Å passe inn i et lite sted er ikke lett.

Liten familie
Lauren lever som andre jenter, bortsett fra at hun mangler sin mor. Hun er ti år og lever alene sammen med faren og deres hund. Moren hennes forsvant da hun var liten, og ingen vet hvor hun er blitt av. Faren hans nekter å snakke om det etter alle disse årene for sorgen er like stor. Han jobber og tar seg av Lauren, og det er dager han ikke kommer seg opp av sengen. De bor i en liten, isolert bygd i Skottland. Det er også et sted hvor folk snakker og sladder ofte oppstår, og hun og faren er litt utsatt for det, men lar seg ikke borthefte med det. De lever livet sitt som vanlig. På skolen blir hun kraftig ertet av de andre jentene, men heldigvis har hun Billy som er hennes beste venn, og hun er venn med en tenåringsjente som hun henger med når venninnen ikke er på skole i Edinburgh.

En kveld kjører hun og faren hennes nesten ned en kvinne som kommer i veien. Hun har steinansikt, sier ikke noe og er lettkledd. De tar henne med seg hjem og neste morgen er hun borte. Faren hennes forstår ikke hva Lauren snakker om når hun nevner det. Han selv har glemt hendelsen, men det har ikke hun. Senere viser det seg at flere ser denne kvinnen ved skogkanten, som så forsvinner, og like etterpå husker de henne ikke, som om de får et slags hukommelsestap. Det er bare Lauren som husker henne. Hvem er denne kvinnen og hvor hører hun til?

Mer sentimentalt enn skremmende
Det var på grunn av baksideteksten at jeg ville lese boka og bestilte den. Også ville jeg bli litt flinkere til å lese moderne horror. Foretrekker eldre horror, men prøver å holde meg litt oppdatert også. På baksideteksten står det ikke noe om hvor gammel Lauren er, så trodde hun var litt eldre, i tenårene eller noe, og hadde forventet meg en voksnere horror, siden det faktisk er horror for voksne. Men både skrivestilen og handlingen var noe barnslig. Noen uhyggelige scener oppstår, men det blir for mye om sentimentalitet og familiebånd, noe som er forståelig med tanke på at moren hennes forlot henne da hun var liten, og hun ble aldri kjent med moren sin. Likevel håpet jeg på noe mørkere og uhyggeligere enn dette. I denne boka er det litt vel mye om følelser. Det er også spesielt at en tiåring er interessert i tarotkort. Noe av det blir ikke helt troverdig.

Likte at settingen er i et lite og isolert sted i Skottland som kan virke noe klaustrofobisk. Der alle vet det meste om hverandre, men dessverre blir resten av handlingen veldig forutsigbar og kjedelig i lengden. Den mangler både uhygge, stemning og undertoner. Spenningen uteblir i store deler, også, og synes dette kunne ha passet bedre som en novelle enn en bok for det blir fort mye av det samme. Syntes mange av karakterene ble noe anonyme og gråaktige. Man blir ikke helt ordentlig kjent med dem.

Spennende konsept, men tørt og kjedelig utført.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mer av Lisa Jewell, takk.

Hvert skritt du tar var helt ukjent for meg. Den kom jeg tilfeldigvis over i en dagligvarebutikk, og det skal jo ikke mye til for å friste meg. Hadde hørt om forfatteren så vidt før. Ironisk har jeg en ulest bok av henne liggende, som heter Så var hun borte. Men dette ga mersmak, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese Så var hun borte snart, for jeg likte Jewells skrivemåte veldig godt. Den er lett, engasjerende og mystisk. Det er ikke akkurat en ren krimbok da det består bare en liten del av boka. Man får vite at noen er blitt drept, men får ikke vite hvem som er drept eller hvordan det skjedde. Avbruddsvis i handlingen, er det to politifolk som avhører forskjellige vitner underveis.

Fra uskyldig forelskelse til noe mer?
Jewell har skrevet en bok om uskyldig forelskelse, om lengsler og begjær uten at det blir overdrevet eller tilgjort. Hun beskriver den ene sære karakteren etter den andre, som ironisk nok befinner seg i samme område. Joey er den nyeste i området. Etter å ha jobbet i utlandet i det siste, og nygift med sin mann hun bare har kjent i noen måneder, kommer hun tilbake til England uten bosted. Men hun og mannen får tilbud av broren hennes om å bo sammen med ham og hans kone inntil videre. Joey og mannen går med på det. De takker ja til å bo der til de får råd til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor i samme strøket. Han er områdets nye rektor, og han har et godt rykte på seg. Han har jobbet ved mange forskjellige skoler og reddet dem fra nedleggelse. Han er en slags lokalhelt og kvinner forelsker seg lett i ham, selv om han er gift og har en sønn. Sønnen hans er en enstøing som ofte sitter på rommet og spionerer på dem i gata, og dokumenterer det han observerer. Vi blir også kjent med Jenna som er bekymret for sin bestevenninne som er forelsket i denne rektoren. Selv er hun skeptisk til ham av en eller annen grunn. Samtidig har hun sin mor å ta seg av. Hun er ofte ute i gaten og observerer og dikter opp ting som ikke er der. Selv om det er mye ansvar for Jenna, vil hun at moren hennes skal bo hjemme. Så her er det mange spennende karakterer å lese om.

