Bokelskere.no

Svartstilla av Susanne Skogstad. Nydelig bok!

Jeg har i grunn aldri lest noe spesielt til Halloween tidligere, men i år er jeg blitt frista av mange på innlegg på Instagram. Bram Stokers Dracula sto uansett ulest i hylla mi, så det passa i grunn å lese den nå 🧛🏻‍♂️👻

skriv lenkebeskrivelse her

Ariadne Oliver er på besøk hos en gammel venninne i småbyen Woodleigh Common. Det skal være Halloween-party hos venninnen. Gjestene er ungdommer mellom 10 og 17 år. De fleste vet hvem Ariadne er. Hun har nemlig gjort det godt som krimforfatter. Før selskapslekene starter, skryter en av jentene av at hun en gang var vitne til et mord. Ingen tror henne, for blant vennene er hun kjent som litt av en løgnhals. Da festen er over, finner de den samme jenta drept. Ariadne, som er venn med Hercule Poirot, får ham interessert i saken, men det er ingen opplagt løsning.

Kjent stil fra krimdronningen med den belgiske detektiven i hovedrollen.

Med nydelige akvareller og fin tekst gir forfatter og malerinne Anne Christine Rojahn Levy et magisk og eventyrlig bilde av den vakre øyen Sicilia.
For smakebiter av illustrasjonene og en innblikk i hennes møte med Sicilia og dens natur kan du gjerne lese hele omtalen på bloggen.

Veldig velskrevet om fem kvinner og deres liv som flettes i hverandre. Lettlest og engasjerende.

En gutt bor i et hus med mor, far, og storesøster. Om natten kommer en mann og dreper familien, men gutten, som ennå bruker bleier, unnslipper. Han stabber mot kirkegården, og der får han bli. Han får nye foreldre og nytt navn - Nobody Owens. Til hverdags kalles han Bod. Spøkelsene lærer ham triks for å overleve på kirkegården, og han har forbud mot å forlate den. Det er utenfor portene at farene lurer, for drapsmannen er fremdeles på jakt etter gutten som unnslapp.

Lettlest og spennende spøkelseshistorie for ungdom. Den sies å være spøkelsesvarianten av «Jungelboken».

Hva skjer når den vakre, eksentriske Kitty Finch får bo med familien til poeten Joe Jacobs i feriehuset i Frankrike? I en helt særegen fortellerstil fanger Deborah Levy oss inn i disse spesielle karakterene liv og samspill. Man kan kjenne varmen i lufta, solskinn og lukten av bassenget. Samtidig er det en urovekkende stemning på grunn av en deprimert poet og en ung ustabil fan av poeten. Det er umulig å ikke bli fascinert av Kitty Finch.

Hehe, jeg har faktisk allerede en plan om å lese «A christmas carol» i desember! Som sagt er jeg ikke så nøye på det, men enkelte ting passer bedre til enkelte tider på året. Jeg er feks ikke noe glad i krim. Men i påska mååå jeg lese krim. Da feks Agatha Christie.

Den har jeg stående i hylla, ulest! Har så mange bøker på leselista
men kanskje jeg skulle prøvd å fått inn Coraline i denne mørke høst-måneden vi er i. Vi får se hva jeg rekker. Høres uansett spennende ut!

Tangen har utgitt bøker før, og tidligere i år utga han første bok i en ny krimserie.

Spørsmålet er bare: Trenger man flere krimserier, når det produserer både norske og oversatte krimserier i fleng? Svaret er ja. Selv om krim kan til tider være veldig likt på mange måter, er det en eller annen gang noen som skiller seg ut med fortellerstemme, og visse elementer. Av og til føler seg foret opp av krim. Samtidig er det ofte en sjanger man vender tilbake til. Sånn er det i hvert fall med meg.

Krim er ikke bare vås
Derfor er det kjekt med nye stemmer i krimserier som kan friske opp krimverdenen. Vargtimen er på ingen måte original, men det skal jo mye til i vår moderne tid, dog den er svært akutell og tar opp et alvorlig tema. Dette er en bok som hadde vært interessant å diskutere om, eller bruke i en skoleoppgave, siden den tar for seg sårbare tenåringer. Krim er ikke bare vås som kanskje mange tror.

