Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
10:23, 16. september 2021* Diskusjon: Ajiniakra om Regnhegren av Robbie Arnott av Robbie Arnott
Denne anbefaler jeg sterkt, også til dere som vanligvis ikke leser/ikke liker dystopi. Boka er vanskelig å legge fra seg, språket flyter så lett. Det er både triste og nydelige beskrivelser av natur og dyreliv. En dystopi med miljøvern og ødeleggelsen av vår planet som bakteppe. Les den!
Noen ganger når man er i ferd med å miste leselysten, noe som er vanlig når man leser mye, er det kjekt å ha noen uleste barnebøker i nærheten. Ikke fordi de er lettere å lese eller fordi det er snakk om korte bøker, men noen ganger frister de mer.
Og denne virket å være i min gate, både tittelen og coveret. Jeg har ikke lest noen tidligere bøker fra serien Edward Rubikons mysterier, men har lagt merke til den. Til tross for at det er en serie, kan denne boka fint leses som enkeltstående. Man får bakgrunnshistorier om hovedkarakterene, og regner med at det er ny mysterie i hver bok. Hadde ingen problemer å lese denne som enkeltstående uten at det ble hull i handlingen.
Hemmelig skattekammer for monsterjegere
Edward og hans to gode venner, Kasper og Nadira løser mysterier sammen, og de er de eneste som vet om det hemmelige rommet under Edwards hus. Der finnes det forskjellige ting som kan hjelpe dem til å løse mysterier og finne ting de eventuelt kan bruke mot diverse monstre.
Denne gang er det havet som er et stort mysterium. På bare en liten uke har det skjedd mange mystiske båtulykker. Det virker som folk for tiden holder seg unna både havet og brygga, bare for å slippe å være i nærheten av vannet. Under et besøk hos Kaspers besteforeldre, smuglåner de nøkkenlen til båten deres og legger ut på en liten båttur. De håper at de ikke blir tatt på fersken, men de har et mysterie å finne ut av. Men en tykk tåke tvinger dem til et ukjent sted, og nye farer dukker opp. Vil de komme helskinnet tilbake og uten at Kaspers besteforeldre legger merke til at båten deres har vært borte?
Kreativ og godt gjennomført mysteriebok
En intens bok med diverse sagn og folketro, som jeg alltid har vært interessert i. Den er en del spennende partier også for oss voksne, og synes forfatterne bruker en fin balanse mellom humor og grøss. Synes også at boka er veldig gjennomført siden deler av boka består av tekst og illustrasjoner (både med og uten farger), og tegneseriesider. Det gir en fin variasjon.
Dette er en ypperlig bok å lese en regnværsdag i denne årstiden, nå som det nærmer seg Halloween, eller om man er i den alderen når man begynnner å interessere seg for grøssere. Synes også at illustrasjonene er med på å løfte historien med sine detaljer og stemningsfulle uttrykk. Så Kirkwood Brown og Iversen er et godt team!
Fra min blogg: I Bokhylla
Soga om Fråid, men den fantastiske undertittelen Hans meningar og livskjensle. Som også inneheld somme salige stunder er en ren fryd å lese! Undertittelen er forøvrig inspirert av den gamle klassikeren Hankatten Murr og hans liv og meninger av E.T.A Hoffmann. Og skal du bare lese en fabelfortelling denne høsten bør du vende blikket mot Høvrings nye bok. Just saying.
Dette er en familieroman hvor det er tenåringsgutten Fråid som fører ordet og med seg på laget har han storebror Terje Eddipus,lillesøster Eva og faren August Augustus Vulgaris. Moren deres dro sin vei og gir livstegn fra seg èn gang i året i form av et lite kort. De bor i Urskogen 13 hvor mesteparten av handlingen foregår.
Faren er skipper og reiser ofte ut på sjøen og da klarer barna seg hjemme alene hvor de har bestemte oppgaver de har ansvar for. Om noen skal ha behov for å være borte fra skolen, som når Eddipus går i vranglås og bare vil drive med håndarbeid og klevask er ikke Fråid sein om å forfalske en melding i meldeboken. Det kan for eksempel arte seg på følgende vis: Terje Eddipus har diverre blitt slått ut av bane av eit ukjent virus. Dokteren rår meg til å halde han heime medan smitten enno er aktiv. Inkubasjonstida kan vere opptil fleire veker. Dessutan står Terje Eddipus på venteliste for å få time både hos ny psykolog og hos ny frisør. Ærbødigst,August Vulgaris.
Ungene i Urskogen 13 er vant å bli etterlatt alene og laget etter hvert sitt eget mantra: Ikkje spørje,ikkje gråte,ikke sakne.
