Bokelskere.no

Advarsel! Hører du denne lydboka på bussen, kan du fort bli sett på som gal gal dame. En sånn som smiler for seg selv og plutselig bryter ut i rå latter...

Denne helgen leser jeg Nord i taakeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider.

Spennende og morsomt å lese om indisk mytologi! Det tar ganske grundig av her og troverdigheten strekkes til bristepunktet, men det passer inn i den fargerike fortellingen. Synes språket kan bli litt barnslig og skravlete, men slutta å irritere meg over det da handlingen tok av.

Har nettopp satt meg foran tv'en for å se på storslalom for kvinner, senere i dag er det VM i skiskyting og Norge har allerede tatt sitt første gull igår i mixed staffet (2M & 2F) og det går JVM i kunstløp som jeg håper at de viser noe av på en av sportskanalen jeg har.

Denne helgen leser jeg Til krigen skiller oss ad - den norske bigamiloven under annen verdenskrig som jeg startet på igår og er allerede på side 98 av 176, så den blir jeg ferdig med idag. Etter den starter jeg på Nord i taakeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider som jeg leser for GR ReCha for punktet 'A book published before 1950'. Valgte denne da jeg hadde den på ønskelista mi, og de har den på Sarpsborg bibliotek i 1911 utgaven. Og i tillegg blir det også muligens litt lesing i Autentiske krimisager 1. Skal lese hele serien på 16 bind iår, har alle!

Er ferdig med første boka, Øyvind Myhre - Demoner i dagslys - Tretten fortellinger, denne uka og fortsetter med 'Nord i taakeheimen' idag. Var på biblioteket for 2 dager siden og lånte 4 bøker til av Øyvind Myhre, 2 av dem novellesamlinger.

Denne var ikke dum! Mange gode forslag til ting å finne på inne, ute eller på tur. Enkle aktiviteter som kan gjøres alene eller sammen med andre og som ikke krever all verden med utstyr. Litt dårlig språk og tegnsettingsfeil trekker ned for meg som bryr meg om sånt, dessuten synes jeg maset om å "se bort fra skjermen!" kan bli litt mye. Men alt i alt fin bok!

Nydelig! Å lage en bildebok om evolusjon er imponerende i seg selv, men når den i tillegg er poetisk, morsom, tankevekkende og tar for seg menneskehetens utbytting av planeten uten å få dommedagspreg, er jeg måpende begeistra!

Mehlum er alltid god, denne blir kanskje litt i overkant innholdsrik? Men oppleseren er grusom! Uten innlevelse, skiller ikke personene fra hverandre i dialogene, pausene er fullstendig umotiverte og flere og flere ord feilleses utover i boka.

Leser videre på Movie Mistakes - Take 3 innimellom sporten idag også (VM på ski, VM allround på skøter, EM friidrett innendørs).

Leste 3 av de 5 jeg hadde planlagt for Februar, og har planlagt 6 for Mars:

17 - 'A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia)' - Øyvind Myhre - Demoner i dagslys - Tretten fortellinger

Starter på denne boka i helgen, lånt på biblioteket.

29 - 'A book published before 1950' - Fridtjof Nansen - Nord i tåkeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider

Har kun en måned igjen på lånet.

42 - 'A book with a monster or "monstrous" character' - Doctor Who - 100 Scariest Monsters

37 - 'A book set in a school or university' - Justin Evans - The White Devil

Mere spøkerier

26 - '4 books inspired by the wedding rhyme: Book #4 Something Blue' - R A Macavoy - Damiano
40 - 'A book you stumbled upon' - R A Macavoy - Rafael

Jeg kjøper bøker fra England fordi jeg leser engelske bøker, kjøper fast fra en selger på eBay og av og til fra World of Books.

Det svenske boksalget (Bokrean) er Sveriges Mammutsalg og det er svenske bøker. Kjøper de hos AdLibris eller CDON

Kom meg gjennom 4 bøker for 3 punktet i Februar, og har ihvertfall 5 bøker jeg regner med å lese i Mars.

8 - 'A book about a hobby' - Thomas Karlsen - Hoppuka - en reiseskildring

Siden jeg ser på så mye sport på tv så det kan gå som en hobby. Regner med å starte på den i helgen.

36 - 'A ghost story' - Peter James - The House on Cold Hill

På tide at jeg får lest denne

9 - 'A book you meant to read in 2018' - Asbjørn Dyrendal - Demoner - besettende djevler og andre ondskapsfulle vesen

Siste boka i serien om overnaturlige vesen fra Humanist forlag som jeg hadde tenkt å lese ifjor

4 - 'A book you think should be turned into a movie' - Sarah Waldock - The Redemption of Chauvelin

37 - 'A book with a two-word title' - R. A. MacAvoy - Damiano's Lute

Regner med å lese alle 3 bøkene i Mars.