Selve boka er om politioverbetjent Gabriel Fjell som får mange utfordringer fremover, både på jobb og privat. Han er en mann i trettiårene, og muligens litt ung for jobben? Han er også i et forhold som er temmelig ferskt. Han og Makena går godt overens. De bor ikke sammen ennå. Makena bor for seg selv, mens Gabriel bor sammen med faren. Faren hans bor i underetasjen, og Gabriel har mye ansvar for ham siden faren sliter med alvorlig angst. Deres familie bærer på en tung fortid. Gabriels søster begikk selvmord for mange år siden, men det tærer fremdeles på foreldrene hans og ham selv. Det er en smerte og et savn som aldri forsvinner. Det blir ikke lettere for Gabriel da han kommer over en spesiell og sårbar sak.

Dyster og krevende sak
En kvinne som skal ha gått en avides tur i mørket og kommer over et lik. Det virker som jenta som blir funnet, har tatt sitt eget liv. Men da flere ungdommer i nærområdet dør, blir Gabriel Fjell satt på saken. Men er han i stand til det, da han har opplevd selvmord i familien selv? Det er litt morsomt at Gabriels mor kaller indre demoner for gamle husnisser, da han er hjemme hos henne. Hun viser at hun er en smule bekymret for ham angående saken han jobber med. Foreldre skal jo som kjent beykmre seg for sine barn, selv når de er voksne.

Etter hvert som etterforskningen pågår, finner de ut at ungdommene driver med et nettspill som heter Blue Whale Challenge. Gjennom noen små utfordringer de får underveis, skal de psyke seg opp til det siste steget, som er selvmord. Er nettspillet på en nettside eller gjennom en app, og hvem er det som gir ungdommene disse tullete utfrodringene, og hvor langt er de sårbare ungdommene villige til å gå? Noe alvorlig skjer og Kripos blir innlandet, men er det for sent? Hvor mange ungdommer er nødt til å bli skadet, eller eventuelt miste livet, før de nøster opp saken?

Temmelig dystert med en slik challenge, kan man si. Men det er skrevet på en troverdig måte. Man undrer seg på hva slags mennesker som melder seg på en slik challenge og hva som kan ha gått så galt, at de er villige til å såre seg selv og sine nærmeste.

Flere spennende aspekter i boka
Samtidig følger man en annen handling, litt lenger tilbake i tid. Den er om en familie som består av mor, far, datter og to sønner. Faren i familien føler seg utenfor i sin egen familie siden mor og datter er så sammensveiset. Grunnen er at det er bare han som ser at deres egen datter er svært manipulerende og fryser ham ut med vilje, men han føler seg helt alene i det hele.

Har disse to handlingene noe til felles, noe med hverandre å gjøre?

Personlig likte jeg best å lese om faren som blir utfryst og på en måte hånet av sin egen datter, bedre enn nåtid delen. Syntes den handlingen hadde mer atmosfære og var noe småuhyggelig. Så hadde ikke hatt noe i mot at den delen fikk en større plass.

Vargtimen er en svært dyster krimbok, både når det gjelder tema og handling, men overraskende nok har den også sine morsomheter. Tangen kommer med en del humor i alt det svarte. Det gir en fin balanse i det hele.

Gabriel Fjell er som nevnt i trettiårene, hvis jeg ikke er helt på bærtur. Tilgi meg hvis jeg husker feil. Men det var på en måte morsomt å lese om ham, for det føltes ikke som om jeg leste om noen fra min egen målgruppe. Det føltes mer ut som jeg leste noen som var minst tjue år eldre. Om det er er på grunn av jobben som sliter på ham, eller tanken på søsteren hans, eller ansvaret for sin egen far, vites ikke. Men han føltes langt eldre.

Nok jatting fra meg. Det jeg prøver å si er at, til tross for at boka har sine svakheter som i fleste krimbøker, har den en engasjerende og akutelt tema. Likte også godt at black metal miljø ble nevnt i boka, noe jeg er svært interessert i. Det gjorde Vargtimen hakket mer fengslende.

