Economically, China's integration in the global value chains has allowed it to be a part of "the unprecidented global technological revolution, offering a short cut for the country to accelerate its industrial transformation and upgrade its economical structure."
The opportunity to rapidly learn from the advanced capitalist countries' developments in science and technology was the principal reason for opening up.
Fra Introduction side xiv
The economist Arthur Kroeber describes China as «an economy where the state remains firmly in command, not least through its control of ‘commanding heights’ state entreprises, but were market tools are used to improve efficiency».
Foreldrene våre ristet på hodet, men grep ikke inn. Det var tross alt ikke biltyverier, fyll og det som verre var. (sitat fra Gaute Drevdal, didn't age well.)
Litt skuffende. Boka starter nemlig treigt med nokså intetsigende tema, før det mer interessante kommer på slutten av boka. Jeg tviler imidlertid ikke på at forfatteren kan sakene sine.
Livet handler om sykluser, om forandring. Vi liker ikke forandring.Vi motsetter oss den fordi vi er redd for det ukjente. Men ingenting forblir uendret. Ved å godta forandringen når den er nødvendig, oppdager vi at en bedre verden åpner seg for oss.
Vet du,Max,vi har alle en vei å gå gjennom livet.Alle har hver sin. Noen krysser andre veier, andre går parallelt , og noen kommer aldri til å møtes. Vi er her for å lære av hverandre.
Men ingen erfaring i livet er bortkastet. Det er en mening med alt. Tenk på det som du har en bank du har inni deg, der du kan ta ut visdom når du trenger det som mest. En gang vil den banken være full av allslags gode og vonde erfaringer. Når livet blir vanskelig, og det blir det fordi ingen vei er uten hindringer, kan du ta ut ting derfra, som hjelper deg å takle det som skjer.
Veldig svak krim fra forfatter jeg har hørt mye godt om. Første bok i serie om kvinnelig detektiv. Mulig at det blir bedre etter hvert. Psykisk syke massemordere er stort sett veldig uinteressant i denne sjangeren. Det samme er kjedelige samboer og søskenforhold.
Tittelen på boka er fiffig nok tatt fra en norsk film, en Edith Carlmar-film fra 50-tallet. Likevel er ikke boka mye å skryte av. Den blir for oppramsende i stilen, og klarer verken å definere, presisere eller begrunne hvorfor norsk film er bedre enn sitt rykte. Hva er dette ryktet, og har det eventuelt vært fortjent til tider? Det er ingen som mener at norsk film i dag er like dårlig som tidligere, så her må det presiseres bedre for å unngå stråmann-argumentasjon.
Boka er mer en dokumentasjon på at filmer har blitt laget, heller enn hvor gode de har vært ut ifra sine forutsetninger. Noen ganger gis godt begrunnede kvalitetsvurderinger, og tråder trekkes til generell filmhistorie, andre ganger er kvalitetsvurderinger helt fraværende -- til tross for at boktittelen altså inneholder et vurderende ord. Ei lang rekke kalkuner hoppes dessuten over, og de burde nødvendigvis vært med i en helhetlig vurdering av "norsk film".
I stedet kan det hende leseren får intetsigende fakta om filmene, som i tilfellet Nord (2009): "fikk mye oppmerksomhet som den første spillefilmen fra Trøndelag". Det tror jeg ikke på, altså. Oppmerksomheten må i så fall ha vært innenfor et meget snevert miljø. Sannheten er at Nord er en film som raskt ble glemt, i likhet med mange andre. Når det er sagt, er ikke Dag Johan Haugerud nevnt i boka, noe som er litt rart i ei bok fra 2014. Aksel Henie er ikke nevnt, ei heller Uno, Uro, Izzat, Sønner...
Jeg aksepterer at ikke alle mennesker er egnet til å være forelder,sa hun mer enn en gang. Det jeg ikke kan tilgi, og aldri vil forstå, er hvordan noen kan få seg til å skade sine egne barn.
Kanskje han er gal. Kanskje han arbeider med å kontrollere seg, og at den kontrollen han vinner er noe han må klamre seg til. Hun synes det får motsetningene i ham til å stemme. Galskap og intellektuell kapasitet har ofte en nær forbindelse, hun tenker på bøkene i camingvognen. Nå reiser han rundt med tivoliet som del av en slags rehabiliteringsplan. Damen med den hvite parykken virket jo også ganske rar.
Håp betyr at man håper selv når alt virker håpløst.
Hvis du ikke endrer retning, kan du havne der du er på vei hen.
Hundre milliarder synoptiske hendelser klikker avsted i mørket lik blinde kvinner over strikketøyet.
Er man frisk nok til å være klar over at man er gal, er man ikke like gal som hvis man tror man er frisk.
Hvor ofte hadde hun ikke tenkt at det å gå i skogen, var som om å gå i et kirkerom.
Det fantes ikke rettferdighet i verden. Men gode krefter fantes det. I dypet av alle mennesker.
"Pål, sjekk denne tekstmeldinga a'!" Han vippet opp mobilen. "Det var den første meldinga jeg fikk etter konserten."
Jeg tok imot mobilen og leste. "Jævlig bra!!" sto det. Den var fra Ole Gunnar Solskjær.
(Fra Kristopher Schaus mobil etter Fuck for Forest-stuntet i 2004.)
133 terningkast, én eneste ener.