Bokelskere.no

Hehe, ja eg ser at eg kanskje formulerte meg litt klossete. Men min persepsjon kan vel ingen tvile på lengre ;)

Takker for stjerne =)

Ja, skjønner at det ville tatt veldig mye plass hvis det var tekst der i stedet. :)

Det er ikke meningen å være kjip og negativ, men jeg synes det ble litt overkill med alle symbolene... Fikk litt sånn msn-følelse. Men det er kanskje bare fordi det er uvant. :)

Spennende fra første til siste side.

haha, morsom! sitter og ler for meg selv mens jeg leste..

Eg oppdaga nettopp at eg ikkje kunne sende private meldingar til alle bokelskarar, og synes dette var litt mystisk. =)

Er dette noko ein kan velje å ikkje motta, eller er det ein feil?

Den assosiasjonen fekk eg og, men om det er fordi "Skrik" og "Sult" er ord som liknar på kvarandre, eller om det er noko meir, det er eg ikkje sikker på =)

Ja kan skjønne at ein fort vert metta av Knausgård =) Uansett, lykke til vidare, eg trur eg har fått min porsjon =)

Hehe, berre vent om 20-30 år så er vel også du ein liten englesøkar =p nei no vart eg vulgær, orsak!

Denne boka las eg då eg var i den rette alderen for slike bøker (16-17), og eg meinar å hugse at eg kom frem til den same vurderinga. Må innrømme at eg synes ho bestemora var litt artig i byrjinga, men ho var vel ikkje nokon sympatisk person når eg tenkjer etter, og plottet var ein vits.

Men eg har lese ein serie i litt den same sjangeren, ("eventyrreise?") som eg har likt godt og det er Gunnar Staalesens trilogi "Vikingskatten": =)

Jeg skal lese hele serien ja, men jeg skal lese bøkene med noen ukers mellomrom så jeg ikke får Knausgård-overdose. :p Så da er det like greit at køene på biblioteket er på flere uker...

En tid for alt har jeg ikke vurdert å lese en gang faktisk, på grunn av innholdet. Jeg er sikkert overdrevent sta, men jeg har ikke spesielt lyst til å lese om engler og guddommelighet uansett hvem som skriver om det.

Ja eg har notert meg at det er ein del som sluker Knausgård slik andre sluker... noko som er lettare å sluke. Du skal vel prøve deg på heile serien? =)

Sjølv la eg ikkje merke til noko rot i setningane, men eg las litt i ei anna bok av Knausgård, "En tid for alt" (trur eg), og den synes eg hadde eit usedvanleg svulstig språk, så den måtte avbrytast.

Det er visst flere som synes denne er lang og kjedelig, så jeg hadde lave forventninger til denne, for jeg er ganske utålmodig og kjeder meg fort. Men denne boka slukte jeg nesten i ett, og jeg likte den kjempegodt. Litt rart.

Det eneste som irriterte meg litt var at noen av setningene og avsnittene var litt rotete formulert, som om han bare har skrevet for å skrive og så glemt å lese gjennom det etterpå. Men det er kanskje bare meg...

Det synes jeg høres merkelig ut. Det er helt sikkert en grunn til at bøkene kommer ut i den rekkefølgen de gjør? Jeg tviler på at han skrev to bøker, og så plutselig "Nei vent, nå glemte jeg hele barndommen min gitt. Jaja."

Men nå har jeg bare lest den første boka da...

Ja viss det er barndommen han skildrar så vert det fort mykje meir spennande - eg synes generelt at oppvekstromanar frå denne perioden er spennande, men eg er overhode ikkje interessert i den vaksne Knausgård.

Eg har litt problem med å sjå Knausgård i boka og forfattaren Knausgård som same person, eg las Min Kamp 1 mest fordi eg var nyskjerrig på alt oppstyret rundt han, ikkje fordi eg var interessert i historia hans - og på den måten oppfatta eg boka som underhaldning og ikkje ein biografi.

Eg synes han skriver svært bra, men historia er, som eg har nemnt tidligare, litt kjedeleg.

Eg oppdaga nettopp at eg kan betegne meg sjølv som eit fruentimmer, med 5 av 6 "treff". Eg velger likevel å ikkje gjere det, fordi eg føler eg ikkje heilt har funne den "riktige" sinnstemninga endå, ja også er det noko feminent over det ordet...

...men telles egentlig et atlas uansett om det er gitt ut av et norsk forlag som en norsk bok? Siden han sier "Hvilken NORSK bok..."

Vet ikke jeg altså, men synes det var et godt forslag, henger meg med på det jeg også!

"Å lese en haug av Donaldblader(dvs tegneserier) er det samme som å lese bøker."

(Vet ikke om jeg klarte å formulere settningen riktig, men større forklaring er under.)

Denne påstanden kom fra min bedre halvdel for en stund tilbake. Jeg foreslo at han burde begynne å lese litt. Ta opp en bok og prøve det. For han leser aldri og sier han ikke forstår åssen jeg gidder å lese så mye bøker, når det er enklere å heller se en film. Han svarte at han leste masse han, nemlig Donald Duck blader. Og det er sant for det gjør han. Men jeg synes ikke dette telles som ordentlig lesing. For meg er det å "lese" en tegneserie ikke det samme som å lese. For i tegneserier er det masse bilder !som sier mer en teksten! Og å bare lese donald gir deg ikke akkurat mye kunskap om forskjellig ting.

Så nå skjønner dere sikkert på hvilken side av påstanden jeg ligger. Hva tenker dere om dette?

Hørtes alle interesante ut :)

Absolutt, vi skal snart opne bruktbokhandel i Volda. Eg kan sjekke om vi har den på lager..

Eg kan anbefale ei bok av Hemingway og det er Edens Have. I den vert ein kasta inn i eit skikkeleg trekantdrama, og slanger i paradis er alltid aktuelt ;)

Kjenner ikkje til så mange av novellene hans, men ei av dei hugsar eg svært godt: "hills like white elephants". Den skulle eg analysere på vidaregåande og skjønte ikkje bæret av den, men så kjente eg ein gamal, britisk litteraturprofessor som for lengst hadde gått av med pensjon, og ho stillte gjerne opp med forklaringar og moglege tolkningar i både bøtter og spann. Eg trur ho satt i 3 timar og fortalte om denne teksten, noko som verkeleg vekka ein analytisk interesse hos meg.