Fremdeles usikker på hvor godt jeg liker Gabriel Fjell, men leser mer enn gjerne neste bok for å finne det ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Velskrevet og tankevekkende roman, anbefales!

Eli og Kristin går sammen hjem fra skolen. Kristin forlater Eli etter at utgangsdøra har smelt igjen. På kvelden får hun og familien besøk av Elis foreldre og to politibetjenter. Eli kom aldri hjem fra skolen.
Så blir hun funnet drept, knivstukket. Politiet har ikke mange spor, men allikevel mistenker de raskt 21 år gamle Arne Isaksen. Han har vært i deres søkelys før, og ved første forhør tilstår han drapet. Problemet er at Arne er tilbakestående, og han snakker forhørerne etter munnen. I fengslingsmøtet nekter han alt, men kommer med en ny forklaring. Ikke noe av det han sier henger på greip.

En skikkelig sidevender. Gåten blir mer og mer innviklet etter som etterforskningen kommer nærmere løsningen. Boka er basert på virkelige hendelser.
Godt språk, som alltid av Heivoll.

Mannen som døde to ganger er en kosekrimbok akkurat som jeg liker det,med en passe dose spenning og humor. Når det i tillegg er både velskrevet og har uventede vendinger underveis og man som leser sitter overrasket tilbake må det jo bare bli bra. Likte også veldig godt de sekvensene hvor man fikk et innblikk i hvordan det eventuelt jobbes i etterretningen.
Osman har gjort en god jobb med karakterene i boken, både med den faste besetningen og andre mer perifere karakterer, så alt fremstår veldig troverdig. Han skriver veldig levende om jeg kan si det, det føltes i hvertfall som å lese en film,og her vil jeg tro at forfatterens erfaring innen tv-bransjen kommer til sin rett. Når det er sagt så kunne jeg godt tenke meg at denne serien ble filmatisert en gang, tror det hadde blitt litt i samme gate som krimmen til Agatha Christie og det kan jo aldri bli feil.

Boken anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Velger du ut lesestoff som passer til sesong/høytid osv?

I såfall hva har du plukket ut for Halloween?

Jeg leser alltid på fler bøker samtidig og er vanligvis ikke opptatt av hvordan innholdet står til hvilken mnd jeg er i. Men enkelte ganger syns jeg det er gøy å finne en bok som passer til sesongen eller høytiden.

I går startet jeg på Bram Stoker’s «Dracula»! Syns den passer godt pga Halloween. Den passer også godt fordi oktober er en mnd hvor det er veldig mørkt og ofte regn og tåke. Det gir jo rett stemning.

BOKOMTALE: Grenseløs av Jørn Lier Horst. Leseeksemplar fra forfatteren.

Ny Wisting-krim! Historien begynner med at William Wisting får en epost med emnet Regarding Astria. Det dreier seg om en jente som er savnet i jakten på å finne morderen til en australsk backpacker. Dette fører Wisting til Spania.

Bøkene om William Wisting er alltid gode og spennende. Godt og orginalt plott.

Les hele omtalen her

Fantastisk velskrevet og fengslende historie

Agnes er fra Oslo, men nå er hun på høstferie hos tanten, onkelen, og fetteren, Sindre. Hun og Sindre er begge 13 år. Agnes har forberedt seg på en kjedelig ferie, og har med en stabel bøker. Den lille bygda, Elverdal, huser knapt 100 personer, og det skjer ingenting der.
Morgenen etter ankomsten, blir Agnes vekket av stemmer utenfor. Det er første dag av elgjakta, og onkelen er jaktleder. Sindre hater jakt, noe faren hans er meget misfornøyd med. Skal han ta over gården, MÅ han jakte!
Sindre er like kjedelig og sur som Agnes husket, men kompisen hans, Ben, er en skikkelig humørspreder. Det er nesten så Agnes ønsker at Ben var fetteren hennes i stedet for Sindre.
Sindre vil helst henge med nabojenta, Tyra, men hun har ikke tid.
Den første jaktdagen, ender både dramatisk og tragisk. Ungdommene prøver å finne ut av det, men så forsvinner en av dem. Kan Harpa stå bak; fabelfiguren Agnes og Sindres bestefar er så opphengt i.

