Bokelskere.no

Jeg jobber netter denne hælja, men har noen lesetimer likevel. Det er minus 10 grader, fint å fyre med ved og lese. Tatt inn boksen med advent- og jule-pynt. Stjernene kommer opp i morgen. Koselig tid! Jeg leste ferdig «Leksikon om lys og mørke» av Stranger i dag. Veldig god bok, lettlest og engasjerende. Likte at den var litt annerledes ved at kapitlene var basert på alfabetet. Har begynt på «Selsomt selskap» av Roald Dahl. Det er et utvalg av noveller samlet fra tre ulike utgivelser. Har desverre ikke lest så mye av han, men husker jeg likte «Onkel Oswald» veldig godt, da jeg leste den for en del år sia.

Jeg syntes den boka var helt topp!

I et intervju med VG, i forbindelse med utgivelsen av romanen Er mor død som ble utgitt i 2020, siteres Vigdis Hjorth; «

«– Jeg har alltid vært opptatt av moren som figur. Morens betydning er jo enormt viktig, og for å sitere Marguerite Duras, så er moren det galeste mennesket i livene våre. Det er jo ikke sånn at mødre flest går rundt og er gale, men hvor ofte har du ikke hørt i venninnegjengen: «Mor var gal, mor er gal». Det er ingen som er i den type relasjoner, som kommer unna uten å gjøre den andre vondt. Det klarer du ikke som mor. Hvis man er perfekt mor, så er det i seg selv en feil eller skade.
– Selv har jeg masse feil som mor, og de fleste av morsskikkelsene i mitt forfatterskap, handler i utgangspunktet veldig mye om meg selv. Deler av meg selv som jeg finner problematiske. Da jeg i «Hva er det med mor» lagde et morsportrett av en mor som drikker for mye, var utgangspunktet at jeg drikker for mye og lurte på hvordan det påvirket barna. Men så dikter jeg en historie for å undersøke det spørsmålet, jeg tar et trekk hos meg og dikter en helt annen person ut fra det, sier hun og understreker:
– Jeg kunne ikke ha vært forfatter om jeg bare skulle kaste opp mitt eget uten å lage form og litteratur av det.»

Romanen Hva er det med mor starter slik:

«Moren min vekker meg om morgenen, så legger hun seg igjen. Hun roper: Mari! inn til meg, så legger hun seg. Før hendte det hun satte over kaffen og satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe når jeg kom, noen ganger var vannet kokt ut og kjelen helt rød, for hun hadde lagt seg igjen. Fra sengen roper hun at jeg skal rekke bussen. Hun sitter oppe om nettene og drikker. Før hendte det jeg våknet av at hun satte på musikk og danset; gikk jeg inn i stua, var hun full og ikke til å snakke til, så jeg sluttet å gå inn, jeg var mye mindre da. Var musikken så høy at jeg ikke fikk sove, gikk jeg inn og tok kontakten ut av stereoanlegget uten å si noe og la meg igjen. Jeg forstår meg ikke på henne, men det behøver jeg kanskje ikke, det er det jeg spør meg selv om.»

En modig og tankevekkende roman av Vigdis Hjorth er min konklusjon etter å ha lest den.

Tilfeldig leste jeg i A-magasinet en artikkel med tittelen «Den perfekte mor. Hun gjør alt for datteren sin. Blir hun en dårlig mor hvis hun gjør litt mindre?» Der skriver Hedvig Montgomery at vi alltid er våre barns forbilder. Hvordan lærer barn å ta vare på seg selv; sette grenser og leve et balansert liv. Jo, ved å se på det vi gjør.

Mari i romanen kan neppe sies å ha et forbilde i moren. Men Vigdis Hjorths tema i romanen berøres av Montgomery:

«Barn trenger ikke at foreldrene deres er perfekte, eller at de alltid er påkoblet, forståelsesfulle og kjærlige. God nok omsorg innebærer å håndtere det som skjer når det skjer. Det er lov å ikke være på topp hele tiden, sier jeg til mor.»

Omtalen er fra dette blogginnlegget

skriv lenkebeskrivelse her

Tyskertøs, også kalt tyskerjente, er nok kjente begrep for de fleste. I Ingen anger blir man kjent med fem finske tyskertøser, som på uventet vis blir dumpet på veien, og står fritt til å gå hvor som helst. Gjør sjåføren det av medlidenhet og en sjanse for dem til å overleve? Andre verdenskrig nærmer seg slutten, og er hjemme ofte det beste?

