Bokelskere.no

Så det er umulig å like f.eks. Døden i Venedig hvis man er uavhengig av det du vil kalle 'litteratursnobben'? Det kan høres utrolig ut, men mesteparten av kanonisert litteratur er intet mindre enn fantastisk. Eller er det fantastisk bare fordi noen sier at det er? Tøys! Det er mer i vinden å springe rundt med høygafler enn å ha middagsselskap på slottet. Norges største fyord er jo 'snobb', 'elite' og 'lommemannen'.

Et vidunderlig verk! men, gurimalla ... er man lur vet man å lese den i nærvær av sivilisasjon og andre mennesker, ikke stuet alene i en kjeller.

Vær overbærende med meg og ta det heller som et bevis på hvor lett det er å misforstå noen over Internett. Nødvendig var det vel ikke å rape ut en BRØWLP, men ondsinnet? – nei. Det var mitt ønske at oppmerksomheten skulle vendes bort fra den uheldige utviklingen, prøve å overgå de ufine innleggene som allerede er postet, og si med ett ord hvor underlig det er å stå på sidelinjen og observere hvor fort folk blir sinna her på tråden.. Dette er da mildt sagt ikke en dannet diskusjon fra før.

Mitt siste avsnitt ble nok en klype mer normativt enn sunt er, men er det ikke slik at 'med ondt skal ondt fordrives'? Nåvel. Jeg vet igrunn ikke hva som er verst av bør og er: den første er diktatorisk og den andre er bedrevitende.

(Her følger dagens mest saklige innlegg til månedens minst heldige utvikling av en tråd): –– BRØWLP.

Litteraturen har evnen til å bevege verden, men helst indirekte, vil jeg mene: Å lese er ikke det verste av tidsfordriv, for det er en mulighet å bli et bedre menneske.

Skriver man med det ene formål å "endre samfunnet", "avsløre kapitalismens forfall" eller "belyse borgerskapets løgner", etc etc, fører det bare til grunn og alvorslett litteratur – ved å ta for mange snarveier til sannheten (dette pompøse men fine ordet) og ta seg selv for seriøst – som kanskje ikke bidrar til annet enn å gi leseren beskjed om at dennes samvittighet er på rett kurs, eller *korrekt kurs. "Å sette problemer under debatt" er jo nesten blitt en estetisk verdi, og det kan jeg ikke helt forstå; denne verdien bør ikke være et mål for litteraturen, men heller en reaksjon av den.

Forfatteren bør ikke være apatisk, det er ikke det jeg mener, nei langt ifra, men forfatterens oppmerksomhet bør være rettet mot litteraturen i seg selv, ikke noen bakenforliggende ideologisk agenda eller maktforhold. Litteraturen bør - så godt det er mulig - prøve å finne sannhet, ikke bygge videre på politiske dogmer. Eirik ut.

Jeg må innrømme, Much Ado About Nothing er ikke det Shakespeare-stykket jeg har fått mest ut av, til tross for at ordvekslingen mellom Benedick og Beatrice er veldig skarp og fornøyelig, for ikke å glemme den godeste Dogberry. Men jeg synes faktisk Twelfth Night er morsommere, om enn ikke like sitatvennlig. ;-)

Jeg vil anbefale deg Laurence Oliviers adapsjon av stykket. Han har jo inkarnert det vi kan kalle den 'engelske djevelskapen' i seg selv, skjønt det kanskje er blandingen mellom Oliviers stemmeføring og Shakespeares penn som har æren for denne fremtoningen. Man blir aldri lei av å høre ham deklamere.

Jeg får sjekke det ut en gang! Selv tar jeg av og til tatt turen innom Bybroen antikvariat; trivelig sted. ;-)

Skulle tro at "turer i fine høstkvelder" i seg selv bringer tilbake lysten, den fine stemningen gir en jo gjerne appetitt på poesi, og hvis ikke, vel, da har du alltids de stygge høstkveldene – eller jeg vil kalle dem de trivelige – da det er obligatorisk å sitte i godstolen med en bok på fanget og en kopp te dampende i hånden, mens regnet forgjeves slår mot fønsteret.

Kan hende er det bare en myte – hvem er jeg til å hevde noe? – men hva med "kvinner liker slemme gutter"? Et forenklet svar, kanskje, eller et utgangspunkt. Vi har jo også den at "skal du vinne kvinnens hjerte, så fri til dem i en begravelse". Hehe, men dette er bare svada. Selv synes jeg Gloucester er overmåte full av sjarm, fordi han er så fullblods bedervet og alt annet enn sjarmerende av karakter.

Synes egentlig boka var bra jeg, selv om språket hennes var litt for stivt av og til, litt vel påtatt (men etter å ha lest intervjuer med henne om Ladies, vet jeg at det er litt av poenget). Skjønner ikke hvorfor hun introduserte en helt ny karakter på slutten der, det virker litt som hun ikke vil løse det hun har skrevet seg inn i? Slutten hadde vært bedre uten ham og den epilogen.