Hei, Marit. I alle fall den beste og mest sannsynlige forklaringen jeg har sett angående dette. Og applaus kan vi ikke gi for ofte ?
Du er skarp, Marit. Sylskarp!
Takk, Lillevi. Dette var alt for vennlig. Jeg er blitt en "sakte-leser" tror jeg , uansett hvilken bok jeg måtte velge. Og nok en gang har julen gjort at jeg har fått enda flere ikke-leste bøker i hylla. Bøker jeg vet jeg bør og nesten er forpliktet til å lese. Men av bøker som er merket "lese på nytt" står KONGENS FALL aller først. Så .........?
Merkelig: Jeg ser jeg ga en omtale av denne boken, det husker jeg. Men at hele fire år har gått siden den gang, det er vanskelig for meg å forstå. Når jeg ser hva du, Lillevi skriver her, angrer jeg på at jeg ikke ble med i lesesirkelen denne gang. For dette er en bok som har satt et dypt avtrykk på min lange vei i å lese bøker. Gleder meg å se at noen ser at denne er verd å lese. Lykke til videre med det. Hold ut og les den sakte og grundig. Vet at du , Lillevi, alltid gjør det. At du er med her denne gang, er betryggende.
Denne las eg fyrst i fjor, og ein gong til nett no. Eg hadde gløymt det diktet om HPV-viruset, men fy flate, no klarar eg ikkje gløyma det. For ein fyr Seidel er. No må eg halda fokus og få tak i den nyaste samlinga hans.
Dombey var omkring åtte og førti år. Sønn omkring åtte og førti minutter. Dombey var nokså skallet, nokså rød, og om han ellers var en pen og velskapt mann , så hadde han sitt noe braske og overlegne vesen i mot seg. Sønn var svært skallet og svært rød, og selv om han var var et usedvanlig deilig barn på alle måter, så hadde han ennå noe visst forrykt og flekket over seg. På Dombeys panne hadde Tiden og dens broder Sorgen risset sine spor, som på et tre der i tidens fylde står for fall. Det er to nådeløse tvillingbrødre som går sin gang gjennom menneskeskogen , og blinker ut blant trærne under sin vandring. Sønnens ansikt var derimot på kryss og tvers fylt av tusen små rynker , som den samme svikefulle Tid ville more seg med å glatte ut og fjerne med flatsiden av ljåen , for å forberede huden til mer omfattende inngrep. "
Hei, Marit! Takk for denne tilbakemeldingen. (Jeg er alt for sjelden innom her nå ikke for annet enn lesingen er forsømt i sommer, og forsto ikke umiddelbart hvorfor noen sendte meg noe nå). Ja, jeg er ikke forbauset over at du sier dette. Ikke første gang vår sans for humor " møtes". Må nesten le når du kommer med serien "Forviklingar". For det har ikke falt meg inn som tanke, men det er en glimrende sammenligning når jeg tenker etter. At Dostojevskij -av alle- kunne formidle dette intrige-spillet, denne farsen, var også for meg nesten ikke til å fatte. Det fordi jeg kun hadde lest mer dype, inderlige psykologiske romaner fra hans hånd den gang, og satt ham kun i forbindelse med mer "seriøs/trist" litteratur. Men;Marit jeg må nesten få snu litt på dette, for det var deg som fikk meg til å ta boken fatt. Hvor lenge den ville fortsette å stå til pynt i mine hyller vet jeg ikke. Inntil du i en diskusjon med et annet medlem antok at ONKELS DRØM og MIN ONKEL OG HANS EXELLENSE måtte være en og samme bok. Vi vet jo nå begge at sistnevnte er kjent under en helt annen tittel og vi har begge lest denne med. Også en morsom bok for all del, men jeg synes likevel Onkels drøm tar prisen . Jeg synes du sier det som må sies i setningen til slutt. Faktisk for meg mer enn en fornøyelse. Det er nemlig sjelden jeg ler høyt og vedvarende av lesing. Nå må jeg se til å komme i gang med å fullføre en bok igjen, helst god. Av forfatteren Helge Torvund , en nabo som er blitt en god venn i løpet av dette året , fikk jeg nettopp en slik. Det er riktignok lyrikk , jeg har skumlest den og begynner nå ved annen gangs lesing å forstå hvorfor den fikk så god omtale i pressen med høye terningkast. Og på toppen fikk han den høyt-hengende Wildenwey-prisen for den. Den heter ALT BRENNER og utmerke seg på mange vis. Særlig fordi mye er skrevet i et tidsrom han kjempet med en alvorlig kreft-sykdom. Et av de profilerte diktene heter da også "Alvorlig frisk." (Og bare det er jo godt sagt om en sykdom som kan blusse opp igjen.) Artig å lese en bok samtidig som vi daglig nesten "snakker sammen" om denne boken og andre ting. Håper å komme sterkere tilbake på sidene her, Marit og igjen takk for at du tok deg tid til meg her.