I begynnelsen var de en større gjeng. Men når de kommer til et telt, velger noen av dem å bli værende der av ulike grunner, mens fem kvinner Katri, Irene, Siiri, Veera, og Aili velger å vandre videre, uvitende hvor lang veien hjemover kommer til å bli, og uvitende OM hvor lang tid det vil ta. Med sine kofferter legger de i vei til tross for matmangel, søvnmangel, helseutofrdringer, frost, og vanskelig naturterreng, bestemmer de seg for å gå uansett hvor lang tid det vil ta. For de har ikke så mange andre valg. Ikke alle veier er trygge på grunn av miner. De er alle skallet for de har blitt markerte mot sin vilje. Derfor gjemmer de hodene sine i skaut, i håp om å minske hat på veien. De møter ikke altfor mange under vandringen, men de de møter på, blir de møtt av både medlidenhet og avsky.

Vanskelige veivalg
Det er ikke bare den lange vandringen som tærer på kropp og sjel, og ukjent terreng som utfordrer kvinnene. Noen gruer seg til å komme hjem, spesielt Irene. Hun vet ikke hva som venter henne og hun vet ikke om hun vil tilbake til det A4 livet hun levde før. Da alt var stillestående og forutsigbart. Ikke vet hun om hun vil diskutere det hun har gjort de siste årene, heller. Hun er ikke en gang sikker på hvorfor hun har lagt ut på denne reisen med de kvinnene hun går sammen med, dag ut og dag inn.

Vil alle fem overleve denne tøffe, utfordrende og umenneskelige lange ferden hjem, eller blir antallet mindre?

Kinnunen skriver godt, spesielt om sulten de føler og kulda som setter seg inn i kroppen. Han er også god på å male frem terreng og naturbeskrivelser med få ord. Det føltes nesten som man vandrer sammen med dem, og ikke makter å tenke på hvor langt det er igjen å gå. Han har et enkelt språk, og det gjorde også romanen mer ekte og levende.

Spennende og mystiske karakterer
Eneste problemet var at jeg ikke likte alle karakterene, ikke bare på grunn av det de hadde gjort, men også på grunn av diverse personlighetstrekk. Man vil like dem, men samtidig ikke. Følte meg litt splittet angående den saken, og det tror jeg kanskje er meningen med boka, også? I romaner skal man føle litt splittelse og ubehag om det man leser. Mener dog ikke at de fortjente offentlig ydmykelse for det de gjorde. Det forandrer ikke på noe.

En viktig og medrivende roman av Kinnunen om skam, utholdenhet og redsel for uviss fremtid.

Fra min blogg: I Bokhylla

En tankevekkende og humoristisk bok om hvordan kvinners kropp blir framstilt og seksualisert i media kontra mannens kropp.
Morsomme tegninger i tillegg til klipp fra sosiale medier og aviser. Anbefales!

Langt nord i Sverige ligger Stenträsk. Et lite sted i Norrbotten, der alle kjenner alle. Fem av dem møtes på biblioteket hver måned.
Susanne, Agneta, Carina, Birgitta og Sofia utgjør lesesirkelen, kalt Polarsirkelen. Da de startet lesesirkelen, var alt fryd og gammen. På vårparten i 1980, har de vokst fra hverandre, og møtene ender stort sett i krangling.
Den sommeren forsvinner Sofia sporløst. Ingen forstår hvorfor eller hvor.

Bare dager før jul i 2019, blir Sofias levninger funnet i brofundamentet til den berømte broen som ble ferdigstilt det året Sofia forsvant. Det viser seg raskt at det er et mord politiet må etterforske.
Gamle hemmeligheter kommer til overflaten, og spørsmålet alle stiller seg er; ble Sofia drept av utenforstående eller av en de alle kjenner.

Spennende og interessant krim fra den svenske landsbygda. Handlingen hopper mellom fortid og nåtid, noe som får sidene til å fly.

Hysterisk morsom og veldig veldig bergensk

Vakkert skrevet - en hyllest til marka og skogen. Velskrevet og med god flyt

Samia har begynt på videregående. Nå skal hun få nye venner og definere seg på nytt. Men løgnene baller på seg når hun må forholde seg til en mor som helst vil være bestevenner. Det er et klaustrofobisk mor-datter forhold som beskrives, men boken føles frisk og lett å lese. Den minner om Halve kongerike-serien. De tar også opp vanskelige tema, men er humoristiske, realistiske og fulle av drama. Glimrende ungdomsroman som mange vil kjenne seg igjen i.

