Bokelskere.no

(har ikke lest Mengele Zoo, men hopper inn i den innbydende diskusjonen likevel)

Ja, er det ikke synd om verden - som byr på så mangt - blir skrenket inn til ismer, vedtekter og maktmidler? Huff.. Er det ikke andre ting verdt å sies eller forsøke å sies?

En ting er at forfattere skriver med en ideologi i bakhodet; verre er det hvis kritikere og lesere vurderer en bok etter hvorvidt den passer inn i deres egne ideologier. "Jo mer sint og ensporet en bok arter seg, og jo mindre motstand den gir mine forestillinger, jo bedre er den!" Det motsatte er vel heller tilfelle? En roman (slik ordet 'roman' er i mitt språk) skal utfordre, ikke formane; den skal være subtil, men energisk; og ikke minst skal det være rom for leseren å bevege seg i – om så dette rommet er i tolkningen av ordvendinger eller av et eventuelt budskap.

ai! jeg tror jeg er mest flau over å ha lest, og slukt, bøker som "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus". så begynte jeg på Universitetet og ble Dannet. lol. men ja, litt flau over tenåringssyndene mine. innimellom.

Er Nagel gal? Nei, det er alle andre som er gale!

Kanskje det beste ville være hvis størrelsen på omslagene er den samme, men at hver bruker kan øke eller minke antall omslag inne på 'Innstillinger', eller noe i den dur. Men det får du avgjøre – husker det var et innlegg for noen måneder tilbake om at antall omslag ble redusert for å hindre at serveren skulle overbelastes.

Kunne det vært en idé å utvide antall bøker som vises under 'De du følger leser nå'? Merker at jeg nesten vegrer meg mot å følge flere Bokelskere, på grunn av en slags troskapsfølelse til de jeg allerede følger som sier at "Nå må du ikke glemme at jo flere kokker jo mer søl", og "Hvis du legger til enda en Bokelsker vil én annen forsvinne ut i de mørke krokene av cyberspace som vi kaller 'Se alle bøkene de du følger leser'".

Sværmere er et stykke unna å være favoritt, men Gud hjelpes, hvor mange gylne øyeblikk og muntre detaljer denne vesle romanen er fylt med! Scenen hvor Rolandsen stamper gjennom skogen gir meg en latter hver gang jeg henter den tilbake fra hukommelsen.

Forbes' topp ti

Oppskriften på suksess? Eller er suksess synonymt med bankinnskudd? Hva ønsker folk flest å lese? – samt andre tanker og spørsmål som streifer innom det metafysiske.

gutten grep seg i å missune vinden dens frihet, og han innså at han kunne være som den

Jeg synes å ha en lei vane av å misbruke andres poenger til å lage mine egne, det får jeg bare beklage. Særlig det siste avsnittet, ser jeg nå. Jeg får skylde på at jeg hadde drukket for mye kaffe i gjerningsøyeblikket. ;-)

La meg få anbefale deg noen filmer av Woody Allen istedet, de har nok det man kan kalle en New York-feel: Annie Hall, Hannah and Her Sisters, og naturligvis Manhattan.

Du sier at det "er mange passasjer som er presise, flotte og vakre". Er ikke det virkelig en sjeldenhet, er ikke det noe å sette pris på, er det ikke dét som faktisk er litteratur? Hvis man nedskjærer Victoria til en fortelling om klasseskiller, selvsagt blir det da ikke en videre imponerende roman. Men den er jo mer enn som så. All kjærlighet er ikke lykkelig. Umulig kjærlighet er et begrep som ikke vil dø ut. Og klasseskiller lever da også idag, skulle jeg mene, om enn ikke like bastante. Hvis man vurderer Victoria etter hvorvidt den tjener eller sier noe om samfunnet, vårt samfunn eller endog et tidligere ett – greit, da er den vel ikke stort mer enn et tidsbilde. Men takk og lov at litteraturen ikke er så statisk. Hamsun skildrer følelser, ikke epoker, og følelser håper jeg menneskeheten alltid vil eie. Forøvrig, er ikke trøst for blivende forfattere også en kvalitet? Og kan ikke en leser idag - selv et allment publikum - kjenne seg igjen i en ung møllersønns jakt etter lykken og streben for å bli dikter?

Om en romans kvalitet bestemmes etter hva "kidsa i dag" mener, ja jøss, da får vi vel bare brenne opp Tolstojs samlede verker og istedet sette Twilight på pallen.

Den Gaadefulde er i en ganske annen liga enn hans senere verker, en ganske lavere liga. Hamsun skal etter sigende ha skjemmet seg over den og ønsket at han aldri hadde gitt den ut. Jeg vil anbefale deg å begynne med Sult eller Victoria, da begge er vidunderlige. ;-)

Ahhhhh.... Nå kan man gå rett til profilen. Flott! ;-)

Det er fint når det er litt motstand i litteraturen, at vi dødelige, som du sier, har mulighet til å – eller det vil si, at vi må – gjøre litt hjernearbeid for å forstå det vi leser, forsøke å finne mening i dunkle bokstavsammenhenger – ikke bare konsum, men fordøying.

Men Shakespeare-gruppe, mja ... Tilbudet smigrer meg, det er ikke dét... Til nå har jeg lest storparten av ham, og har allerede innstilt meg på å komme gjennom resten i nær fremtid, og det vil jeg gjøre om jeg så er med i en gruppe eller ei. Jeg er en romantiker, en ensom ulv etc etc. Men kanskje jeg som deg kan være med som "støttemedlem", hva nå det innebærer: med vår alder og dedikasjon til Shakespeare skal vi vise at det ennå er håp for fremtiden. ;-)

Uansett er jeg overhendig innstilt på å diskutere skuespillene, skulle slike dukke opp her på forumet.

Flyten sa jeg ingenting om – det var poesien, mann! Poesien! ;-p

Å pusle fra tid til annen med å gjendikte Shakespeare må vel være en sunn syssel. Ja, det må det, for det gjør jeg nemlig selv. ;-) Hehe, jeg håper du oppfatter humoren i alt dette selvhøytidelige og at du forstår det ikke er alvorlig ment. Men at jeg pusler av og til med å gjendikte, det er dog sant.

Mon tro hva 'the tide of times' betegner, blir det gitt noe svar på det? Hvis ikke er det vel oversetterens plikt å forsøke å tolke det og så gjengi det. Kanskje er det historiens pulsslag, de store skiftene i tiden, kanskje det var flo i dette tidevannet da Cæsar krysset Rubikon.