Selve krimsaken er dessverre altfor lett å gjette seg frem til og det er ikke det som er drivet i boka. Det er karakterene som løfter opp boka. De er på en måte eksentriske på hver sin måte, og man vil bare vite mer om dem, for livene deres er fascinerende å lese om. Selv om krimsaken er noe skuffende og lettvint, er det noe med slutten i boka som gjør det hele mer fiffig, da noe fra noens fortid dukker opp. Det er litt smart og underholdende gjort.

Engasjerende lesing
En svært underholdende og spennende krimbok blandet med litt thriller. Den er lett å engasjere seg og leve seg inn i. Den minst likte karakteren var Joey. Hun var temmelig kjedelig og anonym til å være en hovedperson. Syntes mange av bikarakterene hadde mye mer å bidra med. Joey ble litt blass i mengden. Likte godt blandingen av eksektriske karakterer og noen mørke vendinger handlingen tar. Forvent ikke at dette er kvalitetskrim, men heller en lett og interessant bok med spenning og intriger, som man fort blir dratt inn i.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å lese om atferd er interessant.

Spesielt når det gjelder psykopati. Har lest en del om det på Internett og sett en del videoer om det på YouTube, men føler ofte at det blir noe useriøst og overdrevent over det. Men i denne boka blir det tatt opp på en mer saklig og ærlig måte. Man trenger ikke å overdrive alt.

Noen raske kjennetegn angående psykopater
Noen få av mange kjennetegn på psykopater er at de har ingen form for empati, og de er villige til å gjøre alt for å få viljen sin. Å såre andre bryr de seg ikke noe om. Får de ikke hva de vil ha, går de til et annet offer, og kan være veldig utspekulerte når det gjelder å manipulere andre. De bryr seg ikke noe om hvilken relasjon de har til offeret - om de er i familie eller ikke. De bryr seg ikke så lenge de får det de er ute etter. Det eneste gode rådet er å komme seg vekk fra dem, samme hvor mye de betyr for deg, men er det mulig?

Som i Omgitt av idioter: Hvordan forstå dem det ikke går an å forstå, bruker han også denne gang Disa - modellen. Man trenger ikke å lese hans forrige bok for å forstå den modellen, for han gir en kort og grei repetisjon av den også i denne boka. Disa - modellen er personligheter som blir delt opp i fire farger: rød, gul, grønn og blå, og disse ulike fargene har forskjellige kjennetegn. Ikke alle passer inn i Disa - modellen, men mer om det i boka, slik at jeg ikke avslører alt ...

Spennende og lærerik ved hjelp av en bestemt modell
Ved bruk av Disa - modellen beskriver han psykopater og ofre veldig godt i hver enkelt fargegrupperinger. Hvem som kanskje blir mest utsatt for psykopater og hvem som er de mest sårbare. Erikson gir oss også mange eksempler på forskjellige ubehagelige situasjoner psykopater kan utsette ofre på, hvordan de tenker og utfordrer andre. Han gir også mange eksempler på forskjellige hersketeknikker og hvordan man eventuelt kan svare på det. Han nevner også om en ubehagelige episode om hvordan han selv ble utsatt for psykopat, og hvordan det gikk utover andre han kjente.

Om Omgitt av psykopater er til nytte eller ikke, kan jeg ikke svare på. Det for hver enkelt å avgjøre. Uansett er det en god bok om et spennende tema. Det eneste jeg vil trekke ned på at det blir mye bruk av partnere og sjefer. Det er ikke alle som har romantisk partner og det er heller ikke alle som har en jobb, men man kan jo gjøre om situasjone til andre lignende situasjoner som er mer relevant til seg selv. Det var også noe kjedelig å lese om Disa - modellen på nytt, spesielt hvis man har lest hans forrige bok og husker det meste av det, men greit med en oppfriskning likevel. Det er også imponerende hvordan han klarer å holde tunga rett i munnen gjennom hele boka med disse fargegrupperingene. Alt i alt, spennende lesestoff om et fascinerende tema.

