Bokelskere.no

Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.

Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.

Today I am a woman torn between the terror that everything might change and the equal terror that everything might carry on exactly the same for the rest of my days.

Everything we seek so enthusiastically before we reach adulthood - love, work, faith - turns into a burden too heavy to bear.

Aforisme

Den dypeste smerten
i dine smerter er
at de ikke engang fattes
av den som står deg nær.

Som i drømme

Var det virkelig hånden min,
tørr og ru med hovne ledd
mellom knoklene og spente sener,
som i sin tid rørte ved og fikk
mennesker til å stråle?

Kan det ha vært ansiktet mitt,
som jeg nå ser her i speilet,
herjet med gråblek hud,
hun i sin tid kjærtegnet og sa
hun alltid ville elske?

Kan det ha vært kroppen min,
krumbøyd, stiv og preget av
engstelse for hvert et skritt,
som i sin tid sprang og lekte
mellom bølger på en strand?

Det må ha vært det, for ennå kan jeg
svakt erindre som i drømme
at jeg fikk mennesker til å stråle,
mottok kjærtegn og sprang lekende
mellom bølgene på stranden.

Innerst inne

Et hjerte får ingen rynker
kjærligheten forblir ung
bak aldrende hud
grånende hår
Innerst inne i sjelen
renner livets sevje
med samme kraft
som i unge år
Innerst inne
i kjærlighetens rike
er vi begge unge

Skjulte tårer

Jeg ser dine skjulte tårer
hører ensomhetens skrik
fra ditt hjerte
Bak sorgens tunge slør
flakser sorte ravner
ved dødens rand
men i morgenrøden
seiler hvite duer
håpets budbringere
i himmelranden
der du orker litt mer
hver dag

Du vet at du gjør rett når det kjennes lekende lett.

Ikke misforstå. Man må da gjerne snakke her i livet. Noe annet ville blitt ansett som merkelig. Så lenge man ikke sier ting man virkelig mener, pleier det å gå helt fint.

[...]Den eneste personen på denne nye arbeidsplassen er ikke det minste interessert i å chit-chatte (eller shit-chatte som man også kan kalle det, siden det tross alt er jævlig).

Mennesker er ålreite så lenge man har dem litt på avstand

Men veit -

Veit at du aldri får kvile
i skuggen av treet du planta.

Men veit
det skal suse i blåsten
og doggi lyse i lauvet
for dei som i dag
er ei dirring i blodet
hjå honom og henne.

For dei som skal reise seg
upp or det varme
vernande morsfang
og ta til å ga
sin vandrarveg
over jord

skal treet ditt suse.

Ennå på vegen

Ennå er du på vegen mot ukjent land.
Du veit ikkje kva som skal møte,
veit ikkje kva som kan hende.
Um du maktar å gå han i til ende,
står ein annans hand.

Veit ikkje kva som er attanfor
neste sving.
Hendingar ventar deg der
eller kjem deg i møte.
Dagar med ljos og skugge,
netter med myrker og stjernor.
Kan hende vàrast du når du kjem lenger,
at du har gått i ring.

Likevel dulpar ei glede
avdi du fekk mod til å halde fram
da alt ville brotne,
da livet det galdt.

Nå står du her ser deg attaende
og takkat for alt.

Ein draum

Eg drøymde eg la
tanken min naken og levande
nyfødd ned i ditt fang.

Og gav deg ein skimt
av min løynde stad.

Eg drøymde eg la
min kjærleik
som eit lite barn
inn i armane dine.

Eg drøymde eg braut
ei grein.
Ville gje deg ein blome.

Men eg gav deg ein stein.

Berre ei bjørk

Eg er ei bjørk
med same røtene som eg alltid har hatt.
Med same stomnen,
same greinene og same lauvet.

Skiftar til nytt lauv kvar vår,
men lauvet er bjørkalauv
og bjørkalauvet
er alltid likt seg.

Eg er såleis tradisjonell
og folk kan tru
det er same lauvet-

Årringar legg eg p meg,
men dei er usynlege.
Litt dreg eg meg og på høgdi,
men ikkje like mykje kvart år.
Årsvoksteren blir
ettersom sumaren er.

Men augo som ser meg jamt,
ansar ikkje
at umfanget aukar
og at toppen rører ved himmelen.

Eg er berre ei bjørk.
Og ei bjørk er eit vanleg tre,
så kanskje ikkje folk
ansar meg eingong,
eller kjenner angen av lauvet mitt
etter regn.

Kva kjenner frøet

Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.

Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar upp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.