Bokelskere.no

Hvis vi hele tiden skal sikre oss at alt blir perfekt og at man forblir uangripelig, kan det føre til at man aldri bestemmer seg, man blir aldri ferdig. Denne ambivalensen kan løses ved å øve på å ta avgjørelser under tvil, og så heller etterpå være villig til å innrømme at det ikke alltid var det smarteste valget.

Paul Otto Brunstad: "Hvis du møter veggen, eller møter en vegg - er det alltid en dør i nærheten!

Det sentrale spørsmålet som Berit nå måtte tenke igjennom, var følgende: "Skal jeg ta ansvar for mitt eget liv? Er det sant at dersom jeg ikke gjør det så vil ingen andre gjøre det?"

Av erfaring vet vi at vi kan ha mange dypt forankrede holdninger til oss selv, andre eller verden, som inni oss fortoner seg som sannheter, men som likevel kan være subjektive og høyt diskutable. Vi har ment det lenge, slik er det bare, og vi tenker sjelden igjennom om dette er sant eller ikke. Vi bare mener det, det er bare slik det er. Vi blir heller ikke til vanlig nødt til å forklare hva vi mener eller begrunne det, slik at også andre forstår det. Det er det som skjer i terapi. Man blir nødt til å sette ord på egne tanker og holdninger, si dem høyt. For mange er dette både klargjørende, overraskende og skremmende. Mener jeg virkelig dette?

Fellestemaer ved alle angstlidelser:

• Hvordan skal jeg forholde meg til usikkerhet og risiko?
• Hva kan jeg kontrollere her i livet?
• Hvordan skal jeg forholde meg til negative eller skremmende tanker?
• Hvordan skal jeg se på bekymring?
• Driver jeg på med magisk tenkning, for eksempel: "Jeg tør ikke la være å bekymre meg, ellers kan jo alt skje!"
• Søker jeg mye forsikring hos andre?
• Hva unngå jeg for ikke å oppleve angst?
• Bruker jeg grubling som metode for å komme frem til klarhet?

Det er en vanlig erfaring at grubling over fortidens problemer og feil man har gjort kan føre til depresjon, mens bekymring for fremtidige katastrofer eller ulykker fører til angst.

Hvis pasienten har mange positive metakognisjoner om bekymring, kan man spørre: "Hvis det hjelper å gruble, hvorfor har du fortsatt problemer?" I slike situasjoner kan man også komme med paradoksale forslag, som for eksempel at terapeuten spør: "Du har kanskje rett i at det er smart å gruble og bekymre seg. Kanskje problemet er at du ikke bekymrer deg nok eller har grublet lenge nok?" På den måten kan pasienten innse at grublingen ikke har noen nytteverdi.

Konsul German smilte og hilste igjen, meden han i al Stilhed trak sine Ringe af den høire Haand; thi han kjendte Jacob Worses Nævetag, naar han kom af Reis.

I sine unge Dage havde Jacob Worse været en Galning, og han var endnu en munter halvgammel Fyr henimod de femti Aar.

Hans Krop var kort og tæt, hans Ansigt et ægte Skipperansigt - firkantet, rødladent, trohjertet og lystigt. Hvis hans Hovedhaar vare talte, maatte det være et overmaade høit Tal; for de sad saa tæt som paa et Odderskind, og dertil voxte de paa en eiendommelig Maade.

Det saa ud, somom en Orkan engang havde blæst ham bag i Issen, lagt først en liden spiralformet Hvirvel af Haar deroppe og siden blæst alt det øvrige nedover og til Siderne og fremover. Og der laa nu hans Haar engang for alle tæt og fast uden at lade sig forstyrre af nogen senere Vind; og fremover forbi Ørerne havde Orkanen lagt smaa Rækker af Bølger lig de, den fine Flyvesand danner efter en Storm.