Bokelskere.no

Mor vendte livet ryggen og ville ikke mer

Tidens fremste egenskap er altså å være forbi.

Sykepleiere skal ikke ha tatoveringer. Mine forventninger har begynt å ligne fordommer

Uansett krever dette [historiske klarsynet] en årvåkenhet som hører alderen til. Først da makter man å lytte til tiden og høre åndedrettet til de som levde i den før.

Og når jeg ser på disse gamle fotografiene nå, vet jeg endelig hva som åpner seg: Det er jeg som åpner meg. Jeg åpner meg mot denne tiden som for lengst er forbi og puster den inn.

Vi finnes i disse avtrykkene, skjult og til stede, bak vegg, under tak, mellom gjøremål, i ferd med å leve våre liv, legge noe bak oss og gå noe annet i møte, vi er også en del av det store skiftet på vei mot det uforanderlige, som ikke lar seg nevne. Derfor henger dette fotografiet på arbeidsrommet mitt, for at jeg ikke skal glemme forløpet jeg tilhører. Hver morgen kan jeg finne noe nytt i dette øyeblikket der tiden åpner og lukker seg i samme ro.

På grønlandsk kan ett enkelt ord uttrykke en hel setning, men så er det også litt av et ord, farfar nevnte det i brevet han sendte fra Antarctic, og det tok omtrent et halvt århundre bare å stave det: autdlarquninarsimagaluarsimavá. Det betyr ganske enkelt: Han som skulle ønske han kunne reise.

Alt jeg sa gikk meg hus forbi.

Døden er uansett personlig rekord, samme hvor langt eller kort man kommer.