Bokelskere.no

Forfriskende og underholdende. Muligens er jeg bittelitt mer entusiastisk enn hva boken fortjener i ren lettelse over at Rowling helt åpenbart fortsatt er i slag. Men dette er uansett en svært lesbar noir-isk detektivhistorie med fine karakterer, driv i handlingen og generelt naturlig, lettfattelig og allikevel rikt språk. Ja takk til oppfølger!

Hmmm. Helt klart en femmer, men selv etter å være "i mål" må jeg tygge litt på denne. Som mange andre føler jeg at sammenligninger med Gone Girl er naturlig, om så bare på grunn av at historien fortelles vekselsvis fra hans og hennes perspektiv. Og fordi ingen av dem egentlig er spesielt lette å like. Det er aspekter ved hovedpersonene som er veldig troverdige og innsiktsrike, selv om situasjonen som beskrives er absurd og enkelte sekvenser har lite underholdningsverdi og tildels oppleves som transportetapper. Men alt i alt, velskrevet og smart krim!

Julegave om julelister, og om å gi og å få. Og å miste. Boken er varmt anbefalt av kritikere og bekjente, og ja, den er flott, nær, vakker og vond på en enkel og fordøyelig måte. Språket er rent og ryddig, lett å lese, men maler bilder som kan være både vakre og vonde å se.

Selv om jeg "vet" hvor vi skal så skriver Nesbø drivende godt, karakterene er interessante, Hole er Hole (hurra for det!) og jeg koser meg fra første til siste side.

Julegave, så litt utenfor komfortsonen mtp typen krim. I tillegg var den full av "blomstrende" språk jeg stort sett også kan styre meg for. Men det fløt veldig bra, og etterhvert ble språket bare en del av personligheten til Brenner. Alt i alt var det driv over handlingen, og det var velskrevet og underholdende, akkurat slik jeg liker det, slik at det blir en STERK firer på terningen.

Connelly er dønn stødig og skuffer ikke. Han maler nøkternt, men detaljert, med et rent og ryddig språk, og karakterer som er solide og troverdige. Intet unødvendig fiksfakseri, med en storyline som beveger seg fra A og videre ut i alfabetet, med nok informasjon til at jeg aner hvor vi er på vei, men uten at jeg helt kan gjette hvordan vi skal komme oss dit. Selv om jeg kanskje synes Connelly's karakter Bosch er mest stas, så er det interessant å følge Haller og snuse litt i "Grisham-land" med rettsalsdramatikk.

Tja, tjo. Joda. Shannon har laget et univers som jeg stort sett henger med i, og karakterer og handling var forholdsvis engasjerende. Men når jeg griper meg i å håpe at dette ikke er starten på en serie før jeg engang er halvveis i boken betyr det jo at det ikke fenger slik det bør. Kanskje er dette også en ungdomsbok (himmel, så ofte jeg går i den fella!) slik at målgruppen er hakket mer entusiastisk enn meg, men alt i alt er det å anse som en svak firer og grei tidtrøyte. Hunger Games-sammenligninger er tildels forståelige, men dette er på langt nær like sterkt!

Dei forlaga som gir ut klassikarar må jo nødvendigvis besvare spørsmålet. Gyldendal har t.d. ein slik serie http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Gyldendal-Klassiker

Picoults evne til å fortelle en historie fra mange sider, og å male i gråtoner fremfor sort/hvitt gjør selv historier som burde være klisje og ihjelfortalte til nyanserte og engasjerende. Jeg liker godt det at hun stadig bytter perspektiv, og varierer mellom å kanskje overforklare og forenkle enkelte aspekter mens hun utfordrer leserne i andre. Nåtidshistoriene i The Storyteller er OK og fungerer fint i seg, mens tilbakeblikkene er både tankevekkende og gripende og løfter det hele fra underholdningsroman til noe litt mer. Og gjør at jeg fortsatt er hekta på Picoult og hennes imponerende evne til å skape noe "lettlest med substans".

På norsk, eller vil du ha på engelsk også? Hvis norsk anbefaler jeg:
Ready player one av Ernest Clive. Kuleste sci-fi-boken om dataspill!
Tenker Divergent av Veronica Roth også kan være noe for deg, siden du liker Hunger Games.
Genesis av Bernard Beckett er en kort, men god historie.
Også er det jo Den mørke materien-trilogien til Philip Pullman.
Har flere tips hvis du også vil ha engelske :)

Trist, vanskelig, krevende - men absolutt verdt å lese. Det er en lekenhet i språket som står i sterk kontrast til innholdet, og en skjønnhet og verdighet i den stygge og uverdige historien som fortelles. Å kunne formidle noe så vondt på en måte som gjør at man klarer å ta det inn over seg er beundringsverdig.

Igjen underholdende, smart og med hovedpersoner som ikke nødvendigvis er så likandes, men allikevel engasjerer og (tildels) berører. Jeg klarte ikke å gjette meg fram hvem som gjorde hva og hvorfor, og liker måten det flyter fram selv om det kanskje ikke var sååå spennende hele tiden. Tre av tre for Flynn hittil.

Topp tre for meg i år:
"Elefantpassernes barn" av Peter Høeg.
"Ein vakker dag" av Anna Gavalda.
"Ready player one" av Ernest Clive.

Litt forskjellig med andre ord. Gleder meg til 2014, der jeg forhåpentligvis skal lese mindre pensum og mer for min egen del.