Jeg har vært forkjølet i minst en uke, og ellers går det i sport på TV, men litt lesing blir det. Klarer meg ikke uten bøkene. Var en tur ute i går for å hente 6 pakker, od det var bøker i 5 av dem, salgsbøker fra Platekompaniet i en, en med bøker fra England og 3 med bøker fra det svenske boksalget. Har bestillt 11 bøker fra Mammutsalget fra Haugenbok som ikke har kommet enda.

Leste ferdig en bok på morgenkvisten mens jeg ventet på at sporten skulle begynne, Da bedstefar sa dobbelt - Historien om de erotiske stereoskopbilleder og er ca halveis i Din for evigt, begge av Erik Nørgaard og skal kanskje fortsette med Bathing Beauties - French Photo Postcards of the 1920s i lignende stil.

Har også tenkt å komme meg igang med 2 leseutfordrinsbøker denne helgen, Hoppuka - en reiseskildring for punktet 'A book about a hobby' på Popsugar siden jeg ser så mye sport på TV og Demoner i dagslys - Tretten fortellinger for punktet 'A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia)' på Goodrears.

Er det noe vits i å stole på noen i det hele tatt?

Jeg har lest en bok av Laura Lippman, og det er lenge siden. Så sånn sett er hun ingen favoritt. Men jeg er ikke bare svak for horror, men også spenningsbøker. Ikke at de er skumle, men heller fascinerende, i hvert fall noen av dem. Dette er dessverre ikke en av de bedre spenningsbøkene jeg lest.

Brent av solen er fortalt på en veldig rotete og snodig måte, mer oppsummerende enn fortellende. Det er en skrivestil jeg ikke har spesielt sansen for i bøker, for det blir fort uengasjerende, i hvert fall for min del.

Hjelper det å rømme unna en komplisert fortid?
I begynnelsen av boka møter man Polly. Hun forlater mann og deres barn. Hun vil lære mannen sin et par ting, blant annet å ta ansvar. Selv drar hun til Belleville som er et øde og et lite bortgjemt sted som ikke mange drar til. De som bor der, merker det godt hvis det kommer noen nye. Mannen hennes angrer seg for at han ikke forlot forholdet mens han tenkte å gjøre det, men hun kom ham i forkjøpet, og han blir sittende igjen alene som forsørger. Det virker hjerterått av henne å bare forlate dem slik. Har hun ingen empati i det hele tatt? Men Pollys fortid er noe komplisert, som vi ikke får vite så mye om med det første. I de første femti sidene får vi stadig høre fra hans side, Pollys mann, at sexlivet deres var bra. Veldig "interessant" og opplysende. Han gjentar det til det kjedsommelige. Bra sexliv eller ikke, hun forlot ham likevel. Tenk det ...

Hvem er ute etter hvem, og hvem skjuler hva?
Belleville ligger i Delaware, og mens hun er på flukt fra hennes egen lille familie og mye annet, møter hun Adam, som også hevder han er på gjennomreise, men av en eller annen grunn blir begge to værende. Det hele blir "dramatisk" når noen i nærområdet dør. Hun blir sett på som "mistenkt" av andre siden hun har blitt sett i nærheten av offerets dødsfall. Kommer Adam til å bli værende, eller tror han at hun har noe med dødsfallet å gjøre? Har han noe selv å skjule? Elsker de hverandre, eller er dette en slags katt og mus lek? Det Polly ikke vet, er at Adam egentlig er satt på en sak som privatdetektiv for å finne henne. Hvem er egentlig skurken i denne fortellingen, og hvem lurer hvem?

Brent av solen blir fremstilt som en slags film noir. En gammeldags historie blir flettet inn i en moderne tid på en måte. Det er det eneste jeg liker litt med boka, men ellers hadde ikke denne boka særlig mye å by på. Skrivemåten og endring av perspektiv var veldig frem og tilbake, og noe rotete fremstilt. Jeg liker bøker der perspektiv ofte blir endret istedet for at alt blir fortalt fra hovedpersonen hele tiden, men denne gang ble det for uoversiktelig, og til slutt mister man nesten interessen for hvem som er hva. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonene da de ble vel mystiske for meg. Jeg fikke ingen connection til noen av dem, og brydde meg ikke om de er skyldige eller ikke, eller hva de driver på med. Man mister tråden og interessen til slutt, og vil bare boka skal ta slutt. For hele historien blir mer masete enn spennende, og hadde nok passet bedre som en novelle i et eller annet ukeblad enn i bokformat.

