Bokelskere.no

Hvis noen hadde kommet inn og tatt en titt og sett en masse menn som stirret på en blank tv skjerm, og et femti år gammelt kvinnfolk som hylte og skreik bak ryggen på dem om disiplin og ro og orden og konsekvenser, så måtte vedkommende ha trodd at hele gjengen var splitter pine gal.

Og han tenker det er best å se tida an og vente før han foretar noe utspill. Det er en god regel for en dyktig spiller - å se litt på spillet, før du setter deg og ber om kort.

Jeg har sett hvordan hun ( oversykepleieren) stadig blir bedre med åra. Erfaringen har gitt henne styrke og ro, slik at hun nå utøver en sikker makt i alle retninger, ved hjelp av et ledningsnett med tråder ikke tykkere enn hår, og så små at ingen andre enn jeg kan se dem. Jeg ser at hun sitter der nå i sentrum av nettet sitt, som en påpasselig robot, og vokter nettet sitt med en mekanisk innsektspresisjon. Hun veit hele tia hvor alle de forskjellige trådene går og hvilken styrke hun skal sende gjennom hver enkelt tråd for å oppnå den virkningen hun ønsker.

Uansett hvem det er som kommer inn døra, er det alltid en skuffelse. Men det er alltid en mulighet for det motsatte, og hver gang det blir stukket en nøkkel i låsen, spretter alle hodene i været som trukket av tråder.

Dersom et barn under barnevernets omsorg opplever fravær av interesse, omsorg eller behandling og/eller i verste fall overgrep, krenkelser og vold fra voksne, og om barnet ikke har noen å gå til, setter det barnet i en situasjon preget av avmaktsfølelse. Dette vil sannsynligvis være en forlengelse av følelser fra den livssituasjonen barnet kommer fra i utgangspunktet.

Når barn utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt, er psykisk skade alltid et faktum. Dette etterlater seg spor i barnet for resten av livet. Derfor er det så viktig at vi er observante. Det er ikke bare blødninger, blåmerker og andre tegn på fysisk vold som kan indikere mishandling. Om et barn er nedtrykt, spiser lite og ikke har ordentlige klær, må det legges merke til og vekke vår interesse. Og vi må ikke glemme at barn av mange årsaker ( skam, frykt, manglende forståelse) vil skjerme familiene sine og skjule det de blir utsatt for hjemme.

For mange, ikke minst i våre vestlige land, blir barnets omsorgsmessige skuffelser ofte skjult i diagnoser som individualiserer problemene til barnet og øker risikoen for at det får en fremtid som avviker og varig avhengig. Diagnoser og liknende atferdsmessig kategorisering av barn kan bidra til en marginalisering som skjuler omsorgssvikt.

Når måten barnet blir møtt på er avhengig av foreldrenes indre tilstand og i liten grad har å gjøre med hva barnet gjør, og i enda mindre grad med hvordan barnet har det inni seg , vil integreringen av barnets indre og ytre være mangelfull. Egne følelser er underordnet og betyr ingenting - det blir tomt. Når det er tomt og innholdsløst, blir verden skummel og uforutsigbar.

Det er stor forskjell på om barn møter motgang alene, kontra det å ha støtte og beskyttelse fra omsorgspersoner det har tillit til.