En fabelfortelling, et eventyr med en god dose hverdagsrealisme og et velskrevet nynorsk språk ispedd noen engelske gloser her og der er det du får i Mona Høvrings nyeste bok.
Dette er en fest av en bok!
Les gjerne hele omtalen min her
Ein god leseropplevelse, eventyr med historisk bakteppe. Jeg ser at jeg ga den forrige boken om Romanovene samme karakter. Gill Paul underholder i alle fall meg.
I Wellington, New England, bor professor Howard Belsey med familien sin. Den afro-amerikanske kona, Kiki, Jerome, Zora og Levi. Kiki og Howard har vært gift i 30 år, men Kiki er ikke så forførende som hun en gang var, synes Howard. Til sin store overraskelse, har han en affære med en annen kvinne. Kiki oppdager det, og hun vet ikke hvordan livet skal gå videre.
Eldstesønnen, Jerome, flytter til farens fødeland, England, for å komme seg unna dramaet. Der havner han hos farens «fiende». Monty Kipp er, som Howard, Rembrandt-spesialist. De er rykende uenige om det meste innen både dette og andre temaer. Da Jerome innleder et forhold til Montys datter, forflytter dramaet seg plutselig fra USA til England.
Yngstesønnen, Levi, søker seg til helt andre miljøer enn sitt eget, mens datteren, Zora, forbarmer seg over en ung mann. Hun vil innlemme ham i sitt miljø, men kan prisen bli for høy?
Så flytter Monty Kipps med familien til Wellington, og Kiki får en slags venninne i Montys kone, Carlene. Resten av Belsey-familien er ikke like begeistret. Det er duket for mer drama.
Som nevnt er det drama, men også humor og twister underveis. Underholdende og interessant.
Dette er septemberboka i En slags bokklubb.
Horror og slashere er sjangre som har fascinert mange, også meg.
En sær interesse
Det begynte i svært ung alder. Jeg liker horror og slashere som e
r seriøse og de som er laget for å underholde. I begynnelsen var de sjokkerende og vanvittige, men jo eldre man blir, og flere horror og slasher filmer senere, ser man ikke på for å bli sjokkert, men for å bli underholdt. Disse sjangrene har også en viss sjarm som er vanskelig å forklare. Meningen er jo at det skal være både festlig og bedrøvende.
Det jeg og Grady Hendrix har til felles er at vi setter pris på disse sjangerene. Sammen med en annen fyr gir han ut Paperbacks from Hell. Vintage horror fra rundt 70/80 tallet som ikke lenger er i trykk, men som blir utgitt på nytt for å gi dem flere lesere. Noe som varmer mitt horrorhjerte. Hendrix har også selv gitt ut en del bøker selv allerede. Ofte ser jeg mange andre lese dem, og forfattere som er godt synlige, venter jeg alltid litt med til hysteriet har lagt seg, og dette er den første boka av ham som har fristet meg. For jeg liker Final Girls konseptet jeg også.
Final Girls er et uttrykk som ofte har blitt brukt i kjente filmserier innen horrorsjangeren oppgjennom årene. Final girl er den eneste overlevende jenta etter en massakre, og etter å ha vært vitne til mange urettferdige dødsfall. Hun har enten klart å drepe seriemorderen selv, eller seriemroderen har klart å forsvinne på et mystisk vis, for så å prøve og ta hevn mange år senere.
Unge jenter i hardt vær
I denne boka møter man seks final girls som er med i en fast gruppesamtale med Dr. Carol Elliot. Det har møttes fast rundt femten - seksten år, og snakker om alt og ingenting. Hovedpersonen er Lynnette. Hun er et godt eksempel på final girl. Final girls får sjeldent et normalt liv etter det de har opplevd og blir ofte satt i bås. De er også elsket og hatet av media. Lynnette lever et isolert liv i en topsikret leilighet, og bestevennen hennes er en plante som heter Fine. Hun forlater leiligheten kun når hun skal i gruppeterapi. Går hun andre steder, ser hun alltid etter en rømningsvei, og er på vakt for den minste ting. Hun må være klar til å flykte når det trengs. Man vet aldri. Da det skjer noe med en av de andre jentene, aner Lynnette ugler i mosen, og da det skjer noe fryktelig i leiligheten hennes, er det på tide å flykte. Men er tankegangen hennes rasjonell, eller flykter hun på grunn av en av sine mange overdrivelse? Det er jo ikke lett å være final girl ...
