BOKOMTALE: Skrivekoden av Audun Farbrot. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Drømmer du om å skrive artikler, leserinnlegg, bokomtaler, blogginnlegg eller andre tekster? Her får du 10 skrivenøkler som beskriver hva som må være på plass i teksten, og hvordan den bør utformes. Det er f.eks. stor forskjell på hvordan en tekst bør skrives på Twitter, Facebook, Instagram og epost. I boka får du tips og eksempler på mange ulike sjangre.
Dette synes jeg at var en oversiktlig bok, med mange gode skrivetips.
At voksne leser barnebøker, er ikke barnslig. Det synes ikke jeg.
Personlig foretrekker jeg og leser oftest bøker for voksne, men en gang i blant leser jeg barnebøker og ungdomsbøker, for jeg liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt for alle målgrupper.
Småspennende konsept
Nelly Rapp og ånden i flasken er en del av en serie, men serien om Nelly Rapp kan leses som frittstående. Man får tilbakeblikk om skolen deres og hva de gjør der. I denne boka skal læreren deres pensjonere seg og det virker ikke som om hun gruer seg til all den tiden hun får til overs. Hun har nemlig et prosjekt og skal bruke den nye tilværelsen hennes til å dyrke ny drivstoff. Hun skal gjøre det for å "redde verden." Men først må Nelly og Valle gå opp på loftet for henne. De får beskjed om å ikke røre noe bortsett fra dampmaskinen de skal hente. Men som regel skjer det noe galt når man skal gjøre noe, også for Nelly. En flaske bekker over ende, og ut av doggen, kommer det en mann ut av flasken. Han er veldig lei seg og gråter. Han er lei seg for han ønsker å kunne skru tilbake tiden. Hvorfor og hvem er han? Skal de fortelle om ham til læreren, eller holde det for seg selv?
Dette er en svært kort bok på bare 92 sider, så da blir det også svært begrenset hva man kan fortelle uten å røpe noe. Man blir ikke så veldig godt kjent med karakterene på så få sider, men man rekker å få et slags inntrykk av dem, og det meste av boka er underholdende, humoristisk og småspennende, også for oss utenfor målgruppa boka er beregnet for. Men hva gjør vel det?
Underholdende også for voksne
For oss voksne blir nok denne boka småtung underveis på grunn av at den blir veldig forutsigbar, men syntes ikke det gjorde noe. Det er sjeldent at man leser en bok uten å møte på noen tungtrødde partier her og der. Men likevel er den lest på en dag, noen timer, for fonten er stor. Så denne boka egner seg ypperlig for barn som nettopp har lært seg å lese, eller som høytlesning for familien.
Til tross for sin forutsigbarhet, bød også denne boka på god underholdning og noen morsomme replikker. Synes at Nelly Rapp virker som en fin og vittig serie.
Fra min blogg: I Bokhylla
Boken tar for seg tvangsflyttingen av samene fra Norge til Sverige, som startet i 1919. Nå var Norge blitt selvstendig, og alt skulle være norsk; språk, kultur, klesdrakt, og mennesker. Reindriften ble sett ned på, og man regnet med at den snart kom til å dø ut. Utmarka samene brukte som sommerbeite for reinen, skulle nå huse nordmenn. Myndigheten kalte det hele dislokasjon, mens samene mente det var tvangsflytting,
Samene bodde i Sverige på vinteren, og hadde faste plasser i Norge om sommeren. Mange av dem tenkte på Norge som hjemlandet sitt, men nå fikk de ikke lov til å komme hjem i det hele tatt.
Forfatterens familie ble tvangsflyttet på 1920-tallet. Historien hun forteller er basert på intervjuer av tvangsflyttede samer, og leseren ser det hele gjennom deres øyne.
En viktig og sår bok om et skamfullt kapittel i norsk-svensk historie. Boka fikk Augustprisen i 2020 for beste svenske sakprosabok.
Leses i forbindelse med #sakprosaseptember under "sakprosa om rasisme/antirasisme".
Denne boka har jeg både lest og lyttet til. Men gav fort opp lydboka. Passet ikke helt min dårlige hørsel. Så anbefaler å lese den for det er ei meget bra bok
Grace og Tippi er tvillinger. Siamesiske tvillinger. Sammenvokste fra livet og ned. De er 17 da Grace begynner å føle seg svimmel og uvel og noe fryktelig er i ferd med å skje. Samtidig begynner tvillingene på en ny skole og for første gang får de jevnaldrende venner og Grace forelsker seg!
Jeg visste på forhånd om "plottet" i boka, men jeg synes det tok veldig lang tid før vi kom dit. Boka er tykk, men det er lite tekst på hver side, omtrent som i diktform så den er ikke tunglest, men allikevel føler jeg at man burde kommet litt raskere til poenget og brukt mer tid på historien etter at det kom for en dag.
Nydelig, trivelig og flott bok om hvordan befolkningen har tatt vare på bilder og ting med bilder av kongelige på opp gjennom årene. Om du trodde at kongebilder kun var noe mennesker som har opplevd krigen fremdeles samler på og har på veggen så tar du grundig feil!
