Synes historien til Syvert var flott, og samme med måten historiene ble koblet sammen til slutt. I andre halvdel av boka ble det for mye naturvitenskap og filosofi for min smak. Alt i alt - en veldig bra bok, men kommer ikke opp mot sekser’n jeg ga til Morgenstjernen.
Blir drevet med, men sitter sjelden igjen med noe etter å ha lest krimbøker. Så nå også. Men, Nesbø har, som alltid, et veldig godt og levende språk. Men, aller mest hyller jeg den fantastiske lydbokinnleseren Thorbjørn Harr.
Ann-Iren siterer Gul bok av Zeshan Shakar (side 221)
12:55, 17. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
«Men har du faktisk gått på Tøyen skole?» hadde Mani lyst til å spørre. I stedet sa han: «Jeg har gått på en sånn skole.» Da han sa det, var det som om han ble bredere over skuldrene, brystkassen skjøt ut, men samtidig var han kliss naken.
Jeg skjønner at boka er meget godt skrevet, men det blir litt for rotete og usammenhengende for meg. Avbryter etter drøyt 100 sider. Ikke fordi boka er dårlig, men jeg blir ikke revet med. Og siden bokhylla er full av uleste bøker, velger jeg å ikke gå videre med denne.
Ann-Iren siterer Mellom verden og meg av Ta-Nehisi Coates (side 15)
08:08, 11. juli 2020 2 har det som favoritt.
Rasisme - behovet for å tillegge folk dypt iboende trekk og deretter ydmyke, redusere og ødelegge dem...
Lettlest, søt, litt kjærlighet, litt humor og litt underliggende «alvor» om livet. Anbefales, selv om «bare» terningkast fire fra meg.
Godt med en krimbok uten for mye bestialitet. Krim er ikke min favorittsjanger, men synes denne var ganske grei. Kanskje mer på grunn av hvordan forfatteren skriver og beskriver, enn av selve plottet. Boka er kanskje litt i lengste laget...?
Selv om springende tankegang og overtolkning av ord og handlinger er lett gjenkjennelig, irriterer hovedpersonen meg. I tillegg ble det for mange filosofiske og kunstneriske betraktninger, og altfor mye bruk av «fremmedord» i tungt formulerte setninger.
Ann-Iren som svar til Marte :
14:10, 25. juli 2019 Diskusjon: Ann-Iren om Skumringstimen av Johan Theorin av Johan Theorin
Ja, har bok nr 2 hjemme, så kommer nok til å lese den. Må bare prøve å irritere meg mindre over Gerlof:-)
Fantastisk - rett og slett! Hørte den på lydbok. Boka i seg selv er nydelig, og jeg tror innleseren (Hildegunn Eggen) faktisk høyner opplevelsen og levendegjør boka enda mer.
Bra språk. Fine skildringer. Kjedelig historie.
For all del, boka er veldig spennende og enkelt skrevet - alt det en krimbok bør ha. Men, veldig bestialsk og ganske så usannsynlig. Og ikke minst nok en litt irriterende politietterforsker som går sine egne veier. Har likevel gitt den et forholdsvis bra terningkast, pga pageturner-effekten.
En bok til ettertanke og gode samtaler/diskusjoner.
Boken er litt for voldsom språkmessig for meg. Litt for mange velformulerende og intellektuelle ord og setninger etter min smak. Når det er sagt forstår jeg likevel at boka er kritikerrost, for det er kun en meget dyktig forfatter som kan skrive slik.
Fascinerende bok. Hørte den på lydbok, og må berømme de tre meget dyktige innleserne som skapte så mye liv til rollene. Tre forskjellige historier i forskjellige tidsepoker, men alle har til felles en god skildring av familieforhold og relasjoner.
En helt fantastisk bok som nesten burde vært obligatorisk å lese fra videregående skole-alder. Fikk et tips om å høre den på lydbok, og det var magisk å høre Jamal lese inn opptak til forskningen. Boka er humoristisk, varm, sår og tankevekkende på en gang. Nydelig!
Tenk å bli så oppslukt av en familie at man føler tristhet og tomhet når siste ord er lest (eller hørt for min del). Etter å ha lest de tre første bøkene da de kom for mange år siden, og sett serien på NRK, måtte jeg gjennom alle tre på nytt, nå på lydbok, da jeg skjønte at det var kommet to bøker til om Neshov-familien. Jeg har blitt så glad i de alle sammen. Fremragende bøker!
Har nå akkurat lest siste side i Innsirklings-verker til Tiller. Flotte, såre og rørende menneskeskildringer som innimellom også får meg til å trekke på smilebåndet. Fascinerende hvordan man kjenner seg igjen i at man sier og gjør noe annet enn det man mener - gjerne det stikk motsatte. Og også det å tolke meningen bak hva andre sier og gjør.
Vet ikke helt hvilken slutt jeg hadde tenkt meg. Men, det var nok ikke denne. Litt skuffet over slutten. Lovet så bra etter Susannas historie.
Alt i alt - et imponerende verk!
Ann-Iren siterer Mor om natten av Niels Fredrik Dahl (side 160)
22:22, 8. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Alle vil bli sett som den de er, sier vi, men kanskje det vi egentlig vil, er å bli sett som en annen enn den vi er, og at frykten, den som trykker, som av og til lammer, skyldes at vi er redd for å bli sett som den vi er. Å overgi seg til den man er, eller det som er.
Sist sett