Som sagt så leste jeg en annen bok av Laura Lippman for lenge siden som heter De døde vet (What the Dead Know) og tror jeg foretrekker den fremfor Brent av solen. Brent av solen ble dessverre for rotete, og for vanskelig å sette seg inn i på grunn av mangel av interesse. Laura Lippman prøver denne gang å forsøke seg som Hitchcock, men mislykkes ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Når man tror et rolig sted er trygt ...

Eddi Stubb er tilbake, og denne gang etterforsker han mysteriet om en ung jente som blir funnet død ved sjøen. Hva har skjedd henne, og hvem så henne levende for siste gang? Er det noe vennene hennes skjuler? Var det selvmord? Samtidig får Eddi Stubb øye på Osvald som er et lite geni, og god til å huske på tall. Man synes synd på ham fordi han blir holdt utenfor av andre ungdommer fordi han er autist. De ser på ham som "annerledes", noe som er trist og leit. Kan han være til hjelp i denne etterforskningen, eller vet han mer enn han innrømmer? Eddi Stubb og hans nye kollega, Vilde Vang får mye å gjøre.

Nøktern og hverdagslig krim
Dette er ingen original eller heseblesende krim, men god hverdagslig krim. Det er skrevet på en nøktern og troverdig måte. Denne Eddi Stubb virker i Slå på ring noe demotivert og sløv i denne saken. Gjemmer seg litt i bakgrunnen? Han blir litt satt ut da han møter sin nye kollega som er en veldig ung kvinne. Han tviler på henne i begynnelsen. Hvorfor? Er det fordi hun er kvinne i et mannsdominerende miljø, eller er det fordi hun er så ung? Er det på grunn av begge deler? Vil hun imponere ham, og kommer de til å gå overens? Hun virker i hvert fall ivrigere enn det han er. Er det på grunn av at hun er fersk, og vil vise hva hun er god for?

Underveis i etterforskningen blir vi kjent med mange spennende karakterer. Vil noen av dem avsløre seg? Det virker nesten som om alle har noe å skjule. Eller er det sånn? Kjenner vi de vi kjenner, så godt som vi tror? Det er ikke godt å si. Jeg er heller egentlig ikke interessert i været, har ikke kommet helt i den alderen ennå, men liker måten forfatteren beskriver det på, fordi det gjør det hele litt mer levende. Det er med på å skape en dyster og urovekkende stemning.

Det er ikke bestandig den kriminelle saken som er mest spennende å lese om
Selve saken er en helt "vanlig" sak, ikke det helt det store, men syntes ikke det gjorde noe. Det er ikke bestandig saken i en krimbok trenger å være så spennende, men andre faktorer, slik som atmosfære, persongalleri, skrivestil og mye annet teller også veldig mye. Jeg har også opplevd det i andre krimbøker. Det er ikke bestandig saken i en krimbok som er det mest spennende å lese om. Synd at saken ikke var trekkplasteret denne gang, men likevel gjorde det ikke noe da persongalleriet denne gang er selve drivkraften. Mange av karakterene blir man godt kjent med, og man undrer på hva de har å skjule. Hva er det de ikke forteller?

Det som ødelegger litt er som med Unni Lindells bøker: En kvinnelig etterforsker dukker opp. Ikke noe galt i det, men jeg foretrekker å lese om mannlige etterforskere uten å skjønne helt hvorfor. Likestilling er bra, men i krimbøker liker jeg best at etterforskere er mannlige fordi synes de er mer spennende å lese om enn kvinnelige etterforskere, og jeg fikk ikke helt sansen for denne Vilde Vang. Ikke bare fordi hun er kvinnelig etterforsker, men syntes hun ble vel mystisk, og synes kanskje hun prøver for hardt?

Fra min blogg: I Bokhylla

Sikker på at det er bare du som skriver i dagboken din?

Meget spennende konsept
Clare er en sterk og ambisiøs kvinne. Etter skilsmissen bor hun sammen med hennes unge datter, Georgia (også kalt Georgie), og hunden Herbert. De lever et enkelt liv og har det godt sammen, selv om de har sine uenigheter som i enhver familie. Datteren hennes har en kjæreste som hun alltid vil ha besøk av. Noe Clare ikke alltid liker siden han er noen år eldre enn datteren, men prøver å stole på henne. Clare har også en god jobb. Hun er foreleser i litteratur, og hennes spsialfelt er om R.M. Holland, som er en gotisk forfatter, og hun ønsker selv å skrive en bok om ham. Verden snus på hodet da hennes gode venn, og kollega, Ella, blir funnet myrdet. I nærheten av liket finner etterforskerne et notat hvor det står: "Hell is empty" Det er et sitat fra bokaThe Stranger av R.M. Holland, som ofte blir nevnt. Siden Clare er alene med mye ansvar, har hun behov for å skrive dagbok, noe hun gjør flittig. Hun betror sine tanker i dagboken, men en dag ser hun en hilsen i den som hun ikke selv har skrevet. Av en eller annen grunn føler hun seg ikke trygg, og hun synes at hverdagen blir bare merkeligere og merkeligere ...

