Bokelskere.no

Her gir jeg deg rett. Boken er glimrende og det er alt som teller. Kunne ikke sagt det bedre selv, ikke en gang så godt.
Mvh

En glimrende bokomtale. Jeg har ikke noe å legge til og slett ikke noe å trekke fra. Du er dyktig.
Det skal du ta inn over deg. Selv om de fleste mennesker -jeg har truffet- har vansker med å svelge ros av egen person. Det har ihvertfall ikke du grunn til her!
Med vennlig hilsen
Rolf

Takker deg for informasjon og invitasjon. Gleder meg at diskusjonen om denne eminente forfatteren går ivrig for seg. Han er verd det. Jeg setter ham meget høyt. Men, tidens guder er og blir dens menn for å si det litt kryptisk.
med hjertelig hilsen
Rolf.

For å ta det siste først: Mange bøker, kanskje særlig av den "typen" du her forkorter til "torsdagen" kan bli bedre ved annen gangs lessing. Og har jeg ikke sagt det før (min erindringsevne er nok svekket av alle mine gjøremål innen det man kan kalle sekken "Kunst", samt en tiltagende aldring),men for å komme på sporet igjen. Selv hadde jeg en selsom opplevelse knyttet til Steinbeck's litteratur, som jeg gjerne deler med andre: "Jeg leste Cannery Row med åpent sinn og nysgjerrighet og fant fort ut at disse personene, aktørene i denne boken, om du vil, hadde jeg truffet før. Ganske riktig i "Sweet thursday". Som jeg leste for bortimot tjue (!) år siden. Det som forbauset meg var at jeg oppdaget at Steinbeck hadde skrevet Cannery Row ikke mindre enn ti år etter at han skrev "torsdagen". Så jeg måtte jo ile til hyllene og finne igjen denne. Og leste den på ny. Og til min forbløffelse: Der var ingen tidsforskjell som jeg kunne finne, hverken hos de impliserte personer eller i "kulissene" omkring handlingen! Det var selvfølgelig en utvikling av Steinbeck's ferdighet som forfatter, det skulle bare mangle: ti år er nå noen dager. for å si det pent. Det merkelige ville være om noen andre opplevde det samme!? Jeg er så lite datakyndig at du får vise meg veien til "tråden". det kommer vi kanskje tilbake til? Natt uten måne har jeg omtalt tidligere. Skal være rart om jeg har truffet noen "hjemme" med mine antagelser her. For budskapet i denne slik jeg oppfatter det, er kanskje det viktigste budskapet (eller kjensgjerningen) som noen forfatter har "innsett" hva krig og okkupasjon angår. Men som sagt, jeg deltar gjerne i en felleslesing av Steinbeck. Hadde der i tillegg vært noen "der ute" som hadde en anelse av den interesse jeg alltid har hatt for vår hjemlige klassiker Alexander Lange Kielland(1849-1906), ville jeg overfor denne (disse) ha våget den påstand, at åpningen av Cannery Row viser meg med all tydelighet, noe jeg lenge har hatt mistanke om at John Steinbeck må ha lest (i det minste en bestemt bok) av denne eminente stilisten i norsk litteratur. Jeg sikter på ingen måte til noen form for plagiat. Men, det bør ikke være noen hemmelighet at forfattere leser andre, ofte mer klassiske forfattere. La oss bare ta Kielland, han var en stor beundrer av Søren Kirkegård, Charles Dickens og de gamle russere, faktisk med Gogol som den mest "følbare" jeg ser i hans produksjon.
Men, som vanlig, har jeg nå rodd meg et godt stykke ut på viddene, eller har jeg det? Egentlig.
Uansett: det var John Steinbeck og hans vakre , om enn så såre, litteratur dette skulle dreie seg om. At Lillevi har savnet meg på disse sider de fire ukene jeg befant meg på et sted jeg har døpt Neverland, hvor der ikke var tilgang til internett. Men der var telefon, bibliotek (sogar et ypperlig et) og der var aviser. I grunnen var det som å reise bakover i tiden. Spennende var det for meg og en drøm å leve midt i. Lillevi, som har savnet meg denne tid: Jeg blir ydmyk og jeg takker deg med hele meg! (Om det måtte ha noen betydning for omverden eller historien, ja se det spiller den minste rollen.
Med vennlig hilsen "Den gamle mannen VED havet" Rolf.

