Bokelskere.no

Å leve sammen

Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket

For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne

Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått

Stein Mehren (1935-2017)

Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012

Høsten 2019 utgav Oskar Aanmoen ut en bok om en glemt del av Norges historie. Boken "Napoleons norske forrædere" er basert på forskningen han gjorde til sin mastergrad og forteller de ukjente historiene til noen av de som ble dømt for å hjelpe Sverige under krigen i 1808.

Under Napoleonskrigene var svenskene Norges største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norsk menn og kvinner, av ulike grunner, valgte vende Norge ryggen for hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva var deres historier, og kanskje viktigst av alt, hvorfor valgte de vende ryggen mot sitt fedreland?

På denne tiden var det hungersnød i Norge. Danmark hadde enevelde på å forsyne Norge med mat -> mel. Kanskje noen har hørt om barkebrød. Man lagte mel av bark. Noen rodde til Danmark i mørket for få få tak i mel i Danmark. Hvorfor - fordi Engelske skip patruljerte Skagerrak. I denne tiden og fram til 1814 var nordmenn aktive sjørøvere. De bordet engelske skip og tok det i arrest og solgt alt de kunne selge på auksjon. Mange nordmenn ble også tatt til fange og satt i Engelske fengsler.

Ikke noe lystig lesning. Man ser noen likheter i våre dager parallelt som man leser historie. For ordens skyld så forholder jeg meg til jøder i vesten. Det er ikke rettferdig det vestens jøder opplever av trakassering. "Kan man ikke ta mannen - så tar man de man kan få tak på" (Julian Assange).

De forente nasjoner Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
1. Vi er alle født frie og like. Vi blir alle født frie. Vi har våre egne tanker og ideer. Vi bør alle bli behandlet på samme måte.

1. Ikke diskriminer. Disse rettighetene gjelder for alle, uansett hvor forskjellige vi er.

2. Retten til liv. Vi har alle rett til å leve og til å leve i frihet og trygghet.

3. Intet slaveri. Ingen har rett til å gjøre oss til slaver. Vi kan ikke gjøre noen til vår slave.

4. Ingen tortur. Det er ingen som har rett til å skade oss eller å torturere oss.

5. Du har rettigheter hvor enn du er.Jeg er en person, akkurat som du er!

6. Vi er alle like for loven. Loven er den samme for alle. Den må behandle oss alle rettferdig.

7. Dine menneskerettigheter er beskyttet av loven. Vi kan alle be domstolene om å hjelpe oss når vi ikke blir behandlet rettferdig.

8. Ingen uberettiget arrestasjon. Ingen har rett til å sette oss i fengsel uten god grunn og holde oss der, eller å sende oss ut av vårt eget land.

9. Retten til å få sin sak prøvd. Hvis vi blir stilt for retten, bør det skje offentlig. De som leder rettssaken bør ikke la noen fortelle dem hva de skal gjøre.

10. Vi er alltid uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen bør få skylden for å gjøre noe før det er bevist. Når folk sier at vi har gjort noe galt, har vi rett til å vise at det ikke er sant.

11. Retten til et privatliv. Ingen bør forsøke å skade vårt omdømme. Ingen har rett til å trenge seg inn i våre hjem, åpne våre brev eller plage oss eller vår familie uten at det er en god grunn til det.

12. Bevegelsesfrihet. Vi har alle rett til å gå hvor vi vil i vårt eget land og reise fritt omkring.

13. Retten til å søke et trygt sted å bo. Hvis vi er redde for at vi vil bli dårlig behandlet i vårt eget land, har vi alle rett til å flykte til et annet land for å komme i sikkerhet.

14. Retten til en nasjonalitet. Vi har alle rett til å tilhøre et land.

En annen bok som jeg mottok på posten var - Krig og sannhet, Langelandsaken og landssvikoppgjøret av Arvid Bryne

Fagbokforlagets omtale :
Major Oliver H. Langeland (1887-1958) var sjef for Milorg i Oslo og Akershus under annen verdenskrig. I 1948?49 skrev han to bøker hvor han kritiserte den norske regjeringens handlemåte før, under og etter krigen. Bøkene ble en sensasjon og solgte i kjempeopplag. Det viste seg at et fåtall nordmenn visste hva som egentlig skjedde bak kulissene i det okkuperte Norge de første par krigsårene. Regjeringen Gerhardsen fryktet at kritikken kunne velte hele landssvikoppgjøret, og gikk rettens vei for å få bøkene stanset. Langeland ble frikjent, men bøkene ble forbudt. Siden ble både mannen og saken glemt.

