Bokelskere.no

Ungdoms-sci fi som like gjerne kan passe for voksne. 12 år gamle Micah strander på en ukjent planet når foreldrene sender ham ut i livbåt under en meteorstorm. I stor grad handler det om praktiske løsninger for å overleve uten at det noen gang blir kjedelig. Så følger en uventa plottwist... Spennende og underholdende.

Hørte audibles radioteaterversjon. I overkant snirklete plot, men underholdende i massevis. Og definitivt i Dickens’ ånd.

Litt lang. Men jeg koste meg sånn i universet at det egentlig ikke gjorde noe. Men Cormoran og Robin må se til å komme i gang med hverandre eller droppe hele greia, for det der ble det i overkant mye av.

Er det trygt å leie et feriested for noen måneder?

Et forhold på godt og vondt trenger noe forfriskende
Ben og Marian har et forhold mange kan drømme om. De har sine feider de også, men er like forelsket etter en del år sammen, og sammen har de sønnen, David. De bor også i en av verdens kuleste byer, New York, men det er bare et problem. De lider av brakkesyke. Brakkesyke er følelsen av å være innestengt på samme sted over lengre tid, og en med hverdag med lite variasjon. Man på en måte sløves ned av det. Det opplever de to i leilighetkomplekset de bor i, og blir gal av alle nabolydene som hører med. De orker ikke enda en sommer fanget i reiret. Mens Ben er på jobb finner Marian en annonse om noen som leier bort et hus for noen måneder på landet, vekk fra byens mas og fjas. Ben er ikke helt keen på ideén, og skjønner han ikke har annet valg enn å bli med, og i det minste undersøke huset. Se tilstanden av det. De blir møtt av Miss Allardyce og broren hennes som viser seg for å være svært eksentriske, og i motsetning til Marian, får Ben dårlige vibber av stedet og menneskene uten å klare og sette fingeren på nøyaktig hvorfor. De kan låne hele stedet for seg selv for noen måneder sammen med tanten til Ben som også skal være med, men det er bare en liten hake ... Hva er det de ikke forteller med en gang, og er det en grunn til at Ben bør være var mot dette stedet?

Gammeldags sjarm
Er det en sjanger jeg er veldig glad i, er det horror, både i bok og filmformat. Jeg liker godt både gamle og nye filmer, spesielt de gamle. Selv om denne boka er filmatisert, er dette en tittel som av en eller annen grunn har klart å gå meg hus forbi. Fy skamme meg, for dette er en svært fascinerende bok med god horrorstemning. Jeg får litt Rosemary's Baby vibber av den, ogThe House of the Devil (film fra 2009). Historiene i seg selv er ikke spesielt like, men man får den samme krypende og urovekkende følelsen, og venter spent på at det skal smelle. Man bare venter på at noe fælt skal skje, og man må bare lese videre. Det er ikke bar historien i seg selv som er spennende og klaustrofobisk, men også persongalleriet, som består av svært forskjellige karakterer som skal tilbringe noen måneder for seg selv på landet. Det er nesten som å be om bråk.

Burnt Offerings ble utgitt i 1973, og det er forfriskende å lese gammel horror da sjangeren hadde sin utstråling. Jeg liker sjangeren ennå, men det er synd at mye av det ødelegges av dårlige og tungtrødde remakes, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med. Hvorfor ikke beholde originalene som de er? Burnt Offerings har ikke blitt til en nyversjon ennå så vidt jeg vet, og håper ikke det blir det heller. For remakes blir sjeldent bra. Så håper ikke filmversjonen havner i den fella. Å lese horrorbøker er stort sett like underholdende som å se dem på film. Visjonene er der, og stemningen er noen ganger til å føle og ta på, også når det gjelder Burnt Offerings. Man bare får en ekkel følelse med en gang de kommer til feriestedet. Jeg liker Marascos skrivestil veldig godt fordi det er veldig nøkternt og krypende skrevet. Det er bare synd at boka er så kort, for man vil at denne ekle stemningen skal vare litt til.

Fra min blogg: I Bokhylla

Klassisk D&D-kampanje i tegneserieformat inkludert alle feil og teite utsagn en kommer med under spillet. Og spilleder til stede i hjørnene. Jeg elsker det!