Synes Erikson ga et fint eksempel på hvordan man skal være når man møter nye mennesker: Vær like varsom som når man kjører bil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Anbefales for de som har en forkjærlighet for bikarakterer som er merkverdige skruer.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne var helt nydelig å lese! God flyt i handling og dialoger. Klarte ikke å legge den ned for å hente meg kaffe en gang! Helt oppslukt! Gratulerer til Kristin med sin 3. serie og hennes beste, tror jeg, kanskje. I hvert fall om jeg skal sammenligne førstebøkene i hver serie.

Vi blir godt kjent med miljø og karakterer tidlig i boka, noe jeg liker godt for persongalleriet er ikke lite. Eivor, Kari og Judith er seriens hovedkarakterer, man blir også godt kjent med bikarakterene. Eivor og Judith er seriens flinke piker, så blir spennende å se hva de utvikler seg til. Prologen lover i hvert fall at mye skjer. Kari er nok litt mer stri enn de andre to, men vennskapet står sterkt hos damene.
Bakteppet er 2. verdenskrig, men som Kristin skriver handler denne om hvor langt man er villig til å gå for å kjempe for det man har kjært, og hva man er villig til å ofre for både sin egen og sine kjæres sikkerhet.

Jeg gleder meg som bare det til å følge denne videre! Det er lenge siden jeg har kjent at en serie har engasjert meg så mye at jeg har lyst til å lese den mens den pågår i stedet for å samle den opp. Glad jeg kan legge de klamme fingrene mine på bok 3 om 2 dager, i mens har jeg bok 2 å kose meg med, men nå skal kaffen brygges på forhånd.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Even a feeble-minded man wants to be like other men.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

En av de beste seriene jeg har lest og en av få jeg håper kunne blitt TV-serie!
Det er skrevet mye om 2. verdenskrig, men få som klarer å skrive det så hjerteskjærende som Eva Stensrud. Jeg har hatt fornøyelsen og grøssningene av å være flue på veggen i alle settinger. Jeg har blitt så enormt glad i familien Berg Olsen, så det er trist at siste side er lest.

Det skrives om en dyster tid av Norges historien, men likevel fylles den med lun humor, og tidvis småfrekke kommentarer. Den skiller seg ut, da den er litt råere i handling enn mange andre serier, og karakterene involveres dypt i motstandsarbeid. Jeg liker godt at det er framstilt rått og realistisk, det er en del av fortiden vi aldri må glemme. Men det er også en historie om kamp, håp og aldri å gi opp.
Alle bøkene hadde veldig driv og hele serien står til terningkast 5, for denne serien har alt en romanserie bør ha: Kjærlighet, drama, kamp, håp og tro, samt sterke karakterer og et velskrevet miljø. Karakterene har noe som driver de, og det gjør storyen meget spennende.
Det eneste som er synd, er at denne kunne vært dobbelt så lang.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her har Beckett virkelig lekt seg med ord og form. Store norske leksikon bruker ordet språkmystikk i sin omtale, det synes jeg er et ord som passer svært godt. Morsomt språk-eksperiment.
Imponert over oversetteren!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Alltid prøvd. Alltid feilet. Spiller ingen rolle. Prøv igjen. Feil igjen. Feil bedre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Opprådd for ikkehvordan videre. Hvor lenge? Hvor lenge opprådd før videre på et vis? Nok en gang videre på et vis. Alt tapt når ikkehvordan videre. Tiden tapt når ikkehvordan videre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Stabber videre på stedet hvil. Hvilke som helst ville dugd like dårlig. Nesten hvilke som helst. Nesten like dårlig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Uklarheten. Tomrommet. Alt alltid svakt tyngende. Verre forgjeves. Enda verre forgjeves. Ikke noe mindre enn når annet enn slett alt alltid svakt tyngende. Gnål.

Gnål må forsvinne. Mindre ikke godt nok. Verre ikke godt nok. Bare ett godt nok. Forsvunnet. Forsvunnet for godt. Til da gnål videre. Alt gnål videre. Må forsvinne.

Alt unntatt tomrom. Nei. Også tomrom. Uforverrelige tomrom. Aldri mindre. Aldri mer. Aldri siden først sagt aldri usagt aldri verre sagt aldri mer gnål må forsvinne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vit minst mulig. Vite ingenting umulig. Å forlange for mye. Høyst bare minst mulig. Bare høyst minst mulig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundMarit HøvdeIreneleserFiolingar hAnette Christin MjøsJ FHarald KTine SundalPer LundKaramasov11RufsetufsaInge KnoffAkima MontgomeryJane Foss HaugenJulie StensethSigrid NygaardHarald AndersenBjørg L.Synnøve H HoelAgneslillianerKarin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard Holvikmay britt FagertveitNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHannesomniferumTonje-Elisabeth StørkersenTralte