Jeg kjempet for Allah var den eneste jeg greide å finne til salgs på nettet.
En nydelig bok om skilsmisse og tap, barnefordeling og morsrollen.
Mer på bloggen min Betraktninger
Jeg støtter Linnea67 i hennes anmeldelse, og hun sier det så godt at jeg ikke har mye å tilføye. Tordis Ørjasæter skriver samfunnsengasjert, klokt og ærlig. Hun sier om sin egen bok:
Vi ser oss i speilet: rynker og grå hår er beviset på at vi har levet. Det er i grunnen dette I hodet på en gammel dame handler om.
Vi har liksom ein fugl i oss alle saman når vi kjenner etter. Eg kjenner korleis din fugl og min fugl lettar og sviv ikring her no, og set seg ned her og der, og likar seg.
[Tarjei Vesaas]
I vest vandrer havet
sørover mot seg selv,
slik vi vandrer mot oss selv
for hvert år vi går fra oss selv.
[Kolbein Falkeid]
Medan vi läser böckerna
läser böckerna oss.
Kan böckerna läsa människor?
Det kan de förstås!
Hur skulle de annars veta
allting om oss?
[Lennart Hellsing]
"Det finnes jo så mange barn i verden som har det vondt, og i virkeligheten kan jeg ikke hjelpe så mange, men det gir meg en viss tilfredsstillelse det der å få ta vare på dem om nettene i det minste, selv om det bare er i fantasien," sa hun [Astrid Lindgren] en sen kveld til vennen og biografen Margareta Strömstedt.
Young people who dismissed the elderly overlooked one important thing. The older you were, the less you cared. That was the one, great, liberating thing about old age.
"Briks" er den danske varianten og stammer fra den gamle tyske formen, mens "brisk" er, slik jeg forstår det, den norske formen. Begge to er likestilte i min Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok.
Du finner diktet Vargspor i diktsamlingen Kom sol på alle mine berg. Gyldendal 1978.
Du har gjort meg nysgjerrig på Bringsværd tidligere, men så ble han borte for meg. Jeg har latt meg lokke jeg også, og var så heldig å kunne laste ned boka direkte fra bibliotekets ebok-utlån. De første sidene har fått en sliten sjel til å humre og kose seg. Herlig!
Jeg kom ganske kjapt på kant med boka og forfatteren, og ga den ikke så veldig mye av min tid og energi. Livet har nok å by på, så det å la meg irritere i bøkenes verden velger jeg bort pr i dag.
Det kan være en tålmodighetsprøve å finne igjen gamle tråder her inne. Jeg holdt på å gi opp når jeg fikk frem ca. 760 forslag på mitt: "visste du?", men tråden dukka opp etter hvert.
Visste du at hovedstaden vår egentlig het Opslo? Jeg lurer på om noen vet opprinnelsen til navnet? Personlig liker jeg Christiania best, men man ville vel ikke beholde det danske kongenavnet på hovedstaden.
Navnet Opslo dukket opp nå i Kongefrykt av Kurt Aust. En i en serie av historiske romaner som jeg setter veldig høyt, har faktisk spart på disse lenge. Kurt Aust er dansken som gjorde nordmann av seg, mens vi nettopp har lest en roman av nordmannen (Kim Leine) som gjorde danske av seg. Kurt Aust flyttet til Norge som 30-åring og ble her. Språket og historiene hans, er etter min mening vanskelig å beskrive. Når jeg setter meg ned med boka, faller det en helt spesiell ro over meg, og sånn har det vært siden den første jeg leste, selv om den ikke er hans beste. Håper flere kan får øynene opp for Kurt Aust, det fortjener han virkelig.
Siden jeg la litt opp til diskusjonen rundt Leines oversettelse fra dansk til norsk, så vil jeg gjerne legge til at jeg har lest to av hans samtidsromaner, og etter min mening behersker han det norske språket mer enn godt nok. En historisk roman hvor det danske og norske språket glir over i hverandre er noe annet. Jeg får også en følelse av at han overdriver litt i den norske utgaven, at han trenger å bevise noe ... ?
Jeg lastet ned og leste den svenske versjonen for noen år siden og har gjenlest litt i den, lest deler av den norske oversettelsen og litt i den danske. Av en eller annen grunn likte jeg den svenske best. Kanskje oversetteren har funnet en måte å tone ned en del av det "grove snakket" uten at jeg føler at noe har gått tapt
Jeg ble nysgjerrig og har gått tilbake og lest deler om igjen. Tragisk nok hadde både Bertel, Lydia (enken) og hennes døde datter Milka den samme faren. Misjonær Oxbøl, kalt gamlepresten og horebokken. Jeg tror det er datteren til Lydia som er gravlagt sammen med moren og Morten Falck.
Men för all del, jag kanske övertolkar; rött vin får tankarna att dansa i en traumatiserad hjärna.
Med skrivandet syr man fast sig i verkligheten och verkligheten i sig,
Sorg äter minne, har jag läst någonstans, förmodlingen hos Sebald, och det är hursomhelst en riktig iakttagelse.
för en gångs skull ska jag inte låta den andres oförsonade gärningar drabba mig, för det är just detta som det alltid varit frågan om. Skuld och skam smittar.
Jag lämnade Stockholm ungefär sju månader efter att min fru och dotter försvunnit.
Eugen Kallmanns ögon av Håkan Nesser.