Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
To-ganger-to-er-fire - det er etter min mening simpelthen en frekkhet. To-ganger-to-er-fire minner om en laps, der det står midt i veien med hendene i siden og spytter etter Dem. Jeg kan være enig i at to-ganger-to-er-fire tar seg godt ut, men når man nå engang skal rose alt mellom himmel og jord, faller det en stundom inn at to-ganger-to-er-fem også har sine gode sider.
Å leve mer enn førti år er uanstendig, gement, umoralsk! Hvem lever lenger enn førti år? - svar ærlig og oppriktig! Jeg skal si dere hvem det er: treskaller og skurker er det.
Alle lider av den samme fortid, den ene mer, den andre mindre. Stundom blir vi i den grad uvant med og lukker i den grad øynene for virkeligheten i oss og om oss, at vi blir grepet av avsky for denne virkeligheten, for det ’levende’ liv ser noe i likhet med et slaveri, en plage vi ikke kan bli kvitt og alle er stillestående enige om at det er bedre å leve slik som det står ’i bøkene’ i vår ensomhet. Hvorfor kribler det ofte i oss? Hvorfor er vi ofte så lunefulle? Hva er det egentlig vi vil? Det vet vi ikke selv. Ja, det blir bare verre for oss hvis våte tåpelige ønsker går i oppfyllelse... Prøv for eksempel å gi oss større selvstendighet, løs hendene på likegyldig hvem av oss, gi oss større virkefelt, oppheve formynderskapet, og... jeg forsikrer dere, mine ærede samtidige; vi vil øyeblikkelig trekke oss inn i vår ensomhet igjen og be om formynderskap.
Ved andre graver står barn, foreldre, ektemenn. Men ved din grav flyter ingen tårer og lyder intet sukk.
For øvrig: Hva kan et skikkelig menneske snakke om med mest glede? Svar: Om seg selv.
Forbannet være skolen, og alle barndommens skrekkelige fengselsår!
Jeg er et sykt menneske... Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg går aldri til legen, selv om jeg respekterer både medisinen og legene. Dessuten er jeg ytterst overtroisk, i hvertfall nok til å respektere medisinen. (Jeg er tilstrekkelig opplyst til ikke å være overtroisk, men jeg er overtroisk.) Nei, det er av ondskap jeg ikke vil gå til legen. Se, det forstår dere nok ikke. Nåvel, men jeg forstår det selv. Jeg er selvfølgelig ikke i stand til å forklare dere hvem jeg i dette tilfelle vil ramme med min ondskap; jeg vet utmerket godt at det ikke gjør legene det aller minste at jeg ikke lar meg helbrede av dem; bedre enn noen vet jeg at jeg med alt dette bare skader meg selv og ingen annen. Men allikevel, når jeg ikke går til legen, så er det av ondskap. Jeg har vondt i leveren, vel så la den bare bli enda verre.