Helt siden jeg så et innlegg om en ny forfatter som satt og skrev på noe nytt i legevillaen i Rosendal, har jeg ventet i spenning. Og nå er dagen her!

Allerede i prologen innfris forventningene mine! Etter noen kapitler skjønner jeg at Jenny Micko tilfører noe nytt og unikt til sjangeren. Både hvordan persongalleri og handling er bygd opp er noe helt annet, og det er gjort på en glimrende måte. I tillegg er det tydelig at Jenny har ordet i sin makt, språket er flytende og gjør boka til en nytelse å lese.

Alle karakterer er bygd opp på en slik måte at man blir godt kjent med de, og alle tilfører historien noe. Heltinnen, Lydia, som ikke klarer å la et mysterium ligge og som har en forkjærlighet for Sherlock Holmes. Flere karakterer har mørke og dype hemmeligheter som ligger som en rød tråd gjennom historien. Klarer Lydia og den spennende etterforskeren å nøste opp i dette? Finner Lydia kjærligheten?
Jeg liker særs godt hvordan man får et glimt av tankene til Sirius. Det er en artig effekt å bruke en katt på denne måten.

Hendelser som ryster den lille bygda, og er med på å drive handlingen fremover er sentralt her. Her aner jeg tvister og løsninger som nok vil være uforutsigbare, og gi meg masse leseglede. Om det er en miniserie som skal leses i år så er det denne! Jeg klarer nesten ikke å vente på bok 2!