Vi har alle våre måter å kjempe for det vi tror på.
Jeg kan ikke se et eneste bilde på hverken bøker eller profiler. Det kommer opp bare et kryss. Men heldigvis funker linkene.
[...] Vet dere ikke at løgner alltid ender med å avsløre seg selv?[...]
Hennes far hadde ofte fortalt henne at det var nødvendig å følge godheten i sitt eget hjerte, å lytte til hvsikingen fra sin egen sjel, selv om det fikk deg til å bli redd. Sant å si, hvis det ikke fikk deg til å bli litt redd, var du antakeligvis ikke helt ærlig mot deg selv.
For å være ulykkelig må man vel ha opplevd lykke[...]
Det var en av disse dagene som får deg til å ønske at du ikke behøver å gjøre noe annet enn å slappe av i solen og fundere over livets enkle gleder. Maria tenkte å gjøre dette etter lunsj.
Kjærlighet gjorde noe med folk, det fikk dem til å skinne av en lysende optimisme[...]
Da hun var liten, hadde faren fortalt henne at hvert eneste menneskesinn var et univers fylt av store mysterier, og at forfattere var de menneskene som valgte å dele mysteriene sine med andre gjennom det skrevne ord. Hver gang hun siden åpnet en bok, forestilte Silvia seg at hun virvlet gjennom luften i et magisk romskip til en annen verden. Hun var ikke lenger fanget i den trivielle virkeligheten som var livet hennes. I bøkene var hun fri. Sjelen hennes kunne fly hvor hun ville, uten frykt for å bli skutt ned fra himmelen.
I dette livet finnes det kjærlighet
som aldri vil bli glemt
Dyrebare øyeblikk
som hjertet for alltid vokter
Når du har opplevd så mange orkaner som jeg, lærer du deg å kjenne igjen hylet fra vinden som signalisere virkelig fare. Vinden i natt klynket bare.
Nå som hun var en gammel dame, gratulerte folk henne med at hun hadde unnsluppet ekteskapet, og de spøkte ofte med at grunnen til at hun klarte seg så bra, var at hun aldri hadde vært nødt til å takle prøvelsene som en vanlig ektemann brakte med seg. Men da hun var yngre , syntes de fleste bare synd på henne. Det er merkelig hvordan den samme situasjonen kan tolkes så forskjellig i ulike faser av livet.
Den svenske krimdronningen har jeg lest mye om, men snodig nok har jeg aldri lest noen av bøkene hennes. Det gjorde jeg noe med for to dager siden, og boka var alt man kan ønske seg av en god krimbok. Boka var nærmest limt til hendene mine i to døgn, før jeg endelig fikk løsningen på mysteriet. Snedige intriger og godt oppbygd spenningskurve. Overraskende godt språk i partier av boka. Dette lover godt for videre boklesing av samme forfatter, det må jeg bare få si. Min terning lander på en solid femmer, nesten så den triller over til sekstallet, - men kresen som jeg er holder jeg litt igjen.... :-)
Har prøvd å få med meg alle bøkene til Johan Theorin, - Nattefokk var en skikkelig gyser og "pageturner", så når denne forfatteren klinker til med noe nytt er det bare å kaste seg over produktet. Har litt blandede følelser vedrørende Sankta Psyko, absolutt spennende og godt skrevet, - for all del. Men er ørlittebittegrann skuffet, da jeg synes litt av engasjementet og "driven" som skinner så godt gjennom hans andre bøker, ikke viser seg annet enn som små glimt i denne. Likevel solid håndtverk, og lesverdig, - det er det ikke noen tvil om. Terningkast? Tja, en god firer.....
Har nylig lest ferdig En dag i historien av Andrea Gjestvang. Det er en bok om 22 juli. Så håper jeg blir snart ferdig med Variantene av Robinson Wells. Boka er ikke dårlig. Men jeg vil mest av alt i bokverdenen å lese Søstre i gode og onde dager av Ann Brashares. Det er den avsluttende boka i Jenter i Jeans serien. De fire venninene føles ut som de er mine venniner<3. Variantene leser jeg i forbindelse med Cappelen Damn sin bokbloggturne.
Det er viktig å se skillet mellom AUF og det som skjedde 22 juli. AUF er noe mye mer, og noe mye mindre enn det at unge mennesker blir drept på en øy. Vi som var på Utøya, var også opptatt av fotball og sjekking og slike ting. De som ble drept, var vanlige barn og ungdommer. Vi må ikke glemme det.
Verden er et farlig sted, ikke på grunn av dem som driver ondskap, men på grunn av dem som ser på uten å handle. ( Albert Einstein).
Arrene mine bærer jeg med verdighet, for jeg fikk dem for noe jeg tror på. Jeg fikk dem for Norge.
Jeg vil ikke være Utøya - Eirik. Jeg griner fordi jeg er trist, men det behøver ikke være fordi jeg var på Utøya. Jeg smiler, men det er ikke fordi jeg overlevde. Mitt liv er så mye mer, så ekstremt mye mer.
Nå skjønner jeg mer hvor viktig livet er. Hvor skjørt det er, og hvor bra det er.
Alle opplever noe fælt i løpet av livet, men for meg skjedde det for tidlig, og på en ekstrem måte.