Denne boken var den første jeg og min kone leste "sammen". Og i denne måneden kunne vi feire 40 års bryllupsdag. En digresjon riktignok, men bare for å belyse at boken sitter i oss begge den dag i dag. En viktig og sterk roman. Jeg er enig med deg, Marit: Akkurat i disse tider burde den børstes støv av og tas fram igjen, for dessverre er dens budskap minst like aktuelt i dag som den gang den ble skrevet (og i den tiden vi leste den for så vidt). Hvorfor lærer vi så lite av historien?
Gud gir oss slektninger-
gudskjelov at vi kan velge
vennene våre selv.
Ethel Watts Mumford (1876- 1940)
amerikansk forfatter.
Jeg vil gjerne
leve som en
fattig mann
med mye
penger.
PABLO PICASSO
(1881- 1973) spansk maler ,
tegner, grafiker, keramiker,
og billedhugger.
Den som vet
hvordan lover
og pølser blir
laget, får aldri
mer en rolig
natt søvn.
Otto von Bismarck
(1815-1898), tysk hertug
og statsmann.
Måtte gi opp etter 60-70 sider, det kjendest berre som ein dårleg biografi.
Glimrende, Lillevi! Måtte bare få sagt det. Støtter deg fullt ut i ditt syn her !
Seniorklassen! Så treffende,Marit, og så godt med tilhørighet. Jeg glemte Marie Hamsun ! Sikkert fordi bøkene hennes er plassert i hylla for "affeksjonsverdi ". Nei, Hamsun-navnet var lite stuerent den gang , men min far som foraktet overløpere til de grader mente likevel at det var boken , ikke forfatterens liv og levnet som tellet , var den som serverte meg disse "på et fat" .Jeg nevnte jo Gabriel Scott, men Sølvfaks var vel perlen. Den er i en annen serie fra den gang: Aschehougs beste for barn". Der var alltid en forsideillustrasjon på bøkene den gang. Betydde mer enn dagens omslag. For de var uforgjengelige! Tegningen av katten viste at Sølvfaks bar navnet med rette. Inger Johanne -bøkene var kanskje pikebøker, jeg slukte dem likevel jeg. (Men kan tro jeg holt kjeft om det!). Riktig det med Anka Borch, de må ha slått an for jeg ser nå at "Voksen kar og lita jenta" også er her tillike med" Helge ut i verden". Det var ditt innlegg i påsken, Marit, som sammen med tiltaket til Eivind (Vaksvik) som fikk meg til å hjemsøke hyllene i kjellerstuen hvor min yngste datter holdt til da hun hadde et opphold i sine studier.Hun hadde gjort en formidabel innsats ved å få orden på husets barnebøker, såvel mine som mine barns. Litt av et bibliotek med verdifull litteratur. For det spørs om denne litteraturen når frem til dagens nettbrett!
