Jeg skjønte det :-)
Enig i det med tittelen. Nei, det er ikke en mager, men en veldig stor trøst å finne i bøker, både å vente på dem og lese dem, det har jeg nok mange med meg på.
"Samvittighet?" Han rettet seg opp i stolen. "Min erfaring er at det fenomenet er oppløselig i privilegier, alkohol og troen på egen storhet, advokat Foyn."
Den sanne helt morer seg ganske alene.
Noen ganger er det bare klin umulig å lese. Som om øynene ikke fester seg ordentlig til ordene. Samme siden opp igjen tre ganger: allikevel har jeg ikke fått med meg det døyt. Mens andre ganger er det det eneste jeg får til. Pang så har jeg lest femti sider, liksom hva setningene beskriver er det eneste virkelige, det eneste jeg er i stand til å forstå her i verden.
Et menneske kan bare leve rolig og avslappet med det som det aksepterer som sant –– i motsatt fall trenger det all mulig styrke for å benekte det angivelig usanne, som jo likevel eksisterer.
Ironi er avstand, det motsatte av innlevelse og nærvær.
Enhver som sier at han vet akkurat hvordan andre har det er et fjols.
Hver gang Ter leste en bok, sjelden –– rev han av side etter side og kastet dem. Så kom jeg hjem dit hvor vinduene alltid var åpne eller knuste og værelset virvlet av boksider, som duene utenfor Safeway.
De færreste amerikanske kvinner er komfortable med å ha tjenere. De vet ikke hva de skal ta seg til mens du er der. Mrs. Burke gjør sånt som å dobbeltsjekke listen over hvem som skal få julekort og stryke fjorårets innpakningspapir. I august.
Jeg har også sansen for han. Kjenner at jeg må ha litt mer ro før jeg gyver løs på den, men gleder meg allerede. Hva tror du tittelen henspeiler på?
Hvordan liker du den nye til Paul Auster?
Ja, jeg likte den, samtidig som jeg ikke husker mye fra den, ikke forfatteren/oversetteren sin skyld. Allikevel – les den på engelsk :)
Jeg hadde lest et eller annet sted, at dersom du vil at andre skal legge merke til det du sier, skal du ikke heve stemmen, men senke den.
De store naturer søkte alltid smerten. Og hvis den ikke var der fremtvang de den, instinktmessig vidende at bare i den kunde de utfolde sig.
Finnes det noe mer overbevisende enn en sekundviser? Likevel skal bare den minste nytelse eller smerte til for å lære oss tidens tilpasningsevne. Noen følelser øker den, andre saktner den.
Du har nok litt rett, men jeg stritter imot utviklingen og "beskytter meg" ved å styre unna sosiale medier ol.
Jeg tenkte umiddelbart på det engelske uttrykket: "to be full of oneself." Kanskje en Ibsensk gjendiktning av det? Peer er definitivt "full of himself" eller husker jeg feil?
I min Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok står det:
hovre -et: ing, stå stille over bakken. [eng. hover jf. hovercraft]
Hvorfor ikke låne Henrik Ibsens skrifter 5 + Kommentarbindet