Rettsakens mange tusen dokumenter ble unndratt offentlighet i 60 år. De var lenge forsvunnet, men ble funnet igjen i 2010.

Arvid Bryne har gått gjennom arkivene med stenografisk gjengitte avhør og rettsreferater. Resultatet er en bok om etterkrigstidens største, dyreste og mest nedrige injuriesak. Det er en bok som gir innblikk i en del av krigshistorien som bare et fåtall kjente og som heller ikke i dag er allmenn kunnskap.

På Wikipedia får du med deg faktaopplysninger.

Ja, nå er vi kommet til en ny helg. Været er der ikke å si noe på, overskyet og 25 grader.

Hentet i går bøker på posten. Derav "På siden av rettsoppgjøret" av Per Ole Johansen. Kommer ikke å lese den i sin helhet, men dele den opp med passe pauser.

Etterkrigstidens universitets- og pressemiljøer kan ikke beskyldes for å ha vist overdreven interesse for jøders, sigøyneres, tateres og homofiles krigshistorie. Den senere tids diskusjon om den såkalte holocaustindustrien er av særdeles liten relevans for norsk etterkrigstid og samtidshistorie, det være seg jødenes, sigøynernes, taternes eller de homofiles holocaust. De norske jødeforfølgelsene har vært gjenstand for en kollektiv fortrengning, og er fortsatt et nasjonalt traume. Forfølgelsen av sigøynere og tatere ble ikke engang fortrengt; det var ikke noen norsk problemstilling i det hele tatt at de var blitt utsatt for urett. Homofiles skjebne snakket man helst ikke om, verken i Norge eller i resten av Europa. Som "lærd" så også "leg" - offergrupper inkludert.
Norske jøder var, med enkelte unntak, meget sent ute med å kritisere det norske ansvaret for jødeforfølgelsene, til forskjell fra den takknemligheten som overlevende viste overfor nordmenn som hjalp dem over grensen til Sverige. Sigøynerne er knapt blitt hørt i det hele tatt. Taterne trengte både tid og et nytt politisk klima før de kunne stå frem med sine livshistorier, og norsk offentlighet gikk i seg selv, så vidt det var. Norske homofile har vært særdeles lite opptatt av krigens homohistorie og nazistisk homofobi. Interessen er av nyere dato. I denne antologien skriver forskere og journalister med ulike fagbakgrunner om sider ved rettsoppgjøret som ble fortiet og fremdeles er ukjent for de fleste.

Høyst aktuell. Der nordmenn ble hentet av De Hvite Bussene og brakt til Sverige. Fikk jødene en kald skulder og måtte finne veien hjem selv. Til hva. Alle jødiske eiendeler var robbet fra dem under WWII. De måtte starte forfra igjen.
Antisemittisme har økt voldsomt den siste tiden. Det er fordi folk ikke kan se forskjell på Israelere & Europeiske/Skandinaviske/Amerikanske/Kanadiske jøder. Det ganske enkelt de deler KUN samme tro - MEN lover/sosiale koder/språk/utdannelse følger ikke-Israelere sine land som de er statsborgere i.
Ingen kristne blir angrepet fordi Russland gikk til krig mot Ukraina - bare pga at man er kristne. Å være en jøde er en trosretning. Vesten er det lov å kristne, jøder, muslimer - det sier loven klart ifra om.
Har man problemer med Israel & Israelere - så ikke dra andre inn i noe som de ikke er en del av.

Ellers så blir det å lese videre i Bunnfall av Jørn Lier Horst.

Ha en god Helg!

Fant "De Små Armane" som er på Ongane i gadå - CDene på YouTube.
Lest opp på "Me Komme Seint Men Me Komme Godt! - Stavangerviser " CD.
Slik jeg forstår det så er den lest opp av Claes Gill.
Har den CDen - herlige Stavangerviser som man blir i godt humør av å høre på.

Skulle ønske å si Ajax/ Andreas Jacobsen - Ongane i gadå. Jeg har bokserien. Der finnes 2 CDer å få kjøpt på rein Stavangersk. Lydbøker - nei. Husker vi satt ved radioen og hørte Ajax leste fra sine bøker på 70-tallet (NrK selvfølgelig). Jeg ung voksen, men ikke så voksen at jeg ikke hørt på Ajax. Nostalgi.

Lurer bare på om du har anskaffet deg en lesestol. Eller om den ikke har ankommet markedet enda!

