Bokelskere.no

Ikaros var eventyrer, og for eventyreren gis det bare én fatal synd. Ikke våge. Han må selv gå inn i labyrinten, ånde inn dens bedøvende gasser, siden finne ut i lyset igjen. Alle har vi en labyrint og et fabelvesen på bunnen av oss selv, alle må vi utfordre oss selv for å finne oss selv.

Fantasien svarer som en stemmegaffel på den mørke forlokkende klangen i et navn. Man reiser mot det ukjente, og samtidig er det som en reise innover i en selv.

Det forferdelige med min galskap er jo angsten for å bli normal. Ordet "normal" gir meg kvelningsfornemmelser.

Men det værste med tenkingen, når tenkingen blir hovedsaken, er at man mister all ekte glede ved livets små trivialiteter.

Heller evig ild enn evig salmesang.