Jeg har aldri lest noe av Elly Griffiths før, men det er alltid hyggelig å utforske ukjente forfatterskap. Jeg liker å lese av kjente og kjære forfattere også, men noen ganger bare må man utvide horisonten, noe jeg ofte gjør, og Elly Griffiths var slett ingen dårlig valg. Persongalleriet er svært spennende å lese om, spesielt Clare fordi man får ofte følelsen av at man ikke alltid vet hvor man har henne. Med noen virker hun veldig tillitsfull, ansvarlig og omsorgsfull, mens mot andre kan hun virke noe kjølig og hard. Man får ikke helt tak på henne.

Mørk og mystisk atmosfære
Er det en ting jeg legger stor vekt på og setter stor pris på i bøker, er atmosfære. Jeg legger selvfølgelig ikke all vekt på det, men bøkene må ha en eller annen atmosfære i seg, og det hadde denne mye av. Både handlingen og karakterene var spennende å lese om, også de små birollene som dukker opp. Selv om saken ble litt vel enkel mot slutten og noe "smådum", følte jeg ikke at det ødela noe fordi boka byr på mange andre gode faktorer som gjør til at man føler at man får en god leseopplevelse likevel. Sånn sett ble jeg ikke skuffet.

Også litt morsomt å lese om denne ene etterforskeren som fremdeles bor hjemme hos foreldrene sine. Det er ingenting galt i det. Det virker bare koselig. Hun er nesten like spennende å lese om som Clare. De virker som sterke karakterer begge to, på helt ulike måter.

En annen person som er spennende å lese om, selv om han ikke helt har den store rollen, er Rick som er kollega av Clare. Det har gått rykter om at noe har foregått mellom ham og den som ble funnet drept, Ella, som var en god kollega av begge to. Rick hadde også en greie for Clare for en stund tid tilbake. Han er en gift mann, men er han til å stole på?

Underveis i denne groteske saken, dukker det opp flere mistenkte. Er den skyldige noen fra nærmiljøet?

Dette er en spennende bok på mange måter. Likte spesielt godt at handlingen foregår for det meste i engelsk skolemiljø, som gjør det lille ekstra når det gjelder gotiske elementer. Liker også at boka tar for seg litt om spøkelseshistoriesjangeren, som jeg er glad i selv. Det er ikke noe jeg blir skremt av lenger, men synes fremdeles det er en fascinerende sjanger.

Lettlest og nysgjerrigheten tar fort overhånd
Boka består av korte kapitler, spennende persongalleri, mange uhyggelige elementer sys inn i handlingen, og det er en bok man lett blir dratt inn i, spesielt mot slutten da ting virkelig skjer. Selv om saken ble for enkel og opplagt, synes jeg ikke resten av boka ble "ødelagt" av den grunn. Den er mørk og dyster, noe jeg har sansen for. Det eneste jeg har å klage på er at boka godt kunne ha vært lenger, og det er ikke alle i persongalleriet man blir like godt kjent med. Den jeg likte minst å lese om var Georgia, datteren til Clare. Hun virker irriterende uten å klare og sette fingeren på hvorfor, og blir for skyggeaktig. Likte også at boka skifter på perspektiv. Jeg foretrekker bøker der ting blir fortalt fra forskjellig perspektiv, istedet for at det bare er hovedpersonen som er i sentrum, for det gjør det hele mer troverdig.

Leit at saken ble for enkel og smådum på slutten, men som sagt, synes likevel dette er en god bok som er verdt å få med seg. Jeg liker gotiske bøker, men har lest altfor lite av denne sjangeren, og denne boka gir meg lyst til å utforske mer av den sjangeren.

Ps: Jeg har en annen utgave enn den som er oppført her.

Fra min blogg: I Bokhylla

Har kun lest ferdig den første og begynt på den andre jeg hadde planlagt for Februar pga av all sporten, og at jeg har en tykk biblioteksbok å lese ferdig før den 27.02 (fornyet 3 ggr). Siden 'Nord i tåkeheimen' også er en biblioteksbok regner jeg med i hvert fall å begynne på den før slutten av måneden.

