Ja, enig siste setning er sterk, men egentlig hele siste avsnitt. Klumpen kom i halsen og tårene stod i øynene, kjærlighetshistorien mellom Robby og Pat er bare helt nydelig skildret....
Favorittbok! Jeg elsker språket (lest på engelsk) og måten han skildrer kvinnene fra innsiden på. Det er tøff lesning, sårt og brutalt. Jeg syns også det er fint å bli kjent med Afghanistan på en annen måte enn vi er vant til gjennom media, og det gjelder også for The Kite Runner. Personling syns jeg denne boka var bedre, men ser det er delte meninger om det. Jeg håper, håper, håper at Hosseini setter seg ved skrivepulten igjen snart.
Jeg likte denne boka VELDIG godt, faktisk en av mine favoritter og en av grunnene til det er faktisk fortellermåten. Med Døden som forteller var jeg redd det skulle bli både teit, overdrevent og barnslig, men du verden så vakkert å høre historien fra Dødens perspektiv. Jeg gleder meg til å lese denne igjen!
Nå har jeg filmen liggende foran meg, og gleder meg til å få sett den i helga :)
Mens jeg utålmodig ventet på En Halv Gul Sol, som jeg virkelig gleder meg til å lese, plukket jeg opp denne av samme forfatter, debuten, om jeg ikke husker feil. Dessverre gav ikke denne historien meg så mye, jeg leste og leste i håpet om at den skulle gi meg mer mot slutten, som er grunnen til at jeg ikke avbrøt, men det gjorde den ikke. Jeg gleder meg fortsatt til En Halv Gul Sol, da :)
Kjempeflott bok som gir et godt bilde fra innsiden av slavehandelen. Til tross for at jeg syns slutten ble litt Hollywood, nøt jeg denne boka over flere dager, og det stikker fortsatt i hjertet når jeg tenker på livet til Aminata. Hadde boka vært sann hadde den fått en 6'er fra meg. Det var noe som manglet, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva.
Veldig søt bok, ble godt kjent med, og glad i personene. Uten at jeg egentlig skjønner hvorfor grep den meg dessverre ikke som jeg trodde den ville. :(
Nettopp lest denne på engelsk, og jeg ble imponert. Hjerteskjærende, trist, intens, brutal og veldig spennende. Godt driv, annerledes fortellerpespektiv og vanskelig å legge fra seg. Enig med de andre kommentarene at alt er perfekt posjonert ut gjennom boka, med en overraskende slutt. Skal helt klart kjøpe hennes neste bok 'Never Knowing' som kommer ut i Desember og håper den er minst like god.
Original vinkling og vakker fortellerstemme. Mordofferet Susie observerer familie, venner og morderen fra "himmelen". Dette er helt klart Sebolds beste bok, og vel verdt å lese.
Underholdende og over gjennomsnittet velskrevet post-apokalyptisk sci/fi-skrekk-eventyr for ungdom og voksne. Handlingen har greit driv, deler av boken var virkelig spennende, og noen av karakterene velutviklet og engasjerende. Og, for å være helt ærlig, med denne type litteratur er det er mer enn nok for min del. Selv om det er lenge siden jeg leste Stephen King's The Stand, så er den - for meg - en naturlig referanse.
;-) Takk for hyggelige ord!
Takk for det! ;-) Jeg er jurist og jobber innenfor ledelse. Jeg kunne nok godt tenke meg å skolere meg mer innenfor litteraturvitenskap, men tiden strekker dessverre ikke til. Jeg bare leser og anmelder, men har en drøm om å skrive noe selv en gang ... Sikkert som veldig mange andre. ;-)
"- Bare en vanlig jævlig eik, sa gutten til treet. - Snaue femten meter høy, det er ikke mye å være kry av.
Og ikke er du hundre tusen år heller.
Snaut hundre, sa han og tenkte på farmoren sin, som var nærmere nitti og bare en vanlig gnålete kjerring.
Navngitt, oppmålt og sammenlignet fjernet treet seg fra gutten.
Men fremdeles kunne han høre at det sang i den store kronen, vedmodig og bebreidende. Da grep han til vold og pælmet den runde steinen, som han så lenge hadde spart i bukselommen, rett inn i stammen.
- Nå tenker jeg du holder kjeft, sa han.
