Bokelskere.no

Hvite, heterofile menn (som tross alt er majoriteten av menn i Norge), har en manglende forståelse av konseptet ubevisste stereotypier. Budskapet må kommuniseres på en annen måte enn man har gjort til nå. Som Michael Kimmel har sagt så godt: "Priveleges are invisible for those who have them."

En studie publisert i 2009 av Katie Liljenquist med flere utfordret homogene og heterogene grupper til å løse en krimgåte innen en gitt tidsfrist. Før gruppene fikk vite om de hadde løst gåten riktig, vurderte gruppedeltagerne om gruppearbeidet hadde vært effektivt, og hvor sikre de var på at de hadde svart riktig. De homogene gruppene følte oftere at gruppearbeidet hadde vært effektivt, og hadde større tro på at svaret deres var korrekt. De heterogene gruppene tvilte mer på svaret, og sa arbeidet hadde vært mer ineffektivt. I virkeligheten hadde de heterogene gruppene rett 60 % av tiden, de homogene gruppene hadde rett 29 % av gangene. Mangfold kan med andre ord føles vanskelig, men øker sannsynligheten for å ta gode avgjørelser.

"Jeg ble kvotert inn første gang, men ikke igjen. Jeg kom videre på grunn av egne prestasjoner. I veldig mannsdominerte miljøer er menn allerede kvotert inn - de velger menn som ligner på seg selv."

Grieg minner om at mild tvang historisk har vært nødvendig for å få til viktige samfunnsendringer.
"Hvem er det i dag som stiller spørsmål ved at man skal ha ansatterepresentanter i styret? Ingen. Eller at man skal ha rett til barnehageplass, rett til permisjoner? Ingen. Alle de rettighetene vi tar for gitt i dag, har noen slåss for," sier Elisabeth Grieg.

I noen situasjoner kan vi være blinde for én type atferd på grunn av kondisjonering, og det blir vanskelig å se systematikken i atferden. Dette blir særlig virkningsfullt i kombinasjon med bagatellisering, latterliggjøring og seksualisert sjargong. I andre situasjoner kan vi være mye flinkere til å identifisere samme type atferd. For eksempel: De som har levert ufine seksualiserte vitser mot yngre kvinnelige kolleger, hadde sannsynligvis reagert hvis deres egen datter fikk tilsvarende kommentarer i et familieselskap.

Disse historiene, og historier fra #MeToo, har avslørt at det finnes mange kvinner som har opplevd at det er kort vei fra seksualisert humor til seksualisert atferd. Med slikt erfaringsgrunnlag er det umulig å vite hvem som "bare har det i kjeften", og hvem du er nødt til å dytte ut av rommet ditt midt på natten. Det er den viktig grunn til at mange kvinner ikke setter pris på den seksualiserte humoren, og vurderer tilsynelatende "uskyldige" vitser som nokså alvorlige.