DOMKJØRKJE

Ett må vi løfte synet vårt mot
-ett som er høgar´
enn innmark og utmark
vi går-fra om kvelden.
Ett må vi ha
som en takk i vår sjel
når vi vakner te dag
og sola stryk ut
over pløyd og sådd.
Ett
-som stig over alle møner
og skin over landskapet
-og kvølver seg trygt
over mold og merj.
Vi vil ha som e domkjørkje
for Gud.
Vår gud.
Har du sitt kornsilo´n
i Stange?

Syng våren inn

Velkommin hit åt Lund og alle lunder
du synnavind som har så kjælne venger,
du første stær og sia alle fugler
som fyller bjørka mi med stemte strenger.

Velkommin hit frå blåe himmelveger
du lovsang mellom trær og gjønnom klake
je har en liten gla en inni hjarte
som kvitrer med de kvitrende på taket.

Syng våren inn! Syng vår på alle enger
og vår ved elva, vår i Trøstlauslia.
Og er det grønt i dag og gult til hausten,
så tar vi sangen no og salmen sia.

Opp suldergubbe inni stugukroken.
Kast surklepipa, kar, og få opp røsta.
Og er du ingen måltrost, kan du gala
og trø i vengen innfor kjerringtrøsta.

Og er du ingen hana hell, og leve
du kjerringlaus i livet, lyt du bruse
i fjøra når det tiner og det tør-opp
i muntre minner, kledd i skjørt og bluse.

Men sjø på fugla der de smett i lauvet
og flyg fra tre til tre og leker sisten
og svermer nebb ved nebb, og sol forgyller
de små forlovelser på mårråskvisten.

For herren såg den ensomme og skapte
e finne-tid for hanne og for hoe.
-Det rører seg og roer seg i reiret.
Det trygge kvølver vengen om det go'e.

Vårvise

De'r linnvær i skogen,
det pipler tå gren,
det varmer om hjarte
og tiner kring sten.
Kom inn-åt meg jente,
no er du så pen.

Det følgjer e vise
med vær og med vind:
Kom inn-åt meg jente
med blømkjakan din.
Det smalar i isen,
det smelter og rinn.

Det blonker i vatten
og blinker i tårn.
En blåveis har vakne,
i barflekken står'n.
Kom inn-åt meg jente,
for no er det vår'm.