I samme øyeblikk ble det store treet taust, og gutten, som visste at noe vesentlig hadde skjedd, svelget klumpen i halsen og ville ikke kjennes ved sorgen." (side 7)
Slik innledes boka om Simon og eiketrærne, som så mange har trykket til sitt bryst og erklært som noe av det beste de har lest noensinne - en bok Marianne Fredriksson (født i 1927, død i 2007) skrev i godt moden alder. Innledningen bærer bud om noe nærmest poetisk, og det er vel blant annet dette som har gjort at så mange elsker denne boka.
Simon Larsson vokser opp som adoptivsønn av Erik og Karin. Senere viser det seg at hans mor - Karins søster - ble besvangret av en jødisk spillemann. Naiv som hun var trodde hun lenge at hennes romanse med denne spillemannen var en slags drøm, og hun skjønte ikke før barnet var nesten fullbårent at hun faktisk var gravid. Siden hun ikke var gift, måtte hun gi fra seg barnet, og hennes barnløse søster fremsto dermed som et godt alternativ for sønnen hun etter hvert fødte.
Vi befinner oss i Gøteborg før, under og etter andre verdenskrig. Selv om Sverige ikke deltok i krigen, kunne jødehatet merkes svært godt også der. Simon vokser opp med bevissthet rundt at han er av jødisk avstamning, men det er først etter at han møter Isak, som også er jøde, at han blir mer bevisst sin egen opprinnelse. Isak kommer fra Berlin, og har så vidt unnsluppet nazistene.
Vi følger Simon og Isak fra de er i tiårsalderen og frem til de er rundt tredve år gamle. Der Isak tilsynelatende meget lett forserer de utfordringer han står overfor gjennom livet, strever Simon mer med å finne et slags fotfeste for sin egen identitet. Mye faller riktignok på plass den dagen han endelig får vite hvem hans mor og far var, skjønt vissheten om at hans mor ikke ville ha ham, plager ham sterkt. Underveis skjer merkelige ting, og noen ganger er det vanskelig å skille det virkelige fra det uvirkelige. Simons utvikling forvanskes av problematiske følelser som misunnelse og sjalusi mht. hva Isak får til med sitt liv, og som han selv ikke mestrer. Isak er født inn i en overklassefamilie hvor mye tas som selvsagt, mens Simon har vokst opp under nokså enkle kår. Men på tross av alle ulikhetene dem i mellom, er de nærmest som brødre å regne. Vi blir også vitne til hva litt for tette bånd mellom adoptivmoren Karin og Simon gjør med ham i hans løsrivelsesprosess.
Denne boka er svært vakker og vár, og er nydelig skrevet! Samtidig som det fortelles om mange hverdagslige trivialiteter, er det både dybde og mange lag i historien - så mange at jeg er sikker på at man kan lese denne boka flere ganger og stadig oppdage nye sider ved den. Katja Medbø var absolutt den rette til å lese denne boka! Jeg tror ikke dette er siste gangen jeg leser den - særlig ikke fordi jeg nettopp har kjøpt papirutgaven som akkurat nå selges for 59 kroner (innbundet) i Bokklubben. I mellomtiden kom jeg over lydbokutgaven på biblioteket og valgte derfor å høre på lydboka i stedet. Her blir det terningkast fem!
I wanted to be one of those people who have streaks to maintain, who scorch the ground with their intensity. But for now, at least I knew such people, and they needed me, just like comets need tails.
Y'all smoke to enjoy it. I smoke to die.
Boka er nominert til Bokhandlerprisen 2011!
McDermid er bare noe av det beste på krim etter min mening og denne er intet unntak, spenning og driv så det holder og klarer å overraske på slutten. Knallbra!
Denne boka kommer først ut i november/desember i år, og jeg har fått den tilsendt fra forfatteren. Tidligere har jeg nemlig omtalt hans debutbok "Sannheten", som er en satirisk roman om Jehovas vitner.
Handlingen i "Og stjernens navn er Malurt" er lagt til Bergen, så da jeg reiste av gårde til Bergen torsdag ettermiddag, falt det nokså naturlig å plukke den med seg i forbifarten. Allerede mens jeg satt på Gardermoen og ventet på flyavgang til Bergen, var jeg godt i gang med boka, som omhandlet en hel masse kjente steder; Torgallmenningen, Ole Bulls Plass, Wesselstuen etc., etc. Nostalgisk for meg som har bodd i denne byen i syv år av mitt liv ...
