Bokelskere.no

Igår: Visuell ordbok, spansk-norsk (genial oppfinnelse!) Shantaram - Roberts Vindens Skygge og Engelens Spill - Zafón

Idag: Latin for begynnere - Uri og Østmoe (elsker å finne ords opprinnelse, så gleder meg som en unge til å lese denne!)

Dette blir jammen en fin boksommer! :)

Helt enig! Den var bare full av klisjeer og tåpeligheter. Første boka jeg ikke har klart å lese ferdig! Det virker som om forfatteren har skrevet den som oppgave, etter malen de fikk utdelt på skrivekurset. Og malen sa: "Utbroder! Utbroder! Historien er ikke så viktig!" Aaarg!

Interessant debatt!

Jeg liker det du sier om "alle kampane som har blitt kjempa" og om hvordan vi forvalter friheten. Det slo meg da jeg stod og så på 17.mai-toget i år, og gamle krigsveteraner kom forbi. Jeg var muligens veldig patriotisk i øyeblikket, men jeg tenkte "vi har det så utrolig godt, fordi disse mennene sa seg villige til å kjempe for det!"

Vi lever jo i et land hvor vi er så heldige at kvinnekampen er tatt, klassekampen unnagjort, arbeidernes rettigheter sikret, og hvor vi har levd i fred i over 60 år. Oljen har gitt oss rikdom, og internasjonalt fredsarbeid og gode idrettsprestasjoner har vært med å gi oss selvtillit som nasjon i den store verden. Vi lever i grunnen i harmoni med tilværelsen. Det som opptar oss mest er saker som barnehageplass til alle, bedre eldreomsorg, økt rusvern og bedre integrering av innvandrere. Nå er jo dette svært viktige saker for det norske samfunn, men det er kanskje ikke like spennende å skrive om?

Individsamfunnet vi lever i får oss til å skue innover, og indre konflikter opptar oss mer enn ytre. Og denne navlebeskuelsen, som det kalles så fint, er kanskje også symptomatisk når det gjelder norsk litteratur for tiden? Lite samfunnskritikk (fordi levekårene i grunnen er ganske bra), og mer individets sjelsliv og hverdagslige opplevelser? Er det rett og slett for mange hverdager i norsk litteratur for tiden? Jeg undres..

Enhver som har lest "La meg synge deg stille sanger" kan nok skrive under på den..

Det er helt sant. Jeg har hatt flere lange opphold i land som Mexico, Cuba og Nicaragua, og å lese norske nettaviser (spesielt) når man er der, er rett og slett flaut. Og når man kommer hjem og går i butikken og ser at forsidene til landets to største aviser faktisk ikke har en eneste nyhetssak på forsiden, så blir man flau igjen.

Det virker som om avisene hele tiden må konstruere saker ved å sette pekefingeren på noe som burde vært bedre i det norske samfunn, for så å få kommentar fra opposisjonen, for så å få en motkommentar fra regjeringen, og dermed er diskusjonen i gang, og de har noe å skrive om i mange dager. Man kan jo bli ganske sprø av å lese hjemlige saker som er blåst fullstendig ut av proposjon, når man leiter etter de faktiske nyhetssakene (som er i klart mindretall!).

Etter å ha vært hjemme en stund, derimot, faller man tilbake i sitt vante mønster, og man legger ikke like godt merke til at hele VG er full av trivielle saker som Skal vi danse og Farmen. Og det er vel mest dette som gjør meg bekymret, hvor lett det er å venne seg til å bli bombandert med sladder og kjendisstoff, presentert som nyheter.

Så for å svare på hovedinnlegget her, så kan man jo si at: JA, vi har det alt for godt i Norge. Og JA, litteraturen preges av det. Det som opptar en, skriver en om.

Dette har vært mine største leseropplevelser, og altså de beste bøkene jeg har lest til nå. Men så er jeg to kapitler inn i Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug for øyeblikket, så det kan nok hende listen må modereres om ikke lenge. I såfall går Beatles ut. Ikke fordi den er dårligst, men fordi den er så uheldig å være ei veldig god bok i litt bedre bøkers selskap :)

• Harry Potter-serien - J. K. Rowling
• Dance on my Grave - Aidan Quinn
• Åndenes hus - Isabel Allende
• Keiseren-serien - Conn Iggulden
• Beatles - Lars Saabye Christensen

Det er jeg enig med deg i! Jacobsenbøkene gikk unna i en fei, jeg blei fullstendig oppslukt i handlingene. Og Nygårdshaug leser jeg nå, og sidene bare fyker unna!

