Bokelskere.no

Og denne tvangsmessige aktiviteten, som vare fortsatte uten henstand, som alltid var den samme, som aldri ga noe resultat, den ble ham til sist så motbydelig, at da han en da oppdaget en hevelse på magen, følte han en sann glede ved tanken på at han kanskje hadde fått en dødbringende svulst, at han ikke lenger behøvde å beskjeftige seg med noe som helst, at det var sykdommen som nå skulle ta bestemmelser for ham, gjøre ham til sitt redskap, den tiden som ennå var igjen før den nær forestående slutt.

Hvor inderlig vi enn føler med en virkelig person, så oppfatter vi ham for en stor del gjennom sansene, hvilket betyr at han forblir ugjennomtrengelig for oss, han tynges av en dødvekt som vår følsomhet ikke har styrke til å løfte. Om han rammes av en ulykke, er det bare i en liten del av den samlede forestilling vi har om ham at vi kan bli beveget over det; det er til og med bare en liten del av den samlede forestilling han har om sin egen person at han kan bli beveget selv. Romanforfatterens funn besto i å erstatte disse deler som den menneskelige ånd ikke kan trenge igjennom, med et tilsvarende antall immaterielle deler, det vil si deler som vårt sinn kan assimilere.

"Gjør bare narr av meg hvis dere vil, barn, dette tårnet er kanskje ikke vakkert etter forskriftene, men det er noe i den rare gamle fasongen som tiltaler meg. Jeg er sikker på at hvis det kunne spille piano, så ville det ikke spille hardt."

Hun var oppriktig glad i oss alle; hun ville ha funnet stor glede i å hengi seg til sorgen over vår bortgang ...

Swann dro avsted til Prévost, men for hvert skritt ble vognen stanset av andre vogner eller av folk som skulle over gaten, motbydelige forhindringer som han med glede hadde kjørt ned hvis han ikke hadde visst at politiavhøret ville komme til å forsinke ham enda mer enn fotgjengerens passering.

"Men han er jo åndssvak, denne vennen din," sa min far til meg da Bloch var gått. "Han kan ikke en gang si hva slags vær det er! Som om det finnes noe mere interessant! Han må være komplett idiot."

Men, selv ut fra en kvantitativ synsvinkel, er dagene i vårt liv ikke like. For å tilbakelegge ukens dager, er nervøse sinn som mitt utstyrt på samme måte som et motorkjøretøy, de har forskjellige "hastigheter" til rådighet. Det finnes bratte og ulendte dager som man kan bruke en uendelighet av tid på å snegle seg opp, og det finnes dager som skrår den motsatte vei og som man setter syngende utfor.

Å vite om noe er ikke det samme som å kunne forhindre det; men de tingene vi vet om, dem holder vi i det minste, om ikke mellom hendene, så iallfall i tankene, hvor vi ordner dem slik vi finner det for godt, noe som gir oss illusjonen av å ha en slags makt over dem.

Men det at en ting forsvinner, betyr noe meget mere; det betyr ikke bare at en avgrenset del blir borte, det innebærer samtidig en omstyrtning av alle de andre delene, en ny tilstand som man ikke kan forutse i den gamle.

Men han festet seg ikke ved det, for blant alle de bevegelser, bemerkninger og små innfall som tilsammen utgjør en samtale, er det ikke til å unngå at vi helt intetanende går like forbi enkelte som skjuler nettopp den sannhet som våre mistanker lette efter i blinde, og at vi tvert om stanser opp ved dem som ikke skjuler noe som helst.