Jeg beklager min sene respons. Dette med felleslesingen av Steinbeck har jeg ikke fått med meg. Men så har jeg også vært på reise en stund uten PC. Men, som Steinbeck-"elsker" må jeg si det gleder meg. Jeg vet ikke hvilken bøker som er med i denne felleslesingen, meen det ser ut som at "Cannery Row" ikke er med. Og det er for meg merkelig. Muligens det er hans beste bok?Når alt kommer til alt. Din tolkning av boken her synes jeg er god og treffende. Da Steinbeck studerte marinbiologi i flere år, er det nok seg selv han setter inn i rollen som Doc. Både her og i "Alle tiders torsdag". En må og huske på at han var fra Salinas traktene. Har du lest "Buss på avveier"?. den glemmes ofte, men jeg synes den er hylende morsom! Men også her finner vi den såre undertonen du nevner, som er med i alle hans bøker, det var den store depresjonen i USA i slutten av 20årene han var et barn av , og den "slapp" ham aldri.

Mma Ramotswe og resten av gjengen i Botswana er særdeles hyggelige bekjentskaper, men det begynner å bli litt repetitivt for min del. Lunt og udramatisk er fine greier, men nå kjennes det litt tannløst og uengasjerende. Sto på vippen mellom tre og fire på terningen, så det er en svak firer. En bok for spesielt interesserte og trofaste følgere av detektivbyrået...

Er ikke spesielt interessesert i herr Lowe som skuespiller eller person, men denne ble kjøpt og lest på anbefaling. Igjen et godt eksempel på at man absolutt ikke behøver være "fan" for å ha glede av å lese en selvbiografi, såfremt den er velskrevet. De første 2-3 kapitlene var litt mye oppramsing og "igangsetting", men etter det var det lettlest, underholdende og en veldig fin balanse mellom det personlige og det private. Namedropping på høyt plan ble gjennomført på en særdeles smakfull måte, og Lowe var flink til ikke å utlevere andre for underholdningens skyld der jeg ser at det kunne vært effektivt og "riktig" mtp det tabloide. Med andre ord, dersom du vil ha seriøs dyneløfting blir du skuffet. I den grad det var "sutring" og bortforklaringer var det såpass moderat at det var med på å gjøre ham mennesklig, ikke irriterende. Jeg sitter igjen med sympati for Lowe, uten følelsen av at han har manipulert den fram...

Impulskjøp etter at jeg har hørt mye fint om denne, og sto "tomhendt" utenfor Ark med en busstur foran meg. Boken skuffet på ingen måte, og historien er jo flott, men det var heller ikke på langt nær så gripende og sterkt som jeg forventet. For meg var den lettlest på "feil" måte. Språket var rett og slett litt for "meh..." og James var innimellom litt overforklarende og uinteressant. Mannen, katten og historien kunne nok ha blitt langt mer lesverdig med en dyktigere penn. Håper de får et langt og godt liv sammen, men kommer nok ikke til å sjekke ut de andre bøkene... En svak - litt sånn bob, bob - firer. (Sorry, kunne ikke dy meg)

Dette er en ungdomsbok (jeg går stadig i den fella når jeg handler "nytt" fra kjente forfattere uten å se så nøye etter), så noen lag av Hiaasen "forsvinner". Men han skriver allikevel drivende godt; informativt og underholdende med karakterer man liker godt. Og jeg vet mer om the Everglades og miljø/dyrevern i Florida for hver av hans bøker jeg leser, uten å føle at han på noen måte belærer.

