Bokelskere.no

En av de bedre!

Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)

Igår var vår faste månedlige handletur til Sverige, så den eneste boka jeg leste på da var Movie Mistakes - Take 3 og leste videre på den i morres mens jeg var ute for å handle det jeg ikke fikk i SV ( som smør (100 pr kg i SV, kr 64 i NO) & Joikeboller), og for å hente 3 pakker.

Resten av helgen skal jeg komme meg videre i Vov - hunden i eventyr, myter og folketro fra hele verden for PopS punktet 'A book inspired by mythology, legend, or folklore' og komme meg igang med Nordens Casablanca - nordmenn i Stockholm under krigen for punktet 'A book set in Scandinavia'.

I tillegg er det sport på TV, sitter nå og ser på Utfor menn på TV2, og senere skal jeg se på ihvertfall skiskyting også.

Historier om forfatteres besteforeldre pleier sjelden være interessante utenfor familien. Men når besteforeldrene dine faktisk var vertskap for kongen under Norgesmesterskapet på ski, blir det noe annet. Bestemor forteller og barnebarnet spør sånn at unge lesere får svar på alt de lurer på. Hva kan for eksempel en adjutant være? Morsomt og interessant både som fortelling og Norgeshistorie.

Jeg elska bok nummer en, nyskapende fantasy er sjelden vare. Og jeg tenkte bok nummer to sikkert ville være god, men nå skulle de begynne på skole og sånt har vi jo lest før. Neida! Det er en sånn fantasirikdom og sans for både spenning og humor her at jeg blir blåst av banen! Det er til og med livsvisdom og varme uten snev av kleinhet. Kommer ikke bok tre snart??

Uff nei... Altså, boka er jo spennende og jeg vurderte aldri å legge den vekk. Jeg liker supervoldelige drap og gjerningsmenn med vridd psykologi. Men jeg synes språket er dårlig. Det er pjattete og upresist og presensformen blir bare masete. Og karakterene er papirflate. Etterforskerne har krevende privatliv, men er tøffe og takler det, alle mannlige ledere sikler på kvinnelige underordnede og politifolk flest er macho idioter. Innvandrere er heller ikke noe særlig å samle på. Og det skurrer i logikken både her og der. Når du har fått kutta av ei hånd og så vidt fått sydd på den andre, står du da ute i vinden i nabolandet og drar i håndtaket på ei bildør fire dager seinere? Jeg tror ikke det. Så det blir ikke flere bøker av denne forfatteren på meg, tror jeg.

(Anmeldelsen gjelder The Woods are Dark)

I 2018 avsluttet jeg året med den merkeligste boka jeg noensinne har lest ...

Den er hverken sjokkerende eller original, men tvers gjennom banal. Men av og til trenger man slike bøker. Jeg gjør det. Det er min måte å slappe av på.

Herlig, gammeldags slasher
Richard Laymons bøker er "b-versjon" og minner veldig om slashere fra 80-tallet. Det er drastisk, mørkt og humoristisk. Det er ikke bøker for alle, for Laymon skriver også svært grovt og vulgært, bare for å advare om det. Det er ikke bøker for ungdom.

Denne boka er fra forskjellige perspektiver. En familie er på kjøretur, og bestemmer seg for å overnatte i et lite sted i California. Faren oppdager til sin forskrekkelse at overnattingsstedet de nettopp har singert seg som gjester i, er falskt. Det er bare en slags "kulisse". Historien veksler frem og tilbake fra denne familien til to collegejenter som blir kidnappet og fraktet inn i skogen. Der tilhører en menneskegruppe som kalles "Krulls". Nakne kvinner og menn kvinner kidnapper folk, og de har sin grunn som jeg ikke kan røpe her, for det forklares i boka, og jeg vil ikke avsløre noe. Hvem er "Krulls", og kommer familien og collegejentene unna disse voldelige skapningene?

The Woods are Dark er ikke for alle da den er pervers, vulgær, og kannibalistisk. Ikke nok med det ... Den er veldig voldelig, brutal, inneholder noen voldtektsscener, og er veldig hinsides på mange måter. Horror og slashere er jo sjangere som er kjent for å provosere og sjokkere. Synes ikke denne klarer å provosere, og heller ikke å sjokkere. Men med disse nevnte stikkordene er det kanksje feil å si at boka er veldig underholdende, men husk at dette er fiction. Det er horror blandet med slasher, og da må man tåle at det blir litt drastisk, da det er meningen med begge sjangrene, spesielt innen slashere. Også må man huske på som sagt at dette er fiction. Da er det lov å kalle det underholdende.

