Bokelskere.no

Jeg drister meg til å påstå at Orlando Figes’ bok «Revolutionary Russia 1891-1991» trolig vil tilfredsstille de fleste lesere med interesse for nyere russisk historie. I dette verket følger Figes den revolusjonære impuls i russisk historie fra slutten av 1800-tallet og frem til Sovjetunionens sammenbrudd og oppløsning.

I forordet drøftes spørsmålet om når 1917-revolusjonen tok slutt. Varte den til borgerkrigens slutt i 1921? Eller er det Lenins død i 1924 som utgjør sluttpunktet? Eller var det kanskje Stalins konsolidering av makten mot slutten av 1920-tallet som markerte slutten av den revolusjonære perioden. Og hva med den store terroren 1937/38? Var det revolusjonens «mønstrøse epilog»? Noen vil også si at det var annen verdenskrig som stoppet den revolusjonære prosessen. Ingen av delene, sier Figes. Revolusjonen varte så lenge Sovjetstaten eksisterte.

Som man forstår av tittelen, går Figes adskillig lenger tilbake enn revolusjonen i 1905, som ofte er startpunktet når historikere skal forklare ideene og prosessene som ledet til februar 1917. Han starter sin fortelling med hungersnøden i 1891 og de problemer denne skapte for tsaren. Nye opposisjonelle grupper oppstod, både liberale og sosialistiske, og tsarens«kontrakt» med undersåttene fikk seg et skudd for baugen. Interessant nok for en bok om den russiske revolusjon, eller snarere det revolusjonære Russland, abdiserer ikke tsar Nikolaj før på side 100 (av 422). Så går det slag i slag: Oktoberkuppet, borgerkrigen, NEP, Stalins utmanøvrering av sine motstandere, den første femårsplanen med industrialisering, kollektivisering, avkulakisering og holodomor, den store terroren, annen verdenskrig, Khrusjsjov og tøvær, Brezjnev og stagnasjon og til slutt Gorbatsjovs reformer.

Som man ser, er dette et oversiktsverk som i hovedsak bygger på sekundærkilder og bringer lite nytt for lesere som kjenner stoffet fra før. Figes gjør ikke så mye ut av sin kongstanke om Sovjetunionen som en langvarig revolusjonær prosess, men går kronologisk gjennom alle de punktene som en kan forvente av en bok om Sovjetunionens historie. Men selv om det det ikke er noen imponerende syntese her, og heller ikke noen spesielt dyptgående analyser av regimets ideologiske grunnlag, er det ingen tvil om at dette er en meget godt skrevet bok om et av de mest fascinerende kapitlene i menneskehetens historie. Jeg liker denne typen bøker og har ingen problemer med å anbefale den til andre som deler min interesse for russisk historie, men det er kanskje særlig de som ikke kjenner denne delen av historien så veldig godt fra før, som vil ha størst glede av den. Check it out!

Nett no les eg "The World America Made" av Robert Kagan. Interessant så langt.

Anarkistens privilegium er den evige offerrolle. På den ene siden er de offer for den herskende samfunnsorden med dens insistering på statens legitimitet og verdsetting av eiendomsretten, og på den andre siden er de alltid truet av den andre hovedstrøm på den politiske venstresiden: kommunismen. Det er hovedlærdommen jeg trekker ut av denne boken. Den omhandler et interessant tema, og presenterer mange viktige personer i anarkismens historie, men den subjektive og moralistiske forfatterstemmen gjør det er vanskelig å ta boken seriøst.

Hvorfor skulle "Kristninga i Norden" være upassende for en som er ateist? Mange ateister jeg kjenner interesserer seg både for historie og religion. Er forøvrig enig i at anbefalingsfunksjonen har lite for seg. Men det virker som den har blitt bedre enn den var før.

Ein av dei beste romanane nokonsinne. Krig, revolusjon, kjærleik, metafysiske spekulasjonar og eit innvikla, men utruleg snedig plot. Og boka er mykje betre enn filmen. Manuskriptet måtte smuglast ut av Russland, og boka vart gjeve ut i den frie verda i 1957. I Russland kom ho ikkje ut før i 1988.

Oppfølger til den fabelaktige Rendezvous With Rama. Starter tregt, men tar seg opp etterhvert. En helt grei SF-roman med en del spennende teknologi og halvveis interessante ideer. Likevel tror jeg at jeg lar de to oppfølgerne ligge.

Artikkelsamling om totalitære politiske systemer med hovedvekt på ideologi. Her står det mye interessant om fascisme, nasjonalsosialisme og islamisme. Kommunismen, som vel må sies å være den mest idealtypiske totalitarismevarianten nevnes dessverre nesten bare i forbifarten, og i mine øyne hører ikke islamismen helt hjemme i dette selskapet. Sørensens, Griffins og Kjøstvedts bidrag er de mest interessante.

Kortfattet og interessant bok om oldtidens sivilisasjoner fra Sumer til Romerrikets fall. Det går fort i svingene når 4500 års historie skal fortelles på 350 sider, men historikeren og arkeologen Richard Miles' fremstilling er troverdig, levende og velskrevet.

Ei grim skildring av livet i ein sovjetisk konsentrasjonsleir. Boka byggjer for ein stor del på Solsjenitsyns eigne erfaringar som leirfange i Kazakhstan. Boka vart først utgive i 1962, under den såkalla tøversperioden då Khrusjtsjov tillét bøker som retta merksemda mot represjonen under Stalin.

Ein morosam science fiction-fabel frå 1925 der eit vitskapeleg forsøk går forferdeleg gale, og overdimensjonerte reptilar og strutsar går berserk i Moskva. Boka førde til at Bulgakov fekk mykje uønska merksemt frå GPU, men Stalin hadde av ein eller annan grunn sansen for denne forfattaren, og sjølv om han hadde store problem med å få noko publisert i dei kommande åra, unngjekk han arrestasjon.

Sjolokhov var ein av den framste representantane for den sosialistiske realismen. Boka handlar om kosakkbønder i det sørlege Russland under kollektiviseringa. Sjolokhov var lojal kommunist, men skildringa av livet til bøndene i denne vanskelege og dramatiske perioden verkar truverdig.

Framifrå sovjetisk science fiction. Boka inneheld to noveller samt romanen "Piknik ved veikanten", som danna grunnlaget for Andrei Tarkovskijs glimrande film "Stalker".

Antireligiøs propaganda fra en bitter frafallen katolsk prest som blir "forundret over dybden og rekkevidden av" John Lennons "Imagine".

Prøv deg på Dr. Zhivago av Boris Pasternak. Kanskje det tyvende århundrets beste roman.

"At the Mountains of Madness" av H. P. Lovecraft er veldig bra.

Den første Rambo-filmen, "First Blood", er basert på en roman, ikke vice versa.

"Stalker" er en utmerket film, og "Piknik i veikanten" er en fremragende science fiction-roman. Det må dog bemerkes at filmen kun er løselig basert på boken. Boken er forøvrig ikke engelskspråklig. Brødrene Strugatskij var russere og skrev på russisk, og romanen foreligger på norsk i boken "Kontakt med verdensrommet".