Bokelskere.no

Nå, når jeg har fått med meg det meste,
tenker jeg på hvor ubetydelig
menneskegenerasjonenes minne er:
Et øyeblikk
kruser små og store hendelser
hverdagens tilsynelatende uforanderlige overflate.
Så ringer sorger og gleder seg utover,
glir bort og forsvinner
i tidens umåtelige
likegyldighet.

Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,
får jeg kanskje noe å sy en mening med.

Tafatt stryker hendene våre natten

mens vi lener oss tungt mot husets planker:

Seende, tankeforspiste, utestengte -

Som om ikke den som har vært død i et sekund har vært død i milliarder av år allerede