Bokelskere.no

Det står at den forventes i salg 1.9. Da regner jeg med den er å få tak i på bibliotek og andre steder til uken :)

Jeg likte den kjempegodt. Det er ikke en bok hvor det hender så mye, eller som er en pageturner i ordets forstand. Men det er likevel noe med boken som virkelig tok meg.

Jeg har lest gjennom innleggene på denne diskusjonstråden, og jeg tenker følgende:

Folk må vel få lov til å spørre om hva som helst ... ? Hvor mye den enkelte har lett eller ikke lett etter relevant litteratur, er vel heller ikke noe andre har noe med å overprøve. Mitt bestemte inntrykk er i alle fall at de interessante diskusjonene på ingen måte drukner i "dumme" forespørsler.

Det er dessuten opp til hver enkelt om man vil engasjere seg i å svare.

Jeg for min del er mer engstelig for at all påpakning om ditt og datt - det være seg at man ikke skal få lov til å starte nye diskusjonstråder, at spørsmålene ikke hører hjemme her (fordi man kan vær så god å gjøre jobben sjæl), at man gir for mange eller for få stjerner - you name it! - skal drepe lysten enkelte har til å delta på dette forumet. Vær litt raus, da! ;-)

Forventet mer etter å ha lest Høytleseren for en stund tilbake, og som jeg synes var helt fantastisk. Denne var intetsigende og ble uengasjerende for mitt vedkommende.Jeg og kom aldri inn i handlingen .Frister ikke å lese mer av denne forfatteren.

Jeg avbryter rett som det er bøker, og har overhode ikke dårlig samvittighet for dette. Kanskje skyldes dette at jeg nesten aldri avbryter bøker som er anerkjent som klassikere eller som meget god litteratur. Den siste boka jeg husker at jeg virkelig slet meg gjennom, og hvor det gikk så sakte, så sakte, var "Donau" av Claudio Magris. Den var for øvrig så eksellent at jeg hadde stor glede av å slite meg gjennom den. ;-) Men når jeg leser en så tung og ikke minst tykk bok, er det viktig at jeg holder på med en annen parallelt. Jeg har nemlig opplevd lange perioder med lesevegring etter at jeg har satt meg fast i en bok uten å komme videre. En bok som utløste en lesevegringperiode på to-tre måneder var "Beleiringen av Lisboa" av Saramago. At på til var jeg midt i flytting og store oppussingsarbeider. Det ble for tungt i en slik periode. Men den boka SKAL jeg ta opp igjen!

Bøker jeg aldri har dårlig samvittighet for å avbryte er bestselgere, hvor jeg tidlig merker at jeg ikke liker språket, historien fenger ikke etc. Noen ganger innser jeg at det også handler om feil timing. Å lese f.eks "Potensgiverne" mellom to tunge, alvorlige bøker ble feil for meg tidligere i sommer. Det skjønte jeg etter svært kort tid. På et annet tidspunkt kan det imidlertid være nettopp en slik lett og morsom bok jeg trenger. I slike tilfeller er det viktig for meg ikke å tvinge meg til å lese videre, for dersom jeg da avbryter på et langt senere tidspunkt, blir boka aldri tatt opp igjen noen sinne. Uten den minste dårlige samvittighet for øvrig. Og hvis jeg i tillegg har noen å gi aktuelle bok til, hvor jeg vet at den blir satt pris på, har jeg heller ikke dårlig samvittighet for å ha brukt penger på den. Noen ganger - når jeg har kjøpt en flunkende ny bok til 3-400 kroner - hender det imidlertid at jeg leser den ferdig i ren trass. Og forbanner meg selv for ikke å ha gjort god nok research før jeg kjøpte det jeg trodde var en perle, men som i realiteten bare var "kiosklitteratur" i pen innpakning ... ;-) Men så opplever jeg også innimellom at jeg gir en for meg fullstendig ukjent forfatter en sjanse, og oppdager at det faktisk ER en perle! Hvilken fryd! Så kanskje man som storleser må innse at det hører med "å kysse noen frosker" for å finne en prins innimellom .... He-he ...