Søt bildebok om et monster som ikke er så skummelt som det gjerne ville, men som klarer seg bra til slutt likevel.

For en liten perle! Morsom og spennende og varm og litt vond. Og genial kombinasjon av tekst og bilder. Superduper!

Spesielt glad i delene om Mykle og Kielland. Livet er mangfoldig, men ikke alltid like greit! Klok, reflektert og underholdende bok.

I Januar leste jeg 4 bøker, og har foreløplig 5 linet opp for Februar. Har spikret 34 punkter og har lest 4 av dem.

De jeg først og fremst skal lese i Februar er:

31. 'A children’s classic you’ve never read' - Maurice Sendak - Where the Wild Things Are

Husket at jeg hadde kjøpt meg denne, mest pga illustrasjonene, da jeg fant 'Kong Trosteskjegg' til PopSugar.

38. 'A book not written in traditional novel format (poetry, essay, epistolary, graphic novel, etc)' essays og tegneserier - Donald & jeg - Walt Disney's Donald Duck & Co 70 år i Norge 1948 til 2018

Fant denne tidligere på året blandt de nye bøkene på biblioteket, 17 nordmenn forteller om sitt forhold til Donald Duck.

9. 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' - Star wars character encyclopedia

Kjøpte meg denne på boksalg i romjula. Star Wars er en storselger innen SciFi

44. 'A book related in some way to a tv show/series or movie you enjoyed (same topic, same era, book appeared in the show/movie, etc.)' - Q's Guide to the Continuum

Q fra Star Trek er kul!

29. 'A book published before 1950' - 1911 - Fridtjof Nansen - Nord i taakeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider

Siden et av punktene var en bok før 1950 valgte jeg denne da jeg hadde den på ønskelista mi, og de har den på Sarpsborg bibliotek. Vet ikke om jeg blir ferdig med den i Februar siden det er 11 VM og EM i skøyter, kunstløp, alpint og skiskyting i de kommende 2 månedene, har ikke sjekket andre sporter enda, men skal gjøre mitt beste.

I Januar leste jeg 2 bøker på lista, og har planlagt 5 bøker for 4 punkt så langt (4 av dem lettleste). Jeg trodde jeg hadde funnet en film igår, satt og så på reprisen av Gullbaggen - den svenske filmprisen, og de nevnte "Aniara" som en film denne våren men når jeg sjekket på nettet viste det seg at den kom ifjor. Jeg har nemlig boka, men jeg har hørt at det kommer en ny utgave av "Pet Semetary" og jeg har den boka også.

Disse bøkene starter jeg med i Februar (har valgt bøker til 28 punkt og har lest 2):

43. 'An “own voices” book' - Jeg ser dette punktet som lokalhistorie - Magne Grotterød - Fra Alvheimsriket til St. Olavs by - Til den oppvoksende slekt

Lånte den på biblioteket på starten av året, om Sarpsborgs historie. Har såvidt startet på den idag.

16. 'A book with a question in the title' Det er på dette punktet jeg har 2 bøker siden de er et par og lettleste. Erik Nørgaard - Hvordan får jeg fat i en dame? & Hvordan får jeg fat i en mand?

Disse bøkene kan best beskrives som humoristisk erotikk, mye bilder fra gamle dager.

2. 'A book that makes you nostalgic' - Br Grimm/Maurice Sendak - Kong Trosteskjegg

Fant denne på gratishylla på biblioteket, og husket den som en favoritt fra barndommen, særlig pga illustrasjonene.

4. 'A book you think should be turned into a movie' - Sarah J Waldock - The Redemption of Chauvelin

Denne boka startet som fanfiction på internet og jeg har lest den minst 3 ganger der allerede. Når jeg så at den hadde kommet som bok bestilte jeg den så snart trygda kom selv om jeg har printet den ut også. Her er kontoen hennes på FanFiction: slytherinsal i tillegg til Scarlet Pimpernel har jeg for det meste lest Harry Potter fortellingene hennes.

Nei. Dette var da bare rot. Det virker som det er meninga at teksten skal være på rim, men "vagt" rimer da ikke på "lavt"? At "løperne er raske når konkurrentene er dvaske", er vel sant, men kan skilpadder være dvaske? De er ikke salatblad, heller... "Si" rimer på "de", men det hjelper så lite når det skulle stått "dem". Nei, denne boka skjønner jeg ikke hva de vil med. Fine illustrasjoner, da!