For meg så vil godt språk si at jeg leser og leser, og er helt oppslukt. Jeg glemmer tid og sted og rom, og løper gjennom jungelen et sted i Latin-Amerika, smyger meg gjennom bakgatene i Barcelona, eller kjenner sola varme og hører vannet skvulpe mot berget ute på en av øyene i Oslofjorden (så kan du gjette hvilke bøker jeg har lest i det siste ;).

Men når jeg leser bøker med dårlig språk stopper jeg stadig opp og leser setninger om igjen (hvis jeg ikke har skjønt hva forfatteren har ment), henger meg opp i at de samme adjektivene blir brukt til å beskrive alle ting (dårlig variasjon!), og elendige klisjeer som er så utslitte at jeg blir psykisk kvalm. Historien i slike bøker kan veie opp for det dårlige språket, slik som i Morgen i Jenin. Men dersom historien er usaklig tynn i tillegg, da leser jeg ikke den boka ferdig (La meg synge deg stille sanger - huff).

Jeg skulle akkurat til å nevne Twilight som eksempel på bøker med dårlig språk, men der kom du meg i forkjøpet, gitt ;)

Det som irriterte meg mest var den dårlige variasjonen av språket! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg leste "she grinned" i disse bøkene! Holdt på å klikke til slutt! Jeg leste dem riktignok ferdig, for historien fenget meg, men jeg kommer ikke til å lese flere bøker av henne.

Jeg liker for øvrig å sette Twilight og Harry Potter opp mot hverandre som eksempler på dårlig og godt språk. Harry Potterbøkene syns jeg er meget godt skrevet, med flyt i språket, variasjon i ordvalg og gode setninger. I tillegg liker jeg at Rowling unngår slitne klisjeer og dårlige metaforer (som Twilight har aaaltfor mye av).

(Aidan Chambers har forøvrig gitt meg en av mine beste reiser gjennom en bok - nydelige Dance on My Grave!)

You must be the change you wish to see in the world. - Mahatma Gandhi

It takes a fool to remain sane, en fantastisk sang av det svenske bandet The Ark ;)

Jeg sier meg enig med bai over her, om Jane Austen sine kvinnelige karakterer. Jeg vil også nevne Charlotte Brontës Jane Eyre, en karakter jeg finner meget interessant. Hun er ikke særlig pen, er fattig, strengt religiøst oppdratt, kjemper for sine kvinnerettigheter, og også mot det erkebritiske klasseskillet. Hun går i mot "sunn fornuft", og står for sine meninger. En litt annen type kvinne enn den man finner i mange andre bøker? Men den faller kanskje litt utenfor tidsperioden din?

Tøff er hun, men ville ikke akkurat kalt en bedrukken, arbeidsledig, økonomisk uforsvarlig ung dame som fyller livet med sjokolade, one night stands og tequila for en rollemodell. Kanskje spesielt ikke for barn.

Bare hyggelig :) Det er forresten godt mulig at ditt lokale bibliotek har dem! Det var der jeg hadde mitt magiske møte med de seks søsknene i hvertfall ;)

Det høres veldig givende ut også :) Takk for svar, skal ta kontakt med kommunen min! Takk også for inspirasjon til å gjøre noe for noen som trenger det så veldig!

Så gøy! Et meget godt valg ;) Jeg gleder meg veldig til å lese disse bøkene igjen, og jeg leser sjelden bøker flere ganger (vil beholde magien fra første gangen ;). Men disse bøkene er bare alt for gode til å bare bli lest en gang ;)

Det hørtes veldig spennende og givende ut å være hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere! Hvordan gikk du fram for å bli det? Jeg har tidligere jobbet som lærer ved en skole med norskopplæring for barn og ungdom, og møtte mange enslige mindreårige asylsøkere. Skjebnene deres er fortsatt med meg i tankene og hjertet.

Kan det være serien Seks Søsken av Joan L Nixon? http://bokelskere.no/Solrik/boksamling/766280/ Handler om 6 søsken som flykter fra Irland, og som havner i forskjellige fosterfamilier i USA under borgerkrigen. Det er rundt 6 bøker, som forteller om hvor barna ender opp og hvilken skjebne de får. Jeg leste disse bøkene som 11-12 åring selv, og likte dem veldig godt :)

Jeg vil anbefale Conn Igguldens serie Keiseren. Det er fire bøker som er basert på Julius Cæsars liv. Meget spennende lesing!

Hehe litt ;) Nei, har ikke fått lest boka enda, dessverre. Den ligger på nattbordet, men spørs om den hopper øverst i køen nå som du sier at boka var bedre enn filmen! For jeg likte filmen veldig godt :)

Den som elsker noe annet av Karin Fossum. Denne krøp under huden på meg, og blei der. Grusom, fascinerende og spennende lesning. Fossum på sitt beste.