Livet er uansett for kort til å lese dårlige bøker!

Supert altså! Du er en knupp!!!!! ;-)

Så enig, lest den ferdig i dag og jeg har ikke vært til å få kontakt med. For en fantastisk bok og så ulidelig spennende. Fikk Min kusine Rachel og huset ved havet i posten i dag av samme forfatter. Spennende om disse kan måle seg med Rebecca. Ren leselykke med bøker som dette:-)Anbefales:-)

"Ingenting" av Jane Teller er en rimelig outrert barnebok (som kanskje egentlig ikke er en barnebok?). Ellers må det være "Guddommelig sult" av Slavenka Drakulic, som handler om en kvinne som ender opp med å spise sin elsker. Jeg ser at andre har nevnt "American Psycho" nedenfor .... Naturlig at denne blir nevnt her, synes jeg.

Hun kommer med ny bok 5.9 med handling fra det engelske kongehuset. Boka heter den hvite dronningen , se haugenbok.no under kommende bøker:-)

Jeg låner bare ut til de som jeg vet leverer tilbake. Har opplevd at jeg må spørre om å få bøkene tilbake og da er det slutt på min velvilje til å låne ut bøker til vedkommende. Jeg låner også av andre, disse bøkene plasseres for seg og har aldri glemt å levere tilbake. Har med ryddighet og respekt for andres eiendeler å gjøre. En selvfølge å levere tilbake. Har navn i alle bøkene mine, fiffig den formaningen du kom med her:-)Kan ikke misforstås!

Et stort leseeventyr. Snøbarnet er en bok med flere temaer. Det handler om å miste et barn, og om barnløshet. Det er en bok om mennesket mot sterke og ukjente makter, som naturen og det vi ikke kan forklare. Snøbarnet er også en sterk skildring av et ekteskap hvor begge er blitt som fremmede for hverandre, og deres vei til å finne tilbake til det som en gang var godt og fint. Skildringen av Mabel og Jack, og deres forhold til hverandre var noe av det jeg opplevde som følelsesmessig sterkest når jeg leste boken.

Ja, da skal jeg notere meg den, ser den er å få tak i,da er den neste på ønskelista mi, takk og takk:-)

Har bestilt min kusine Rachel og huset ved stranden i dag og gleder meg stort til å lese disse. Er helt oppslukt av Rebecca, blir liksom sugd inn i handlingen og er på Manderley:-) Hun skriver så levende og elsker bøker som gjør at jeg glemmer alt rundt meg. Takk for tilbakemelding:-)

Jeg har blitt hekta på Daphne Du Maurier fordi jeg nå leser Rebecca. Jeg kunne tenkt meg flere bøker av denne forfatteren.Ikke lett hvis en ikke vil lese på engelsk. Surfa litt rundt og dumpa borti en nettside som heter bokbua.no og her var det mange interessante bøker i prisklasse 60,--100,-.Porto kommer i tillegg. Tenkte kanskje det var flere som kunne ha glede av denne nettsiden:-)

FOR en fantastisk bok! Her er min omtale!

Forfatteren Bjørn Westlie vokste opp med en far som sto på feil side under andre verdenskrig. Ikke bare var faren nazist, men han vervet seg at på til i Hitlers krig mot kommunistene. Farens fortid hadde ligget der som en skamplett det ikke ble snakket om, og som førte til at det aldri oppsto et nært far-sønn-forhold mellom dem. I ungdommen førte dette til at han engasjerte seg i politikken så langt fra faren som det overhode var mulig - dvs. i Akp-ml-bevegelsen. I godt voksen alder oppsto det et brudd mellom far og sønn som varte i noen år, inntil faren forsøkte å rekke ut en hånd i håp om å oppnå en slags forsoning. I første omgang sendte han sønnen kassetter, som han hadde snakket inn brev på. Her forsøkte han å forklare så godt det lot seg gjøre hvorfor han hadde tatt ulike valg i løpet av sitt liv.

