Bokelskere.no

Enkelte bøker kan jeg lese flere ganger. 1ste gang jeg leser ei bok, så skummer jeg den. Så må det gå et par måneder før jeg kan ta den igjen og lese den på ordentlig. Og da oppdager jeg plutselig noe nytt i boka. :) Jeg tror jeg er heldig som har det på den måten.

Vi er 2 :) Jeg har også prøvd mange ganger

Historien om Edgar Sawtelle er fantastisk.

James Lee Bruke er undervurdert her inne. :)

Denne leste jeg etter at jeg hadde lest lobotomisten (skrekk og gru). Dette var akkurat det som trengtes for å fortrenge den andre boka.

Dette er en av de ekleste bøker jeg har lest. Det forundrer meg ikke at forfatteren er innom disse ekstreme religiøse miljøene som ødelegger både voksne og barn. Også er det krefter i Norge som frykter muslimene. Forstå det den som kan.

Ein "skikkeleg" romanspion (tenk på James Bond) skal vera litt for god, litt for pen og litt for smart til å vera sann. Peter Wessel er òg ein slik figur, men han har noko alvorleg, melankolsk og tenksamt ved seg i tillegg.
Språket i En norsk spion flyt lett trass i at handlinga er noko kompleks. Boka kan oppfattast som "macho" og full av testosteron, som om ho fyrst og fremst skriven for menn, med alle dei militære omgrepa og detaljerte skildringane av våpen og militært utstyr. Samstundes er boka "feminin" på den måten at ho er så full av kjensler; venskap, kjærleik, sorg, skuldkjensle, moral, forvirring, fortviling.
Miljø-, natur- og kulturskildringane er levande og er prega av at forfattaren er kunnskapsrik og har brukt mykje tid på research. Boka er både underhaldande, tankevekkjande og opplysande, - den einaste innvendinga eg har er at det kanskje vert for flinkt, for belærande, for ambisiøst. Kan hende hadde boka vore enno betre med litt stripping; om noko av dei mange detaljane hadde vore kutta ut.

Hendingane og personane i boka virkar å vera truverdige og stilen er tidvis dokumentarisk. Spenningsnivået er stigande utover i boka - akkurat slik som ein spionroman skal vera.

I går kveld så jeg filmen etter denne boka. Filmen var god den. Og da er garantert boka bedre. For de kan aldri filme alle tanker og små detaljer i ei bok.

Det gule huset av Patricia Falvey. 1 kvinne og 2 menn. Vanskelig å velge,skjønner du :) Men boka var helt grei den. Det var en tøff kvinne so ble beskrevet her. Konflikten mellom England og Irland og starten på IRA, og boka kal være veldig historisk korrekt også.

Kjenner meg vanvittig godt igjen i det du skriver.

Det gule huset. Leste at det var fantastisk at en debut forfatter hadde skrevet så historisk korrekt .Den er fra Irland og dannelsen av IRA. Jeg likte boka veldig godt.

Dei tre unge mennene Tarjei, Trygve og Kristian kjem frå den same bygda og vervar seg samstundes til teneste i Afghanistan. Ingen av dei kjem tilbake i live.

Boka fortel historia til dei tre som vert rivne vekk, om familiane deira og om heimbygda deira. Om oppvekst og kvardagsliv. Om samkjensle, venskap og kjærleik. Om håp og forventningar. Om sorg, tap og frustrasjonar. Alt vert fortalt gjennom fire ulike forteljarstemmer; Tarjei, Jon Olav (nabo), Karin (mor til Tarjei) og Trygve. Vekslinga mellom personane er fin, og forfattaren brukar både bokmål og nynorsk for å streka under dei ulike synsvinklane.

Eg likte veldig godt lydbokversjonen. Det fungerer supert med fire ulike opplesarar for dei forskjellige forteljar-stemmene.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må er ei lita perle av ei bok og anbefalast på det varmaste. Dette er terningkast fem pluss!

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Nok ein gong har Jo Nesbø levert varene; ein fantastisk spennande kriminalroman der dei ulike historiane vert vikla saman - og nøsta opp - på ein smidig og snedig måte.

Eg har prøvd å lesa så sakte som muleg, fordi eg så gjerne ville nyta leseopplevinga, - men Nesbø skriv på ein slik måte at bøkene hans må slukast. Sidevendarfaktoren er nemleg ekstemt høg. Politi har vore med meg overalt. Eg har hatt ho med på jobb slik at eg kunne lesa i lunsjpausen og på bussen til og frå jobb. Ho har vore med meg til sengs, på terrassen, på do, ved kjøkkendisken og i hagen. Når ei bok er så fengslande og fengande at du tek ho med deg overalt og nesten ikkje kan halda ut betyr det full score; terningkast seks.

Handlingane i Politi startar omlag der Gjenferd sluttar, og tek opp att trådane frå den boka. Så om du ikkje har lese absolutt alle Harry Hole-bøkene tidlegare, bør du i alle fall ha lese den føregåande, - rett og slett for å forstå meir av innhaldet.

Innan sjangeren politikrim/spenning er det få, kanskje ingen, som kan måla seg med Jo Nesbø. Dersom du berre skal lesa ei krimbok i sommar; les Politi. Den er perfekt.

Les heile omtalen (som ikkje er heilt spoilerfri) på bloggen min.

Jeg må med det samme innrømme at jeg aldri inviterte noen venner, men jeg var med i flere grupper, som jeg slett ikke husker nå. Jeg likte det bare ikke og kommer nok ikke til å være på " tryneboka" igjen.