Har ikke lest mye i det siste, sitte nesten bare og ser på sport på TV, denne helgen følger jeg med på de siste dagene av VM i alpint. Samtidig følger jeg med på JVM allround skøyter på nettet.

Innimellom det leser jeg på Norske postkort av Nutta Haraldsen siden siste forfall er den 27/2 (fornye 3 ggr). Er over halvveis, og det er mye bilder.

Ingen grunn til å lese dette ferdig. Syltynn historie om en gutt som må redde sivilisasjonen på månen (!) hvor det finnes skumle gorgonzolaer og en by som heter Metallica. (Skal det være morsomt? Det virker bare teit i noe som ellers skal være ei spenningsbok.) Det hjelper heller ikke at språket er dårlig. Mye kommafeil, dårlige setninger og usammenhengende handling. Her har det ikke vært noen redaktør inne i bildet, i alle fall.

Rampestreker er kanskje morsomt, men av og til kan man gå for langt ...

Er det to forfattere jeg har lest mye av oppgjennom årene, så er det R.L. Stine og Stephen King. Først leste jeg mye R.L. Stine sammen med mye annet før jeg gikk over til Stephen King, da jeg ville ha noe mørkere. Vil jeg ha noe nostalgisk, leser jeg mye R.L. Stine. Det er som å dra tilbake til barndommen igjen.

Populær forfatter
Som barn leste jeg Grøsserne og noen andre serier av R.L. Stine, og noen få Fear Street bøker, men jeg rakk ikke å lese mange av Fear Street bøkene før det ble bestemt at det ikke ville bli utgitt flere her til lands, fordi de solgte for lite i Norge, noe som var en skuffelse. Men nå har det kommet heldgivis en reboot av Fear Street bøkene, som nå heter Return to Fear Street som plaster på såret.

The Wrong Girl er bok to i serien og disse bøkene kan leses som frittstående bøker da nye hendelser og karakterer oppstår i hver bok, ogThe Wrong Girl er om Poppy som er visstnok sjefen i vennegjengen. Hun elsker pranks, eller rampestreker som det heter på norsk. Hun og vennene har lyst til å bli "kjendiser" på Internett ved å gjøre forskjellige stunts og lure folk. Stunts som er litt på kanten. Men Poppy blir utsatt for noe veldig slemt. Vennene hennes lurer henne til å tro at hun nettopp har begått noe svært kriminelt og føler at hele livet faller sammen, helt til det hele blir avslørt som en spøk. Hun føler seg sviktet av vennene sine, og sverger hevn, men noen kommer henne i forkjøpet. Kommer hun til å få skylden for alt, eller vil hun finne den skyldige før han eller hun går for langt?

Spennende tema, men slapt gjennomført denne gang
Hevn er et fascinerende tema både på film og i bokformat. Noen tar hevn for å gjøre livet surt for andre, mens andre tenker på hevn og bare lar det være med tanken. Vi mennesker er forskjellige, og godt er det. Dette er en av de slappeste bøkene jeg har lest av R.L. Stine hittil. Til og med humoren han bruker, som har en tendes til å være sært, tørt og vittig uteblir og blir for anstrengt. Det er nesten som om det er ingen ting som fungerer i denne boka. Man begynner å lure på om det virkelig er R.L. Stine som har skrevet den eller ikke.

Denne Poppy (spesielt navn) er en svært irriterende karakter som man ikke får sympati for, ikke en gang når hun ikke får en eneste rolle i skoleskuespill stykket. Synes hun virker for sjefete overfor sine venner og er ikke spesielt empatisk. Det er det inntrykket man får av henne. Hun er kanskje litt for høy på seg selv? Det virker ikke som om hun bryr seg spesielt mye om søsteren hennes heller, som også stiller opp på audition for skuespillstykket for skolen. Syntes også det var svært lite kjemi mellom vennegjengen til Poppy og at de virket for forskjellige. Man skjønner ikke helt hvorfor de henger sammen, siden personlighetene deres er svært forskjellige, og de vil gjøre forskjellige ting. Denne vennegjengen er ikke spesielt samstemt. Det eneste interessante med boka er noe drama som utspiller seg, selv om man ikke er begeistret for drama, men det gjør til at man ikke kjeder seg i hjel mens man leser boka. Det er jo et pluss.

Bortsett fra det var dette noe seige greier. Lite spenning og intensitet, noe R.L. Stine er flink til å ha med ellers i bøkene sine, men her hadde han ikke kraften sin med seg. Intrigene og selve hovedproblemet blir for opplagt og pinlig.

Fra min blogg: I Bokhylla