Bokelskere.no

Stutt stund gledest hand av hogg

Han varslar mannfall
den vide veven,
frå fælslege duken
blodet dryp;
no heng han oppe
hærmannsveven,
grå av spjut,
i galgenrenninga
trær dei. møyane,
blodige trådar.

Rend er veven
med varme tarmar,
og hardt er han tøygd
med mannehovud.
Til skaft er bruka
bloddregne spjut.
Jarn er på teinen,
piler til rælar.
Med sverd skal vi slå
sigersveven.

"Kvar ber det av, Skarphedin?"
"Ut og leita etter sauene dine."
"De trong ikkje vera væpna om det var det de skulle," seier Njål, "det er vel noko anna som er ærendet."
"Kjem vi ikkje over sauene," seier han, "skal vi fange laks, far."

De gikk sydover fra Tverfjell og fant noen sauer som var sky av seg, og drev dem nordover mot fjellet; sauene kom seg opp der og ble borte for dem. Da bar den ene ondord mot den andre, og Tjostolv sa til Glum at der ikke var makt i han til noe, bortsett fra å velte seg på maven til Hallgerd.

Gissur spør: Var Gunnar heime? Torgrim svarar: det lyt de sjølve finne ut, men det veit eg, at atgeiren hans var heime. Så seig han daud ned.