Svært lovende konsept i grunn, men det ble ikke helt boka for meg. Liker at jentene i gruppeterapien har opplevd hendelser i likhet med mange kjente horror og slasherfilmene. Jentene referer sine opplevelser til blant annet disse filmene: The Friday the 13th, Scream, The Texas Chainsaw Massacre, Halloween og diverse andre filmer, som er lett å kjenne igjen ut i fra situasjonene Hendrix beskriver når det gjelder jentenes bakgrunn. Vi som har sett disse filmene, kjenner igjen dem når jentene deler sin bakgrunn, bare at Grady Hendrix har forandret litt på titler og navn. Så det er på en måte hans hyllest til horror og slasher sjangrene. Han prøver på en måte å gjøre det Wes Craven gjorde med Scream filmene. Å ta sjangeren på kornet med sine vittigheter og stereotyper på en gjenkjennelig og smart måte, bare at Grady Hendrix mangler denne snerten Wes Craven klarte å formidle.
Mange slitsomme karakterer
Klarte dessverre ikke helt å like noen av disse karakterene, ikke Lynnette heller, men tror også det er meningen at man ikke skal like dem helt. Man mister en god del connection til en bok hvis det ikke er en eneste karakterer å like. Jeg trenger ikke alltid å lese om godt likte karakterer, for ofte liker jeg karakterer som andre ikke like,r for ofte er de mest fascinerende å lese om, men syntes denne gjengen var noe gjentakende og sutrete. Man forstår situasjonene deres, og hvorfor de er som de er, men et eller annet bånd til dem uteble.
The Final Girl Support Group er ikke forferdelig og heller ikke dårlig, den manglet bare en gnist og litt mer slasherscener, for det ble noe tamt i lengden. I stedet for at Hendrix refererer til kjente filmer, kunne jeg ha tenkt meg at han laget en egen versjon for det ble vel fanfictionaktig over det hele.
Noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville ha som favoritt fordi den er så godt gjennomført. Før hver kapittel, er det satt inn et svart ark med trykk av en stol på, det er også svart papir i boka med anmeldelser av fiktive filmer, dokument av Dr. Carol Elliott, fiktive politidokument og diverse. Jeg liker det når en bok er gjennomført med design. Det gir en slags helhet.
Selv om dette ble en noe tam leseopplevelse for min del, er jeg fremdeles nysgjerrig på Grady Hendrix forfatterskap. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av ham.
Jeg hører ikke på lydbøker selv. Liker hørespill, men når det gjelder ren opplesning, foretrekker jeg å lese selv. Men vil bare avslutte denne anmeldelsen med å si at hun som leser inn boka heter Adrienne King. Navnet er kanskje ikke så kjent, men hun var med i den første Friday the 13th filmen. Om hun er en final girl, kan jeg ikke avsløre, hvis noen ikke har sett den ennå ... Det går også rykter om at boka skal bli en Tv-serie. Får se om det blir noe av.
Likte Final Girls av Riley Sager (=Todd Ritter) bedre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Forfatter Marte Breen og illustratør Jenny Jordahl har ved flere anledninger samarbeidet om illustrerte sakprosabøker om feminisme og kvinnekamp. Denne siste tar for seg sexismens historie og kvinners motstandskamp. Den er skrevet med humor og man får flere kvinners historie som var veldig interessant å lese om.
Med tanke på bokens undertittel kunne jeg ønske at den hadde hatt med noen av de kampene som utspiller seg i nåtiden. Som for eksempel svenske Cissi Wallin.
Hele omtalen kan leses her.
Henning Sviland om Min elskedes ansikt og andre romantiske fortellinger av Jean-Louis Adorsen:
10:08, 12. september 2021
Jeg leser en del ww2- litteratur. Mye vet man jo fra før gjennom historietimer på skolen, filmer osv. Syns det er ekstra spennende å komme over historier om mindre grupper mennesker og/eller enkeltpersoners motstandsarbeid og opplevelser under krigen. Interessant historie!
En knøttliten bok med mye innhold.
Gjennom 11 små fortellinger, får vi forfatterens selvbiografi. Hun vokser opp på landsbygda i Ungarn. Allerede som 4-åring leser hun flytende.
Som 14-åring, flytter hun på internat, som storebroren. Der er det lite å lese, så hun begynner å skrive i stedet.
21 år gammel flykter hun til den fransktalende delen av Sveits. Her blir hun til analfabet; hun kan ikke språket. Hun må lære seg å lese å skrive på nytt.
30 år senere har hun skrevet fransk i 20 år, men hun bruker fremdeles ordbok. Og morsmålet er i ferd med å forsvinne.
Nok en sterk, interessant, og rørende bok fra Kristof. Lettlest, men langt fra lettbent!