Etter hvert ble Bjørn Westlie klar for å høre farens historie fra krigen. Uten å dømme faren gjengir han nokså nøkternt det faren forteller at han har vært med på. Om den beinharde elitesoldatskolen, om felttoget mot Ukraina, om Operasjon Barbarossa, om tvilen på Hitler, skuffelsen over manglende støtte hjemmefra, om hva som skjedde med desertørene og dem som nektet å gå videre, skuffelsen over at tyskerne egentlig aldri anerkjente de norske soldatene på lik linje med dem ... Og til slutt om forfrysningene av beina som gjorde at han ønsket å reise hjem til Norge - bare for å ønske seg tilbake til krigen igjen fordi han ble møtt med kalde skuldre over alt. Da Tyskland til slutt kapitulerte og Norge tok et oppgjør med landssvikerne, måtte Petter Westlie sone sin straff.

Under skrivingen av sin fars historie, nages forfatteren av tvil rundt farens beskrivelser. Var faren med på utryddelsen av jødene i Ukraina? Hvilken rolle spilte i det hele tatt de norske soldatene som vervet seg i krigen mot kommunistene? Forfatteren gransker alt han kan komme over av historiske kilder for å kryss-sjekke at farens gjengivelse av det han var med på er korrekt. Men akkurat på dette punktet får han ikke tilfredsstillende svar. Faren er unnvikende, husker ikke, tror ikke at han drepte jøder, mener at det var styrkene som kom bak okkupantene som "ryddet opp" osv. Og kanskje var det slik? Eller kanskje ikke ... En ting er i alle fall sikkert: når det gjelder jødene, sliter han med mye dårlig samvittighet.

Etter å ha sonet sin straff gjenopptok Petter Westlie sitt samliv med kona Agnes, som under krigen var venninne med jødinnen Ruth Maier, som Jan Erik Vold for øvrig har skrevet om i boka "Ruth Maiers dagbok". Ruth Maier ble gasset i hjel i Auschwitz.

Under oppveksten blir Bjørn vitne til en far med sterke rasistiske holdninger og dette er en side ved faren han ganske enkelt ikke kan klare. Underveis i skriveprosessen ender han opp med å erkjenne at han og faren har flere likhetstrekk enn han egentlig liker å tenke på. Bl.a. har de det til felles at de har latt seg tiltrekke av de mest ekstremt ytterliggående politiske partiene som finnes - riktignok på hver sin side, men dog ... Kanskje er han sin fars sønn når det kommer til stykket likevel? Og faren som for lengst har glemt hva det var som egentlig drev ham til å bli nazist - kanskje også for å tekkes sin sønn? - har faktisk mildnet med årene og blitt noe mer smakelig i sine holdninger ...

Jeg tar av meg hatten for Bjørn Westlies prosjekt! Å skrive om noe så følelsesladet som sin egen far og hans nazisme under andre verdenskrig, samtidig som han skriver om far-sønn-forholdet deres, og dette uten verken å bli fordømmende eller for intim, er rett og slett en bragd! Jeg satt som fjetret og hørte meg gjennom hans redegjørelse av sin fars historie, hvor han ikke uten videre tok noe for god fisk uten å sjekke kildene der dette var mulig. Nettopp på grunn av hans kildekritiske tilnærming til sin fars historie, er dette blitt et viktig historisk dokument om en av mange nordmenn som lot seg begeistre av nazismens retorikk. Hva førte til at de lot seg lokke med? Angsten for kommunismen og bare det? Ville de ha blitt med dersom de visste om jødeutrydelsen? Var det dette de tenke, alle de som mislikte jødene og ønsket dem vekk? At de skulle utryddes i industriell stil? La oss ikke håpe det! Helt til slutt må jeg berømme Ivar Nergaard for en strålende innsats som oppleser på lydboka! Denne boka fortjener terningkast fem - en solid sådan!

Takk for det! Da blir det shopping :)

Har hørt mye bra om Ken Folletts Stormenes Tid. Prøver å finne disse på engelsk, men blir stadig forvirret over rekkefølgen og titlene på bøkene. Er 'Pillars of the Earth' de to første bøkene? Hvor mange bøker er det i serien? Kan noen liste opp engelske titler og rekkefølge for meg? :)