En overraskende fortelling med karakterer man blir glad i.
Daisy skal bo hos søskenbarna på landsbygda i England for å bli frisk fra anoreksi. I løpet av late sommerdager uten voksne til stede blir hun forelsket i fetteren sin. Men så bryter en krig løs som skaper store vanskeligheter for søskenflokken. Vi ser verden gjennom Daisys blikk, og fortellerstemmen er særegen og fascinerende. Handlingen utvikler seg nesten til en dystopi, men stilen er ikke slik vi kjenner fra andre dystopiserier. Det er mer hverdagsnært, med fokus på tanker, følelser og relasjoner. Den minnet meg litt om Kunsten å være veggpryd. Jeg likte boka veldig godt! Jeg ble glad i Daisy, Edmond, Piper og de andre!

Gleder meg til å prøve "The Great Godden" av Mag Rosoff, for den leste jeg var som en miks av "We were liars" og "call me by oyour name" og det høres helt fantastisk ut!

Norma har hatt to Edither i livet sitt; først moren, så datteren. Nå er det kun datteren igjen. Mor Edith er død. Faren, Torsten og moren, skilte seg da Norma var i tjueårene. Selv har Norma vært lenge sammen med Ediths far, Jonathan. Nå er de ikke sammen lenger. Norma vet ikke om det er bra eller dårlig.
En ukes ferie venter Norma. Hun har bestemt seg for å besøke faren, som har bosatt seg på en øy. Da Norma var liten, var huset sommerhuset deres. Nå er det bygd om for helårsbruk. Torsten og Norma har ikke et nært forhold, og Norma føler at han og moren har hatt hemmeligheter for henne. Nå er det kun Torsten hun kan spørre om dette.

Språket er både blomstrende og godt, men handlingen og Normas tankesprang er forvirrende. Det flyter ikke, og det er lett å fase ut.

Herlig bok om to små riddere som ikke er helt A4! Anbefales for alle!

Nok en krimserie som er oversatt til norsk i feil rekkefølge, dette er den første boka i serien og kom opprinnelig ut i Sverige i 2012. En av hennes beste synes jeg faktisk! He er det spenning fra siden 1! Handlingen utspiller seg stort sett på et japansk-inspirert spa-hotell på Hasseludden, Yasuragi. En kjent skuespiller blir funnet bevisstløs i badet på hotellet en grytidlig morgen og det tar ikke lang tid før et eldre ektepar blir funnet døde i sengen sin på hotellet. Enda to dødsfall gjør ikke saken bedre og Emma Sköld er svært forvirret der hun prøver å nøste opp i saken.

Denne slutten så jeg ikke komme, ikke på noen måte! Fiffig og sikkert ikke usannsynlig! Sofie holder på spenningen nesten til siste side!

Riktig søt bok om Jack og GG, Gisse Gis. Jack får en stesøster, Holly som han krangler med mens de sitter i bilen og i raseri slenger Holly GG ut av bilvinduet mens de kjører på motorveien! GG har vært Jacks trofaste venn hele hans liv og dette skjer på julaften og alle vet jo at på selveste julekvelden blir alle ting levende og de andre lekene hans begynner å snakke med ham - til og med den nye grisen som Holly har kjøpt for å be om unnskyldning.

Julegrisen, som den nye grisen heter, vet at det finnes et land som heter De forsvunnes land og dit kommer alt som forsvinner og ingen har noen gang kommet dit for å hente noe tilbake... Ikke før nå!

Ikke den mest julete boken jeg har lest, den ga ikke så mye julestemning, men historien er søt og spennende og det vil forbause meg veldig om ikke dette blir en film! Veldig godt egnet som film vil jeg tro!

Bok nr. 2 i serien "Dødens spill" og den er nesten enda mer spennende enn den første! Litt trått i begynnelsen kanskje, men det tar skikkelig av! Helen og broren Per-Cato er fosterbarn i en familie som har en datter som er yngre enn dem, May-Liss på 7 år. En kveld Helene har ansvaret for May-Liss forsvinner May-Liss da hun får gå alene til kiosken. Dette utløser et skred av hendelser og kontakt med det overnaturlige...

Jeg venter i spenning på bok nr. 3 i denne planlagte trilogien!