I første kapittel introduseres vi for Viggo Østvold, som en kort stund opptrer som jeg-person i boka. Nokså snart skifter perspektivet til "han", og dermed kan vi også følge de andre personene i boka, uten at Viggo er med. For noen år siden studerte Viggo juss uten å avlegge noen form for eksamen. I stedet endte han opp som sjåfør i Posten, og der har han blitt siden. Mens han står og blar i en bok om en myteomspunnet stjerne i en bokhandel, støter han plutselig på Britt Hovden, en kvinne han møtte på et Qi Gong-kurs for mange år siden. Allerede den gangen følte han seg tiltrukket av henne, men han turte vel egentlig aldri å gjøre noe fremstøt.
Møtet med Britt skal vise seg å bli et vendepunkt i Viggos liv. Fra å ha levd et heller anonymt og nokså alminnelig liv, snus det meste på hodet i tiden som kommer. Britts far døde for en tid tilbake, og blant etterlatenskapene hans kom Britt over et dokument som har med rikets sikkerhet å gjøre. Det var aldri meningen at hennes far skulle få tilgang til dette dokumentet, og dette kostet ham antakelig livet.
På tross av alle forholdsregler Britt tar i sitt møte med Viggo, går det nokså raskt opp for dem at de holdes under oppsyn og forfølges fra flere kanter, men av hvem? At det hele har med Planet X og en nært forestående kataklysme (stor global katastrofe) å gjøre, som det i første omgang er mayaene som har spådd skal skje i slutten av 2012, er imidlertid rimelig sikkert. Videre at noen få utvalgte er prioritert å skulle bli reddet, mens resten av befolkningen mest sannsynlig går den sikre død i møte ... Og at det er av største viktighet for myndighetene å forhindre at dette kommer ut ... Dermed starter en jakt på liv og død. Har de i det hele tatt en sjanse til å unnslippe?
Boka er spennende og plottet svært interessant. Særlig fordi det meste er forankret i virkelige hendelser, men dog fortolket på en annen måte enn det vi er vant til. Som at klimakrisen er en bløff og at årsaken til ekstremværet vi har blitt vitne til i de senere årene, er en planet på vei mot jorda og ikke global oppvarming. Og at det ligger en skjult plan bak oppbygging av ulike matvarelagre rundt forbi, bl.a. på Svalbard ... Selv om boka er på over 300 sider, tok det meg mindre enn 1 1/2 døgn å lese denne boka - selv om jeg samtidig var meget opptatt og egentlig ikke hadde særlig mye tid til å lese. Jeg måtte lese videre! Boka var virkelig spennende!
Det som imidlertid trekker helhetsinntrykket av boka ned, er det språklige. Boka kunne ha tjent på at det hadde vært lagt mer arbeid ned i en språkvask. Nå er nok jeg i overkant pirkete når det gjelder det språklige, og det er slett ikke sikkert at særlig mange vil irritere seg over de samme tingene som jeg gjorde. En ting er at det bommes på bruk av "da" og "når", men det som kanskje var enda mer irriterende var en tidvis overdreven bruk av enkelte adjektiver og metaforer. F.eks. brukes begrepet paradigmeskifte i så mange sammenhenger at ordets egentlige betydning mister sin kraft. Setninger som "Han begynner å betvile sterkt hele oppdraget" er heller ikke gode. Videre blandes bruken av presens og fortid - ofte i samme avsnitt. Her burde forfatteren ha bestemt seg for om han ønsket å skrive i det jeg pleier å betegne som dramatisk presens, hvor vi som lesere nærmest sitter på skulderen til hovedpersonen og er med i handlingen, eller om han ønsket å skrive i fortid, slik de fleste forfattere foretrekker (antakelig fordi dette er enklest).
Når jeg skal bedømme boka under ett, hvor altså handlingen trekker opp, mens det språklige trekker ned, pleier dette å bli en vurdering mellom terningkast tre og fire. Dette er en bok lesere med sans for mystikk og konspirasjonsteorier kan komme til å trykke til sitt bryst!
I looked up from the street and again at the wretched captives. I vowed not to let the noises of the city drown out their voices or rob me of my past. It was less painful to forget, but I would look and I would remember.
I stood up to take some air outside. The stars were brilliant that night, and the cicadas were crying in endless song. If the sky was so perfect, why was the earth all wrong?