Bokelskere.no

Lykken har de lagt bak seg, den kommer kun som blaff, en forbigående tilstand.

Det er alltid noe å skjule. Det er skader fra privatlivets fred.

Det slår henne: Hun har god tid. Det er også en slags lykke. Men den kommer for fort. Man skal ikke ha god tid når man er tjue år. Man skal ha det travelt. Man skal rekke alt

Hastverket minner deg om det du ikke rekker

Hun må rekke alt hun skal legge bak seg

Sjalu? Det er et jævlig borgerlig ord. Vi har ikke eiendomsrett på hverandre

Jostein prøver å samle tankene rundt oppgaven han skal utføre. Det er det som gjelder:Utføre oppgaven. Det betyr at han ikke kan la tankene fare. Han må nøye seg med to tanker, én hovedtanke og én han kan ha i bakhånd, hvis den første ikke virker, men det henger alltid noen tanker igjen i den lørdagen for elleve år siden da Elisabeth la seg i badekaret og bare lot vannet renne. Det er ikke ulykkelig kjærlighet. Det et ikke sentimental romantikk. Det er ikke engang et sår. Det er bare et arr.

For jeg vet ennå ikke helt hva jeg vil bli, poet eller visesanger, jeg et sytten år og syns jeg er forsinket med alt. Jeg vet imidlertid, hvordan jeg vet det er uvisst, at jeg må finne på noe som bare har med meg å gjøre, som er under min kontroll, og jeg består foreløpig av drømmer, etterligninger, omveier og enkelte bilder jeg ikke aner hvor kommer fra. Utenfor meg er jeg hjelpesløs og absolutt upraktisk. Utenfor meg er jeg sjenert og til sjenanse. Utenfor meg er jeg det Dr. Vang vil kalle livsudyktig.

Er religion bare den høyeste form for angst forkledd som fromhet?

Jeg skulle ønske jeg sluttet å skrive når jeg kunne, ikke når jeg må