. vi ble kastet ut i
en avgrunn av uvitenhet om de få ting som virkelig betyr noe.
Men vitenskapen .. har i det minste pekt på én fundamental
sannhet: at "fjellene kan vike og åsene bli rokket", at
"jorden skal falle for aldri mere å reise seg" .
..Job måtte tie da Herren talte til ham ut av stormværet
og sa: "Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si fra hvis
du vet det!" - men våre falske stemmer fortsetter:
"Kanskje vi kan svare hvor Job ikke kunne. Har ikke våre
vitenskapelige oppdagelser avslørt mysteriene, ved de måter
jorden ble grunnlagt på?" .. men mennesket er ikke Gud, og
hver gang det har villet være lik Gud, er det blitt hånet og
bragt til selvutslettelse og fortvilelse.
Når mennesket i selvtilfredshet har slått seg til ro med sine
kulturskapende evner og sin tekniske utvikling, med sine
politiske institusjoner eller religiøse systemer,
da er det allerede utsatt for oppløsning og kaos;
alle grunnvollene for menneskets personlige, naturlige og
kulturelle liv er blitt rystet.
Så lenge der har vært menneskelig historie, er det dette som
har skjedd;
i vår tid har det skjedd i større målestokk enn noensinne
tidligere.
Menneskets påstand om å være lik Gud er blitt tilbakevist
nok en gang.
Ikke én grunnvoll for livet i vår sivilisasjon har unnsluppet
rystelsen.
Når vi leser profetene, kunne vi lett forestille oss at vi
leste rapporter fra øyenvitner til Warszawa, Hiroshima, Berlin.
Esaias sier: "Se, Herren tømmer jorden og legger den øde;
han omskifter dens skikkelse og adspreder dens beboere ...
Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres ;
for Herren har talt dette ord.
Jorden sørger og visner bort; jorderiket sykner og visner ;
de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort :
Jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har
krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
Derfor fortærer forbannelse jorden,
de som bor på den, må bøte."
Hvert ord av disse beskriver hva Europas og Asias folk har
erfart. De opprinnelige og vesentligste av livets grunnvoller
er blitt rystet .. ødeleggelsene kunne vi ikke engang ha
forestilt oss, om vi ikke har opplevd dette. Knapt kan vi tro at
vi selv kunne bli bytte for slik ødeleggelse.
Og dog ser jeg amerikanske soldater gå omkring i ruinene av
disse byene, mens de tenker på sitt eget land og i visjonær
klarhet ser dommen over dets byer og land. Det finnes soldater
som er blitt profeter, og deres budskap avviker ikke meget fra
de gamle hebraiske profeters budskap: Grunnvollene rystes.
For den profetiske ånd har ikke forsvunnet fra jorden.
Gjennom årtier før verdenskrigene dømte mennesker den europeiske
sivilisasjon og forutsa dens undergang i tale og på trykk.
..der er slike mennesker blant oss. .. de har en usynlig og
nesten ufeilbar følenerve i sine sjeler; de sitter med en
uimotståelig trang til å uttale hva de har registrert,
kan hende mot sin egen vilje.
( . . . )
sit. fra 'Grunnvollene rystes' av Paul Tillich, utgitt på norsk
1975 hos 'Land og kirke', ISBN 8205085153
og kan leses hos nb.no -->
Sist sett