Denne var fin! Selve historien, at Rasmus og Trym må skynde seg så de rekker å se egget med Tryms bror (eller søster!) klekke, er ikke så viktig. Det er alt de opplever på veien som er greia. De sniker seg gjennom den skumle sumpskogen og møter både den ene og den andre dinosauren. Og selv om de blir redde hver gang, oppdager de jo at det ikke var så veldig farlig. Mye humor og detaljer i tegningene gjør at boka kan leses mange ganger. Og stort pluss for at det seriøs dino-info både foran og bak.

Noen vil kanskje reagere på det radikale bokmålet. Dem om det.

Helt grei detektivbok for 7-10-åringer. Hilde er ni år og har nettavis om det som skjer i nabolaget. Nå har det blitt stjålet både kirsebærpai, muffins og egg. Hilde intervjuer naboer for å finne ut av saken. Pluss for at politiarbeid og journalistikk skildres troverdig. Fin og passe spennende historie med søt hund og skumle ungdommer. Minus for litt slumsete språk. Jeg blir grinete av kommafeil på første side, altså.

Nei og nei. Altså, jeg liker vanligvis Lahlums oppstyltede, gammeldagse krim. At alle, uansett kjønn, alder, bakgrunn og nasjonalitet, snakker på samme ekstremt omstendelige måte, kan jeg leve med. Men psykologisk thriller er ikke hans genre. Plottet er godt, men det er liksom ikke grenser for mye prat vi må gjennom for å komme fram! Alt blir forklart minst to ganger, gjerne tre og fire. «Jeg skulle aldri komme over det som skjedde den natten.» Nei, det er trist og leit, det, men etter femtende gang blir jeg mer irritert enn rørt av å høre det. Faktisk. Hadde en fjeredel av boka blitt kutta, hadde den blitt mye bedre, tror jeg.

Og det forundrer meg at en patetisk person som Pernille Fredrikke kan få tillit til å lede en mordetterforskning. Når du bare er opptatt av passende partnere og manglende familie (bortsett fra når du minnes en eller annen ubetydelig dealj som var sårende i fortida, selvfølgelig), er du for distre for den slags jobb. For de fleste jobber, egentlig.

At oppleseren leser 2004 som «tyve null fire», har jeg kommet over. Selv om det tok meg lang tid å skjønne at alt ikke foregikk fire over åtte kveld etter kveld. Men nå har jo jeg litt tungt for det.

Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.

Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.

For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.

Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.

Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.

Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.

Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.

Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.

Det er litt av en reise hun har hatt hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Joda. Jeg synes boka er tung i begynnelsen, særlig på grunn av språket. "Beninstasjonen stengte klokka ni, dermed var den stengt nå" (ikke nøyaktig sitat) klinger dårlig. Hvilken 15-åring bruker "dermed"? Og om bensinstasjonen stenger ni, skjønner vi at den er stengt når hovedpersonene har sneket seg på natta. Det blir litt mange overforklarende passasjer.

Andre ting er derimot i overkant lett. Her har ungene i bygda holdt seg unna grotta, for det har de fått beskjed om. Men plutselig vil de dit og da bare gjøre de det. Finner fram og kommer inn og alt er lett som en plett. Det blir hinta om en forklaring mot slutten, men det er rart likevel.

Men mot slutten kommer det seg veldig! Nå er jeg en blasert, voksen leser, så jeg blir kanskje ikke veldig overraska, men jeg tror dette vil gjøre inntrykk på ungdommer som ikke er så lesevante. Og siden de sjelden er opptatt av språk og dramaturgi i den grad jeg er, kommer jeg til å anbefale denne.

Spennende og underholdende om å være en av de utvalgte 12-åringene som får begynne på den beste utdanningsinstitusjonen for kvinnelige spioner. Likner kanskje litt mye på andre «skolehistorier» (som Harry Potter og Nevermoor), men det skal vel godt gjøre å unngå det. Ikke vanskelig å anbefale til spenningssøkende tweens, i alle fall.

Her løses det tre saker på en gang, og en stund føles det ganske forvirrende. Men det knyttes godt sammen til slutt. Og så mye jeg lærer om Quebec!

Jeg synes denne serien er tung, men fascinerende og kompleks.