Kommer til å tenke på det - du er egentlig fremmed for oss. Ikke misforstå, men du står oppført med 0 bøker mao du følger ingen bøker. I tråden hentyder du til egen bokhylle. Mange låner bøker på biblioteket og alle har sitt navn på den - jeg kaller den "Lånte fjær".
Dette er ikke noen kritikk av noe slag, nei tvert imot, det framkaller en nysgjerrighet på hvem du er. Slik jeg ser det er du også bokfrelst - som vi andre på Bokelskere.

Etter Den svarte Viking kom en oppfølger av boken Soga om Geirmund Heljarskinn av Bergsveinn Birgisson

Jeg kom plutselig på - Den svarte vikingen av Bergsveinn Birgisson. Den var både interessant & spennende. Den er å få lånt på Bergen Offentlige Bibliotek i allefall.

Når det kommer til tegneserier/biografier kan jeg nevne Steffen Kverneland

Hva går sommerbokbingo egentlig ut på? Mitt svar var nok helt generelt.

Tok en sjekk på Bergen Offentlige Bibliotek og fikk opp 3 bøker inkludert de som du har notert deg

PS! På Nasjonalbiblioteket fikk jeg flere av Torbjørn Ødegaard

Hva gjør man når man skal lage en liste over sommerlesestoff. For der ute er der tusenvis av bøker. Man kan ha lest noen, mens andre er ukjente. Man spør, for bokelskere vil automatisk nevne bøker man sannsynlig har lest og som vi liker eller noen vi ønsker å lese i fremtiden. Summen andre Bokelskere får underveis er inspirasjon til å lese - om de står på ønskelisten allerede eller ei.
Det som skjer når man har tatt på seg en oppgave - at man møter veggen pga de tusener bøker som skrevet - nye / gamle av årgang. For en Bokelsker er biblioteker "bok heaven", med mindre at man må bestille bøker fra andre biblioteker - man vil jo helst få dem rett i hånden.

Bøker om sjørøveri - Torbjørn Ødegaard, vil gjerne appellere til gutter / menn

• De fangene i Tyrkiet vedkommende: kilder til løskjøp av norske, danske & islandske slaver fra
  Algier
• Jeg manglede intet uden Friheden. Om Bergensmatrosen Hans Jochum Schrams Slaveri i
  Tunis ) (47-1750)
• Tyrkerranet

Andre bøker av Torbjørn Ødegaard:
- Hvalfangere i Sydishavet og Sør-Afrika, 1910-1970
- Alonso de Olmos' etterlatte dokumenter : om det spanske armadaskipet "Santiago" som
forliste i Sunnhordland i 1588
- Den spanske armada og Norge
- Sjøkartdirektør Jens Sørensens norske reiser - Om den første offisielle oppmålingen av
Norskekysten.
- Oppgjøret med røverstaten Algier 1769-72 : et temahefte

Kjærleiken er-song

Kjærleiken er den ande
som gjer at vi finst til
Kjærleiken er den vande
som vil og ikkje vil

Kjærleiken er ei lykke
og han er sorga di,
han går der bak eit stykke
og så går han forbi

Kjærleiken er som lyset,
det kjem og det forsvinn
Kjærleiken er det gyset
som seier tap og vinn

Jon Fosse

Dikt i samling
Samlaget 2021

Jeg er litt usikker på hva du er ute etter. «… en artikkel om bibliotekets sommerbokbingo» - hva ligger egentlig i det?
Her er i hvert fall noen tips fra meg.

Med handling fra sommer:
Sommerboken av Tove Jansson
I sommer av Gunnar Larsen
Syndere i sommersol av Sigurd Hoel

Sakprosa:
Havboka av Morten Størksen

Biografi:
Billedhuggerens datter av Tove Jansson

Humoristisk roman (med alvor):
Gjestene av Agnes Ravatn

The New York stories, most of which take place around the year 2000, consider the fateful consequences that can spring from brief encounters and the delicate mechanics of compromise that operate at the heart of modern marriages.

In the novella, ‘Eve in Hollywood’, Towles returns to one of the characters at the heart of his debut novel Rules of Civility: the indomitable Evelyn Ross, who leaves New York City in September 1938 with the intention of returning home to Indiana. But as her train pulls into Chicago, where her parents are waiting, she instead extends her ticket to Los Angeles. Told from multiple points of view, ‘Eve in Hollywood’ describes how Towles’ heroine crafts a new future for herself and others in a noirish tale that takes us through the movie sets, bungalows and dive bars of Los Angeles.