En fin bok. Tidvis lugget språket litt, men jevnt over var den lesbar.

Sannsynligvis den svakeste i serien så langt. Lange transportetapper, både bokstavlig og som leser, som strengt tatt ikke var særlig underholdende. Lite av det som gjør interaksjonen mellom Russell og Holmes lesbar og engasjerende, og selve mysteriet var heller ikke særlig spennende. King har levert så mye bra at jeg garantert leser neste bok i serien også, men dette er absolutt ikke å anbefale som første bok og introduksjon til verken King eller serien om Mary Russell.

Absolutt et kvalitetsstempel at Watson er med ja. Og om jeg forstår rett så er forfatteren også manusforfatter og regissør, slik at han har hatt alle forutsetninger for å lage den filmen han har ønsket. Takk for anbefalingen Siri - nå har jeg enda mer lyst til å se den!

Husker ikke om jeg fikk de gratis, eller betalte kr 100,- for en diger bunke med fantastiske klassikere. Og en gang fikk jeg en hel eske med nye bøker fra et forlag. Det var en fantastisk fin og overveldende gave.

Velskrevet og lettlest bok som gledet meg, og ganske sikkert har enda større apell for et noe yngre publikum. Jeg likte fortellerstemmen og den ensidige brevvekslingen, og plages ikke av at ikke alt blir avklart og "ryddet opp i". Hovedpersonen Charlie var tidvis svært engasjerende, og mange temaer ble berørt med en tilnærming jeg likte godt. En veldig sterk firer, og jeg ser gjerne filmen om anledningen byr seg...

Hva kan jeg si? Annet enn at jeg ikke helt klarer å bestemme meg om jeg nyter å virkelig GLEDE meg til Martin er ferdig med siste bok i A Song of Ice And Fire-serien, eller om jeg er dønn frustrert over at jeg ikke bare kan hive meg over den med det samme...

"På vegne av venner" med Kristopher Schaug
"På jakt etter en skytsengel" av Eira Storstein
"En gatekatt ved navnet Bob" av James Bowen (tror dette er den norske tittelen)

Underholdende fyr, interessant liv, men enden på visa er at boken strengt ikke ble noen av delene. Underholdende eller interessant altså. Språket var tidvis veldig naturlig, men det ble mye oppramsing og lite flyt. Og noen runder til med korrektur hadde nok også gjort seg. Ingen sterk treer; alt i alt en bok for spesielt interesserte...

Tyrion - uten alle horene så klart. Men tror man kunne opplevd mye rart med en dag sammen med han. Frekk kjeft på den karen der. (A song of ice and fire)

Dette var, uten tvil, den boke i serien som har vært tyngst å lese. Enkelte partier/kapitler oppleves som transportetapper med informasjon som åpenbart skal formidles og vil være relevant senere. Nye karakterer kom inn (mye mulig kun for denne boken), enkelte kjente karakterer utelates (forhåpentligvis for å komme sterkere tilbake), og så var mye sentrert rundt noen få karakterer og konflikter/handlinger. MEN, når det er sagt, fortsatt mer enn lesbart nok og jeg gleder meg til fortsettelsen. Særlig når jeg leste Martin's eget "etterord" hvor han beskrev dette som en vanskelig bok å skrive, og forklarte at det var en grunn for at han valgte å dele opp slik han har nå. Jeg har, med andre ord, all grunn til å tro at alt jeg savnet i denne boken venter i neste... Bring it on!

Spennende :) Jeg har kjent til bokas tittel i "alle år", men aldri lest den før. Ei heller lest noe om boka eller forfatteren. Så da jeg åpnet den og begynte å lese, så ante jeg ikke hva slas sjanger boka var engang. Jeg startet med helt blanke ark. Og jeg må si at jeg frem til nå bare elsker denne boka.