Spennende og lettlest skrekk for ungdom. Godt driv også for voksne lesere.

Det har vært noen gode ungdomsromaner i det siste, og Bakgårdshund av Buen Halvorsen er en av dem. Hva skjer når en prank går helt galt?

Foreløpig en noe ukjent bok. Selv har jeg ikke lagt spesielt merke til den. Jeg kom tilfeldigvis over den da jeg var på jakt etter nye ungdomsbøker å lese, og denne virket både aktuell og fascinerende. Det var den også.

Ung gutt med mye ansvar
Den er om Balal som har mye ansvar for lillesøsteren, Alina. Han er den som sjekker at hun har med seg alt, og de slår følge sammen til skolen, til tross for at hun har en tendens til å stikke av. Moren hans er stort sett hjemme og beveger seg sjeldent utenfor døra. Deres far jobber for Selskapet. En journalist plager dem for hun vil snakke med Balals far om noe som har hendt, men det gjelder en episode han helst ikke vil snakke om. Det gjør ham bare rasende.

Balal og kompisene hans har en YouTube kanal som de driver sammen. På den kanalen finner de på morsomme stunts,challenges, pranks, eller hva man vil kalle det. De elsker å lure fremmede med forskjellige påfunn. De drømmer om å bli YouTube stjerner og få masse subs (følgere på godt norsk). Det er en youtuber de ser opp til og guttegjengen drømmer om å bli like populær som ham. Men spørsmålet er: Hvor langt er de villige til å gå? Hvor viktig er egentlig subs og anerkjennelse på Internett?

Uskyldige pranks?
Pranks er jo kjent for at ting ikke alltid går helt som planlagt. En fredagskveld planlegger de å gjemme smellskudd under en benk på T-banen. Smellene blir langt verre enn planlagt og de får ikke helt den reaksjonen de hadde ventet. Folk blir livredde og guttene prøver å gjemme seg i folkemengden for ikke å bli oppdaget. Vil noen avsløre dem gjennom YouTube kanalen deres, og vil folk se på dette stuntet som terror?

I ettertid må Balal leve i frykt for å bli avslørt da hendelsen blir etterforsket. Han og familien kom til Norge for ikke så lenge siden, og han håper han ikke har gjort alt verre. Hjemme er heller ikke alt like lett da faren hans ofte er sur og får raserianfall. Han jobber for Selskapet noe han ikke liker. Men det var de som ga dem muligheten til å komme til Norge, for Balals far gjorde en helteinnsats på jobb. Og gjennom Selskapet får familien Tv, mobil, leilighet og alt de trenger, men Balals far ønsker å være mer selvstendig og klare seg selv med familien. Klarer han å løsrive seg fra Selskape, eller har de for stor makt?

Samtidig er det en hund som er fastbundet i bakgården deres. Det er ikkke deres hund, men naboens. Den er alltid fastbundet og båndet er svært kort, som gir lite mulighet til bevegelighet. Er ikke det dyreplageri, så vet ikke jeg. Men tror det er slik Balal og hans familie føler det av og til. Selv om de har kommet til et nytt land med større frihet, så har de kanskje ikke den friheten de så for seg?

Bakgårdshund er en ungdomsroman, men den kan fint leses av voksne, også, for det har et svært modent språk i forhold til mange andre ungdomsromaner jeg har lest, og det var veldig interessant å lese om Balal, alt ansvaret han bærer på og om resten av familien hans. Syntes det var mer fascinerende å lese om han og familien hans enn om kameratene hans. Syntes de manglet noe dybde, men så er det begrenset med tanke på at dette er en svært kort roman som nesten kan sammenlignes som en novelle.

En god bok om fordommer, usikkerhet i vennegjengen, og det å prøve og gjøre det rette, selv om man av og til gjør dumme ting. Anbefales selv om man ikke er i målgruppen.

Fra min blogg: I Bokhylla