Bokelskere.no

Lykke er fråvær av smerte, sa han. Så enkelt er det. Dei fleste skjøner aldri det medan dei lever. Dei gjev etter for alle moglege lengsel og begjær og blir ulykkelege når dei ikkje får det som dei vil.

De tidligere rekkehusmenneskene, som nå hadde blitt husmennesker, hadde ikke visst hva de holdt på med. Busker og blomster på måfå, åpenbart plantet på stigende promille.

"Og dei som for eksempel kjem frå riksveg 4 og legg seg i høgre fil i Sinsenkrysset, men så snik og køyrer ut på Ring 3 i staden for ned under brua slik reglane tilseier." Satan om hvem som hører hjemme i Helvete.

[...] noe hadde blitt skjevt mellom dem. Det ble vanskelig å snakke. De ville ikke være uvenner, men det lå en liten mørk klump av noe usagt og dirret et sted. De lot kroppene ta seg av kommunikasjonen. Det fungerte fortsatt som det skulle. Det var uansett lite å si som ikke huden allerede formulert bedre.

Men tredjepersonen hadde en letthet over seg. Som om alt var greit. Rakel hadde snarere en tyngde. Som om ingenting var greit. Hun skjønte godt at lettheten var mer tiltrekkende. Dessuten var Rakels latter ikke perlende. Men vanlig. Helt uten perler.

Hun møtte et par menn på kafé, for å teste kjemien, som de hadde skrevet på nettet. Kjemien var midt på treet. Eller litt under. Rakel hadde uansett alltid vært skeptisk til kjemi. Kom opp i det til muntlig på ungdomsskolen. Det hadde gått til helvete.