Datteren til Laymon tar opp kampen angående boka
Richard Laymon slet med å slå gjennom i USA, men var populær blant annet i Europa. Han døde dessverre altfor tidlig i 2001, og ble bare femtifire år gammel. Han døde av hjerteinnfarkt. Da han ga utThe Woods are Dark for første gang, ble han veldig redigert av forlaget som tok vekk mange sider av manuskriptet. Etter hans død gikk datteren hans gjennom skriveriene hans, og ville at hele The Woods are Dark skulle bli utgitt på nytt uten sensurering. Den usensurerte versjonen ble publisert av Cemetery Dance Publications i 2008. Det originale manuskriptet ble først utgitt av Warner Books, og det var også de som redigerte bort en stor del av manuskriptet.

Dette er ingen bok for sarte sjeler. Men tåler du en dose svart humor og er vant til sjangeren, vil du få igjen mye underholdning. Synes dette er en av Laymons beste, og det er synd at den ødelegges litt på grunn av en cheesy avslutning.

Min utgave er fra 2006.

Fra min blogg: I Bokhylla

For meg går det fortiden i leseutfordringsbøker, først og fremst de jeg har lånt på biblioteket. Av de 31 bøkene jeg har i 'leser nå' hylla er 27 leseutf bøker. De eneste jeg ikke fant en plass til er Movie mistakes 3 & 4, Tiny Britain og Norske postkort.

Denne helgen leser jeg først og fremst 2 lånt i Strömstad som ikke kan fornyes flere ganger, Korset och halvmånen - En bok om de religiösa minoriteterna i mellanöstern for punktet 'A book featuring indigenous people of a country' på GR. Det er ikke et land men hele Midtøsten. Den andre boka er Arvet från Bagdad - Hur det grekiska vetandet bevarades och berikades for punktet 'A book about reading, books or an author/writer', også GR, begge av Ingmar Karlsson. Han kommer med en ny bok senere iår som jeg har på ønskelista min, og hvis de tar den inn i Strömstad skal jeg lese den som en bok utg i 2019.

Har også startet på første bok på PopSu Vov - hunden i eventyr, myter og folketro fra hele verden for punktet 'A book inspired by mythology, legend, or folklore'.

Først og fremst synes jeg boka er rotete. Den følger ulike personer som hadde med slavehandel å gjøre, men det hoppes i tid og rom så det er vanskelig å henge med. Slaveeiere, prester, slaver eller soldater, Amerika, Nord-Afrika eller Bergen, det er ikke så nøye, liksom. Peter W. Tordenskiold får hele fem sider, men bare en setning, om at han starta sin karriere som sjømann på et slaveskip, har sammenheng med temaet for denne boka.

Ett lite kapittel til slutt tar for seg moderne slavehandel. Det er fint.

Jeg er ikke begeistra for språket, heller. Det er mye gjentagelser og det samme sagt flere ganger med andre ord. Eksempel fra s 49: "I England har saka lenge blitt diskutert. [...] Då hadde dei diskutert saka i mange år." Det blir både skravlete og tunglest samtidig.

Genial tegneserieversjon av kvinnekampen, stort pluss for at den tar for seg hele historien og hele verden! Hvis du ikke er for likestilling eller klar for kamp etter å ha lest denne, er det noe alvorlig galt med deg!

Skal begynne på første bok på denne utfordringen denne uka; 12 'A book inspired by mythology, legend, or folklore' - Tor Åge Bringsværd - Vov - hunden i eventyr, myter og folketro fra hele verden. Den blir den første siden den er en biblioteksbok som forfaller til uka. Leste boka om katter av samme forfatter i 2016.

Har bare et par sider igjen av denne boka, så jeg starter i ettermiddag på neste bok; 12 'A book about reading, books or an author/writer' - Ingmar Karlsson - Arvet från Bagdad - Hur det grekiska vetandet bevarades och berikades da den også er en biblioteksbok. Klarte i morgentimene å passe inn 3 til av bøkene i leser nå på punker på denne lista.