Barbra Ring: Samtidig fant jeg en "glemt" bok av henne som jeg går løs på nå. Det er nok ikke en barnebok, siden den er utgitt i 1940 og heter "Sånn er Norge". Min datter har nok plassert etter forfatter uten å se nærmere på dette, og det er deg, Marit som -ved din "omtale" av Fjellmus fikk meg til hyllen og dermed til dette funn. Synes ikke du der fint at våre sider og vårt kjennskap til hverandre kan føre til slike "eventyr"-funn.
Seniorer er ikke å forakte i en slik sammenheng på noen måte heller ? Dette liker jeg. (Uten noen sammenligning for øvrig var det profilen her, Steinar Sæther, som sa: "Mimring er en menneskerett!" For meg er slike ord gull verd. I sammenheng med bøker vel og merke, her på sidene våre. Takk for tilbakemelding, Marit og mye annet!
Faktisk, Eivind, tror jeg du vil like "Sven Bidevind". Kom i Aschehougs utvalgte for Gutter , en populær serie på 50 tallet. Men den kom ut første gang i 1897 derfor finner forlaget å komme med opplysninger om skoleordningen den gang. Av samme forfatter , i samme serie har jeg og "Peter Napoleon". Mer kjente Gabriel Scott har to med i serien:" Hollender-Jonas" og "Gutten i røyken". De siste var bortgjemt og ville vært glemt om ikke du la ut dette diskusjonsemnet her. Prisverdig godt gjort av deg, er min (og sikkert flere sin) mening. Bravo, Eivind.
Tillater også meg å takke deg, krira! Strålende innsats!
Tusen takk, Lillevi! Bare nydelig. Nå er "denne" lagt til min spilleliste. Kommer nok til å høre en del på den. Hva kan ikke bokelskere.no og profilene der utrette. Kan ikke bli bedre.
Alt du greier å finne ut, Lillevi! "Take this waltz" er den av Cohen som kanskje står sterkest hos meg, men jeg har aldri kommet på å undersøke hvor teksten stammer fra. Har levd i den tro at Cohen skriver tekstene selv, han startet jo angivelig som romanforfatter. Håper -som deg- at noen kunne finne dette diktet av Lorca på spansk selvfølgelig. Skal selv "jakte" på den.
Interessant tema du bringer på bane her Eivind. Men å gi et fullgodt og ærlig svar?
Det vil jo ubetinget være forskjeller her på grunn av forskjeller i alder på brukerne her. Min første bok jeg leste av meg selv er lett å huske:"Voksen kar 5 år" av Anka Borch. Årsak: Fikk den til 5 årsdagen fordi jeg da hadde lært meg å lese. Har boken ennå! Fra omtrent samme tid huskes godt ; "Vesle blå Bonnie" av Anniken Saxegaard (tror forfatteren het så.). En forfatter som sto sterkt i de første lese-år var- selvfølgelig- Barbra Ring. Bokelsker Marit (Håvardsholm) minnet meg på henne nå i påsken ved å gi terningkast 6 for Fjellmus. Sterkest hos meg sto/står(?) Peik med noen barnslige kråketær av kunstneriske tegninger. Har funnet den frem og vil lese den på ny. Men stigende alder krevde sterkere kost: Tarzan bøkene, Jungelboken av Kipling, så kom cowboy og indianer-perioden med "Bill Brandon" som selvfølgelig var fra Texas. Forfatteren var en svenske , Sven Ingvar og der kom en rekke bøker om denne edle revolvermannen . En som sto sterkt i bildet var Bernt Lie. " Svend Bidevind" handlet om skolen og dens besværligheter. Fikk ikke så mange bøker , men jeg fikk tidlig bibliotekkort , det var redningen for å stagge min stadig økende leselyst. Tror jeg har greid å sile ut mine favoritter her, men lett var det ikke!
Dette kaller jeg en meget god, saklig og gjennomarbeidet bokomtale, Marit !
Om boken til Jon Fosse kan jeg ikke si noe, for jeg har aldri lest noe av ham.
Men denne omtalen fra deg gjør at jeg nok må få en forfatter til i mitt "bibliotek".
Takk for det!