Leses som del av #sakprosaseptember under kvinnelig forfatter.
Da terroren rammet Norge 22. juli 2011, trodde mange at det var utlendinger som stod bak. Så viste det seg at terroristen var etnisk norsk; en av oss.
Seierstad viser hans vei fra barndommen og til ugjerningen. Han var visstnok alltid annerledes og «rar». Enten intens eller fraværende.
Samtidig fortelles historier om AUF-ungdommer og deres familier. Noen av dem kom aldri levende hjem fra Utøya.
Seierstad skriver godt og medrivende. Man blir engasjert, berørt, og opplyst.
Jeg har hatt en intens motvilje mot å lese bøker/se filmer om 22. juli. Hvorfor skulle jeg det; jeg så jo/leste «alt» for 10 år siden.
Så kom #sakprosaseptember og et tema var nettopp 22. juli. Skepsisen var stor da jeg startet på boken, men jeg ble raskt hektet, og angrer ikke på bokvalget.
Det tok sin tid å lese ut Når alle klokker har stanset av Ninni Schulman. Ikke fordi jeg kjedet meg, men det ble en del gjentakelser.
En vanskelig sak for politiet
Det er i Hagfors det skjer. Først forsvinner en kvinne like før premieren av et bygdeteater som hun har en rolle i, senere forsvinner det flere. Er alle med i bygdeteateret, eller er det forskjellige og tilfeldige ofre? Finnes det noen fellesnevner? Politiet får en tung og langtekkelig sak foran seg, og ting blir ikke bedre når de føler press fra journalister.
Samtidig følger man Petra Wilanders sønn, Hannes som jobber ved en campingplass. Moren hans har leid et hus etter foreldrenes skilsmisse. Der er det en gulvklokke som har stått stille inntil en dag Hannes blir vitne til at den plutselig slår. Vil moren hans tro ham, og virker den på grunn av tilfeldigheter, eller spøker det?
I mellomtiden følger man også Magdalena Hansson som er journalist, men føler ikke at hun bidrar det ytterste, og hun føler også at andre også merker det, selv om hun spiller med så godt hun kan. Både hjemme og på jobb føler hun seg bortreist, og at formen hangler. Hun vil aller helst være i fred i stedet for å være med sine nærmeste. Men hvor lenge kan hun late som og vil hun komme seg ut av denne "bobla"?
Detter er en krimbok blandet med litt overnaturlige elementer. Det var derfor jeg ville lese denne for ikke alt trenger å være realistisk hele tiden. Schulman skriver godt og engasjerende, men denne gang interesserte jeg meg mest for ungdommene enn de "eldre". Å lese om Hannes mor var ikke så intererssant. Nyskilt og lengter etter en mann som er på ferie. Var heller ikke så interessert i å lese om Christer Berglund og hans gravide Torun. Syntes ungdommene var mer hemmelighetsfulle og kryptiske å lese om, mens denne gang var det de voksne som oppførte seg mest som tenåringer med drama.
Intrigene blir noe kjedsommelige
Når alle klokker har stanset har sine småspennende øyeblikk, og har en fin balanse mellom hverdag, historie og voldsomme hendelser, men enkelte partier i boka er dessverre fylt av noen unødvendige intriger som prøver å være spennende, men mislykkes.
Selv kunne jeg ha tenkt meg at det overnaturlige fikk en noe større plass om de berømte klokkene som nevnes i handlingen. Hadde vært mer uhyggelig om de fikk større plass og historien om dem. Det kunne også kanskje ha gjort både krimsaken enda mer fengslende. Den blir noe platt til tross for sine sadistiske utførelser. For all del er dette en god bok som er verdt å lese, men den manglet det store drivet.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg ga Tatovøren i Auschwitz en sekser og det fortjener denne boken også. En usedvanlig sterk historie om Cilka som overlevde Auschwitz, men ble som attenåring sendt til straffekoloni i Sibir etter krigens slutt. Her beskrives grusomheter, men også håp og kjærlighet. Denne boken gjorde inntrykk.
BOKOMTALE: Skrivekoden av Audun Farbrot. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Drømmer du om å skrive artikler, leserinnlegg, bokomtaler, blogginnlegg eller andre tekster? Her får du 10 skrivenøkler som beskriver hva som må være på plass i teksten, og hvordan den bør utformes. Det er f.eks. stor forskjell på hvordan en tekst bør skrives på Twitter, Facebook, Instagram og epost. I boka får du tips og eksempler på mange ulike sjangre.
Dette synes jeg at var en oversiktlig bok, med mange gode skrivetips.
Sist sett