Er hundre sider inn i neste bok, 46 'A book with a (mostly) black cover' - Ruth Vatvedt Fjeld - Norsk banneordbok.

Byttet ut filmboka siden jeg startet på denne i helga siden den forfaller denne uka, og den har for det meste svart cover.

Våknet kl 5 i dag morges og leste ut boka Nomino - historia om norske stadnamn, første boka på Goodreads leseutfordring for punktet '4 books inspired by the wedding rhyme: Book #3 Something Borrowed' siden jeg hadde lånt den på biblioteket. Og rett før jeg slo på PC'en startet jeg på neste bok for helgen, Norsk banneordbok, også den lånt på biblioteket siden den forfaller neste uke.

Ellers leser jeg fortsatt på Movie Mistakes - Take 3, først og fremst som utebok men også grei å lese litt i før jeg legger meg; også skal jeg få plass til en tegneseriebok og, Lunch bok 7 - Kan vi ta det på mandag?. Når jeg skulle hente den hadde noen surra, for jeg fikk ikke først lånt på automaten og når bibliotekaren sjekka var forfallsdato satt til 22. Oktober 2018 selv om det nå var Desember. Men hun ordnet det med riktig dato, 22. Januar 2019.

Er nå ferdig med Nomino!

'Greven av Monte Christo' er en av mine favorittbøker, har lest den flere ganger. Punkt 4 blir nok en bok om pirater for meg også, kom over en av dem når jeg lette fram en psykologisk thriller igår. 'Nomino' går unna, regner med å bli ferdig med den idag, senest i morgen.

Neste bok for meg blir 12 'A book about reading, books or an author/writer' - Ingmar Karlsson - Arvet från Bagdad - Hur det grekiska vetandet bevarades och berikades.

Har en helt ny bok av ham, 'Det omaka paret' om Tsjekkernes og slovakernes historie som kommer ut i år på ønskelista for bok fra 2019.

Mindre fart og gørr enn jeg er vant med fra McDermid, men en veldig godt skrevet krim. Og godt tenkt!

Er igang med første bok

25 - '4 books inspired by the wedding rhyme: Book #3 Something Borrowed' - Gøril Grov Sørdal - Nomino - historia om norske stadnamn

Lånt på biblioteket, husker at jeg så noen om ikke alle av episodene av TV-serien på NRK. Det er gøy å lese om hvordan forskjellige steder fikk navnene sine. Har lest en lignende bok i 2017, Fra Fredagshølet til Isegran - historien om de mest forunderlige stedsnavnene i Fredrikstad, Hvaler og Råde

Selv om jeg de 4 siste årene ikke har blitt ferdig med PopSugar Reading Challege gyver jeg løs med ny frisk iår, skal til og med prøve å komme meg gjennom Goodreads Reading challenge også, og har valgt 11 respektive 12 bøker. Jeg venter jeg med å spikre flere før jeg er nede i 4, siden jeg har kjørt meg fast før ved å velge bøker for tidlig. Leste litt over 160 bøker ifjor så det skulle gå bra. De siste årene har det også vært sommer leseutfordringer ved et eller flere bibliotek som jeg har prøvd meg på (vant en bok i Strömstad i 2017). Det skal være en på Instagram på Sarpsborg bibliotek, men smart telefonen min har for dårlig minne til at jeg kan laste ned programmet. Får bare følge med på oppslagene på biblioteket, siden jeg husker fra i fjor av at det var en bok i måneden.

Er det EN bok som har "fulgt etter meg" som et mareritt og dukket opp "overalt" i hele år, må det nok være Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman.

Helt siden årsskiftet 2017/2018 har jeg sett mye til den, i hvert fall på Goodreads der "alle" leste den "etter tur" gjennom året. Så er lei av å se den boka hele tiden, må jeg innrømme. Men sånn er det med noen bøker. Noen stikker seg ut mer og oftere enn andre. Det gjorde i hvert fall denne.

