Bokelskere.no

Alle har sine styrker og svakheter , og det eneste vi kan gjøre, er å akseptere dem slik som de er.

Det er alltid balanse i livet - selv når det er ondskap overalt rundt deg, vil det skje gode og vakre ting som opprettholder den naturlige harmonien.

når noe i hjertet løsner
selv om det
kan være vondt
betyr det jo
at det endelig
er plass til
noe nytt
litt som når
et barn
mistet en tann
selv om det blør litt
er de alltid
så spente
mens de venter på
at en ny skal vokse ut

du rotet det sånn til at det ble riktig.

«Jeg suger bare på en ting, Nick!»
«Og hva er det, Kitty?»
«Kan du ikke gjette?»
«Nah ...?»
«Se nedover deg selv, Nick.»
«Ok.»
«Hva ser du?»
«Drink. Telefon.»
«Hva mer, Nick?»
«Skoene mine ...»
«Nick, hva er den store greia som stikker ut der mens du snakker med meg?»
«Å, den! Det er magen min!»

Av og til tenkte jeg på leveren min, men leveren sa aldri noe, den sa aldri, «Slutt med det der, du tar livet av meg, og da vil jeg ta livet av deg!» Hvis vi hadde hatt snakkende levere ville vi ikke trengt AA.

Jeg satt der i regnet.
Telefonen ringte. Jeg tørket av den med en forfalt regning fra ligningskontoret, og tok den.

«Leser du Celine?» spurte en kvinnestemme. Stemmen hennes hørtes ganske sexy ut. Jeg hadde vært lenge alene. Noen tiår.

I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.

Cambridge trakk invitasjonen til et forskningsopphold til den kjente professoren Jordan Peterson etter at noen studenter mente at han ikke representerte deres meninger. Som om han skulle det! Han skulle utfordre deres meninger, ikke være enig med dem - universitetets hovedoppgave er sannhetssøken, ikke enighet om meninger.

Det foregår en skremmende kampanje i spesielt USA og Storbritannia, men ideene spres videre til andre vestlige land. Dette er forsøkene på å omskrive historien til politisk korrekthet med hensyn til kjønn og rase, den såkalte «woke»-kulturen. Aktivister på venstresiden, spesielt i USA, har gjort rasisme og kjønnsideologi til nye kampanjesaker, hvor den som ikke er enig, forfølges og i mange tilfeller mister jobben. Selvsensur blir resultatet; få våger lenger å mene noe annet enn det som er definert som den korrekte mening.

Det er et stort konformitetspress i vestlige land for tiden, spesielt når kontroversielle og omstridte tema er oppe til debatt. Identitetspolitikken er én årsak, en annen er rettsliggjøringen av politikk i det offentlige ordskiftet. Så da er frimodighet en mangelvare, men også likhet - at alle borgere kan delta i debatt om alt. Kan menn delta i abortdebatt? Tør de? Eller hvite i debatt om rasisme - menn om feminisme? Identitetspolitikken sier nei. Klima? Sterkt moralisert felt. Og rasjonalitet - er det fakta som debatteres? Ikke dersom moralisering preger ordskiftet eller debattantene har sin egen subjektive realitet.

Den norske utenrikspolitiske «debatten» handler veldig ofte om å si de «rette tingene» framfor å skjære gjennom til sannheten.

Når din egen verden kjennes dyster og grå, er bøker portaler som kan føre deg hvor som helst. Du kan gjemme deg i boksidene, bli værende der, få trøst og beskyttelse. Og det beste? uansett om du er syv eller sekstisyv, er en bok som en gammel venn som venter på deg med åpne armer.