Som ungjente får Hazel se seg selv på et fotografi. Til både forbauselse og sjokk, skjønner hun at hun er stygg. Hun blir besatt av skjønnhet, og med målbevisst jobbing, blir håret, huden, og holdningen som hun vil. Floyd tar henne bort fra det tunge gårdsarbeidet, og til småbyen Delphi. De bosetter seg først i et tidligere slavehus, men etterhvert som Floyd gjør det bedre som selger, flytter de til et av de store husene. Hazel er kun vant til utendørs arbeid, og kan hverken lage mat eller ta seg av barn. Heldigvis for Hazel er Floyd både optimistisk og løsningsorientert. Uheldigvis for Floyd skjønner han ikke hvor ulykkelig og utilpass Hazel føler seg blant de fine fruene i området. Alkoholen blir Hazels beste venn, og eldstesønnen overtar ansvaret for lillebroren. Da tragedien blir et faktum, entrer Vida scenen.
Vida har selv opplevd en personlig tragedie, men Hazel oppfatter henne som en kvinne uten følelser. Hun har det daglige ansvaret for at Hazel tar medisinene sine, og Vida vasker hus, og prøver å komme overens med Hazels sønn. Vida kan ikke fordra den hvite kvinnen hun jobber for, og følelsen er gjensidig.
Med tiden endrer forholdet seg. De to kvinnene blir venner, og setter i gang ting som endrer den lille byen for alltid.

God og spennende historie med det segregerte USA som bakteppe, men synes den manglet noe mot slutten.

De siste årene har jeg lest en del barnebøker, for synes det er morsomt å se hvordan barnebøker var da jeg selv var liten, og hvordan de er i dag. Samtidig er det intressant å følge med på hva som blir utgitt for tiden, i all målgrupper.

Det er ikke ofte jeg leser ut bøker på en eller to dager. Det er bare når jeg kommer over barnebøker og ungdomsromaner som er på rundt 120 - 150 sider, eller mindre. Så noen ganger er det både underholdende og befriende å komme over slike bøker. Spesielt når man føler i perioder at lesingen stagger litt.

Frittstående serie for barn
Hvor er kosebamsen? er en utgave som tilhører serien Mysteriene i Kråkeslottet Barnehage, men man trenger ikke å lese hele serien, eller lese bøkene i riktig rekkefølge. For regner med at nye episoder skjer i hver bok. Selv har jeg ikke lest noen av de andre bøkene fra serien, men ville lese denne fordi den så noe Halloweenaktig ut og så ut som fin høstlesing.

Leon og Live skal denne gang på overnattingfest i barnehagen sammen med de andre de kjenner fra barnehagen. Noe som blir kjekt og annerledes. Alle sammen har hvert sitt kosedyr som de liker best, men Mario blir fortvilet da han ikke finner hans egen. Hvor har det blitt av? Med stor innsats, bidrar alle til letingen, og han må fortvilet legge seg med en annens kosedyr. Da en skygge ankommer barnehagen, og tar tak i døra, kan det være snakk om et spøkelse som de nevnte for litt siden?

Enkel tekst med lekende illustrasjoner
Boka er svært kort bok med lite tekst og masse illustrasjoner. Teksten er skrevet av Lars Mæhle og illustrasjonene er laget av Odd Henning Skyllingstad. Man rekker ikke å bli godt nok kjent med karakterene og ta del i deres personlighet, hvis man ikke har lest de tidligere bøkene i serien. Siden handlingen er svært kort og det er lagt stor vekt på selve mysteriet, men man får et godt inntrykk av karakterene som er samarbeidsvillige og som prøver å støtte hverandre, til tross for deres unge alder. Overnatting var også noe spennende i den alderen, da ting blir litt ukjent om natta. Omgivelsene har jo lett for å bli litt annerledes når det er natt og mørkt. Noe som beskrives godt i boka.

Rask og effektiv lesing for oss voksne, trivelig også, Likte også at illustrasjonene ikke var på bare helsider, men også spredt rundt omkring på sidene. Det minner meg litt på de gammeldags barnebøkene. Lett løsning på mysteriet, men det er lov når det gjelder barnehagekrim, og også en bok som er fin å bruke som høytlesning.

Fra min blogg: I Bokhylla

skriv lenkebeskrivelse her

Det handler om misbruk og makt.
Amund er same og kunstner. Mediet hans er videoinstallasjoner. Nå har han ankommet Kautokeino for å ha en utstilling. Den skal sparke skikkelig.

Samtidig får vi fortalt Amunds familiehistorie. Her aner man at det har skjedd vonde ting. Å være same i et norsk samfunn, er ikke alltid enkelt.
Amund er heller ingen enkel sjel. Han er mystisk, og oppfører seg ikke akkurat etter boka. Og stadig nevnes overgrepene fra fortida som herjet Kautokeino.

Det er en uhygge over teksten. Hele tiden er man på alerten, for at noe grusomt venter bak neste sving, er garantert.

Månedens bok i En slags bokklubb. Veldig glad for at jeg ble gjort oppmerksom på denne boka.