Alvorspreget med mørk humor
Dette er en bok preget av alvor blandet med mørk humor. Man vet aldri med Eleanor Oliphant, for hun er dønn ærlig i enhver situasjon. Eleanor Oliphant har det helt fint er om Eleanor som har det alt annet enn fint. Det er bare noe hun "tror" og liker å "tro". Hun har et helt vanlig liv med jobb og sine faste rutiner. Guttene ser ikke hennes vei, og hun er ikke den som forventer noe av livet eller av andre. Hun bare kjører sin egen stil og lever i skyggen av andre. Men det virker ikke å bry henne. En dag blir hun kjent med Raymond da de hjelper en mann på gata som har falt om, og får ham fraktet til sykehus. På grunn av ham skaper de et bånd sammen, og blir venner. Noe Eleanor ikke er vant til for hun har levd mange år i ensomhet. Ensomhet er et tema som er tabu å snakke om, men det har blitt mer tatt opp i dagens aviser og medier. Det finnes også mange forskjellige typer form for ensomhet. Noen er alene og kjenner ikke noen og andre kjenner seg ensom også sammen med andre.Folk har også forskjellige måter å takle det på. Derfor er det også viktig at temaet blir tatt opp i bøker. Det er et aktuelt tema, som ikke bare de gamle strever med, men også mange unge. Det er vanskeligere å ta kontakt med hverandre i dagens samfunn fordi vi blir fort distrahert av det ene og det andre, og for mange er det dessverre sosiale medier, og Internett som opptar tiden for noen, istedet for å være sosial. Hadde vært lettere å være sosial hvis man kjente noen, men bare det å bli kjent med noen er ikke det enkleste her i verden. Folk er komplekse, også Eleanor.

Eleanor har hatt en traumatisk oppvekst. Derfor har hun fortrengt mye av det hun har opplevd, og foretrekker sitt eget selskap og egne rutiner. Men ting blir litt lettere da hun som nevnt tidligere treffer på Raymond. De to blir gode venner, og han er flink til å ta henne med på ting, slik at hun ikke konstant sitter hjemme som før. Kommer Eleanor til å finne seg selv og blomstre i omgivelsene eller vil hun sitte fast i sine egne rutiner for resten av sitt liv? Vil hun våge å se tilbake på fortiden, og være den hun er, og åpne seg for andre?

Spesiell hovedrolle som kjører sin egen stil
Liker hovedkarakteren Eleanor som sier det som det er, og bruker mye mørk humor. Hun har sin faste jobb og faste rutiner og forventer ikke noe mer. Hun tror ikke hun er en av de som blir forfremmet, eller kommer videre i livet, hverken på jobb eller privat. Hun tar ting som det kommer, og er bare henne. Selv om dagene er monotone og av og til vanskelige, prøver hun ikke å la det styre over seg. Hun lar livet gå sin vante og trygge gang. Hun lar ikke omgivelsene styre henne.

Dette kunne ha blitt en bra bok, og muligens en bok for meg også, men her tok skrivemåten mye av gleden vekk fra min del. Det som kunne være en seriøs og god roman, ble revet bort med en "chic-lit" aktig tone som jeg virkelig ikke kan fordra. Ser ikke på boka som en typisk chick-lit bok, men selve skrivestilen minnet meg altfor mye om det, og det er en skrivestil som jeg virkelig ikke liker av mange grunner. Tonen blir for heseblesende, oppkavende og damete. En slik skrivestil klarer jeg ikke å ta seriøst, dessverre, og det føltes malplassert i en slik type roman som kunne ha vært så mye bedre.

Fortellerstemmen ødelegger for mye
En grei bok der og da, og som tar opp et aktuelt tema som rammer flere enn det vi er klar over. Men her var det fortellerstemmen som ødela både gleden og overraskelsene, for det ble for heseblesende og forutsigbart for min del. Derfor klarte jeg ikke helt å engasjere meg. Det ble desssverre tvangslesing mot slutten. Boka prøver også hardt å overraske, men mislykkes.

Skuespiller Reese Witherspoon har en egen bokklubb så vidt jeg vet. Har lest noen andre bøker hun har vært begeistret for. Jeg er ingen fan av henne som skuespiller og har heller ikke noe i mot henne personlig, men vi har ikke samme lesesmak. Hun har også kjøpt filmrettighetene til denne boka, og det er ikke første gang hun har kjøpt filmrettigheten til en bok.

Fra min blogg: I Bokhylla