Fikk nesten lyst på en liten konge-platte på veggen selv jeg...
Boka har jeg både lest og lyttet til. Denne synes jeg er bedre å lese enn lytte til pga min dårlige hørsel
Bra dansk krim som jeg har både lest og lyttet til boka. Sliter du med hørsel som meg er boka også god
Meget bra roman fra getho miljøet i Amager rå og brutal. Sliter du med hørsel som meg er boka også god å lytte til. Jeg har både lest og lyttet til boka
Anderledes nrim. Sliter du med hørsel som meg er boka også god å lytte til. Jeg har både lest og lyttet til boka
Spennende og bra thriller som har det meste en god thriller skal ha. Sliter du med hørsel som meg er boka også god å lytte til. Jeg har både lest og lyttet til boka
Spennende thriller som har det meste. Lybboka er fin for de som har dårlig hørsel også. Sliter selv med hørselen.
Bra thriller som har det meste. Sliter du med hørsel som er og lydboka gin å lytte til med bra innleser
Har hørt denne som lydbok, lest av Thorbjørn Harr. Utrolig interessant å høre så mange flere detaljer fra en sak som «alle» kjenner til. Inneholder direkte sitater fra avhør og rettssaker. En utrolig kompleks sak. Jeg opplever at boka belyser saken fra alle kanter, den oppleves nøytral ift skyldspørsmål og hva som egentlig skjedde. Vil vi noen gang få svar? Thorbjørn Harr fungerer svært godt som oppleser. Denne anbefales!
Jeg skjønner naturligvis at han "leker seg med dimensjonene". Jeg ser jo også at det er noe fascinerende ved det. Men samtidig klarer jeg ikke å slippe tanken på det rent realistiske. (Det hadde jo vært interessant å få vite hvordan hun hadde klart seg "helt alene i verden"). En forfatter som Murakami er nok ikke helt min greie.
Martas egen mor, var raddis på 70-tallet, og kjempet for både dette og hint. Faren var aktiv i fagforeninga, og forfatteren var ofte med på møter, demonstrasjoner, og gikk selvsagt i 8. mars-tog. Nå registrerer Breen at dagens kvinner går tilbake til kjøkkenbenken. De baker, syr, lager mat fra bunnen, og strigler heimen Barna blir dyrket som små guder. Var alt moren og medsøstrene kjempet for til ingen nytte?
Boka er full av humor og egne opplevelser fra både barndommen og voksenlivet til Breen. Det er både interessant og innsiktsfullt. De aller fleste av oss kjenner oss igjen i en eller flere av situasjonene som er beskrevet.
Leses som del av #sakprosaseptember under sakprosa om feminisme, og anbefalt av bibliotekar/venn.
Boken handler om Emily eller Em som hun går for til vanlig er 19 år og høygravid i syvende måned når vi møter henne. Kjæresten hennes,den småkriminelle Pablo forsvinner ut døren og nærmest ut av livet hennes på de aller første sidene i boken. Til å begynne med sitter hun og venter på at han skal komme tilbake men etter hvert innhenter hverdagen henne og moren kommer på besøk for å hjelpe henne.
Til tross for at det ikke finnes noe tak i Pablo virker det som om fraværet hans likevel gjør situasjonen ekstra tøff for Em som er usikker på om hun kommer til å klare og ta seg av barnet alene når det kommer. Innimellom får hun sorgtunge tanker som når hun en dag tråkker i en dam midt på baderomsgulvet og innser at barnet kommer til å vokse opp i et hjem der dusjkabinettet lekker.
Emily vokste opp sammen med moren i et lignende miljø og akkurat dette med sosial arv er et av hovedtemaene i boken slik jeg ser det. Ja,det er vel slik at man blir et produkt av det miljøet man er vokst opp i og sånn sett blir det skjebnebestemt at man skal gjøre de samme feilene som foreldrene. Emilys mor er i hvert fall av den oppfatning at Em valgte feil mann fordi hun selv en gang hadde gjort det (med Ems far).
Til å begynne med irriterte Emilys mor meg veldig for hun skulle hele tiden kritisere Em for at hun ikke hadde huset i orden eller hva annet det skulle være. Men så får vi noen hint som forteller at hun selv som alenemor var utrolig nøye på ting, både når det gjaldt stryking av klær,husarbeid og annet fordi hun var livredd for at noen skulle melde henne til barnevernet. Og selv om hun i likhet med Em var i full jobb så hadde hun lite penger igjen uken før lønning,noe som gjorde at Em måtte spørre moren om hun kunne ta litt mat.
Så etter hvert forstod jeg at hun egentlig mener det godt og at hun kanskje vil at Em skal lære litt av henne siden hun tross alt har vært i samme situasjon selv som ung?
Igjen har Maria Navarro Skaranger skrevet en nydelig bok og denne gangen handler det om klasse og sosial arv. En bok jeg anbefaler på det varmeste! :-)
Hele omtalen min kan leses her.
Sist sett
