Bokelskere.no

Hadde det ikke vært for skrivingen, tror jeg at jeg hadde mistet forstanden. Forfatteren Joan Didion har en gang uttalt at hun utelukkende skriver for å finne ut hva hun tenker, hva hun ser og hva det betyr, hva hun ønsker og hva hun frykter. Sånn har det også vært i mitt liv, [...].

Oppfatningen var at barn verken var eller skulle være en hindring for de voksnes liv. Barn var «robuste»…Fra jeg var ni år, sorterte og vasket jeg mine egne klær…Andre dager skrelte jeg poteter når jeg kom hjem fra skolen, eller syklet og hentet melk på den lokale bondegården, så mamma hadde hjelp med middagen. Fra jeg begynte i andre klasse, smurte jeg mine egne nistepakker hver morgen…Gjennom hele oppveksten og skoletiden var kløften mellom meg og klassekameratene mine svimlende dyp.

Kjærlighet gjør blind, sies det. Jeg tror også kjærlighet kan gjøre døv, at man blir i stand til å sile bort all informasjon som ikke gir næring til fortellingen om at man er skapt for hverandre - som at den man elsker, beskriver det å være til stede for sine barn, dem som trenger en, som en irriterende distraksjon.