Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 10 sitater

Jeg husket hvordan sønnene mine, da de var små, med vilje slapp ting fra barnestolen for å se dem falle i gulvet, en aktivitet de syntes var like festlig som konsekvensene var fryktelige. De kunne sitte å stirre ned på tingen som hadde falt - en halvspist kavring eller en plastball - og bli stadig mer opphisset over at den ikke kom tilbake. Til slutt begynte de å gråte, og oppdaget stort sett at den falne tingen kom tilbake til dem på den måten. Det overrasket meg alltid at de reagerte på denne hendelseskjeden ved å gjenta den: Så snart de hadde gjenstanden i hånden igjen, slapp de den på nytt og bøyde seg fram for å se den falle. De jublet like høyt og ble like fortvilte hver gang. Jeg forventet alltid at de på et eller annet tidspunkt kom til å innse at fortvilelsen var unødvendig, og ville velge å unngå den, men det gjorde de aldri. Minnet om smerten hadde overhodet ingen innvirkning på det de valgte å gjøre: Tvert imot fikk det dem til å gjenta den, for smerten var trolldommen som sørget for at gjenstanden vendte tilbake, og gjorde det mulig å oppleve fryden ved å slippe den en gang til. Hvis jeg hadde nektet å gi dem den tilbake den aller første gangen de slapp den, ville de vel ha lært noe helt annet, men jeg var ikke sikker på hva det ville ha vært.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Begge ville mer enn noe annet å få fastslått at de hadde rett, og at motparten tok feil, men det var umulig å legge skylden bare på den ene. Og til slutt innså jeg, sa jeg, at det aldri kunne løses, ikke så lenge målet var å få frem sannheten, for det fantes ikke én sannhet lenger, det var hele poenget. Det fantes ikke lenger en felles visjon, ikke engang en felles virkelighet. Begge så på ting utelukkende fra sitt eget perspektiv: det fantes bare synsvinkel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I ekteskapet sitt, innså han nå, hadde framskrittsprinsippet alltid vært det styrende, i anskaffelsen av hus, bilder, higenen etter høyere sosial status, flere reiser, større vennekrets. Til og med produksjonen av barn føltes som et obligatorisk stoppested på den halsløse reisen; og det var uunngåelig, skjønte han nå, at så snart det ikke fantes flere ting å tilføye eller forbedre, ingen flere mål å nå eller stadier å forsere, virket det som om reisen hadde nådd sluttpunktet, og han og kona ble overmannet av en sterk fornemmelse av meningsløshet og følelsen av å ha blitt rammet av en eller annen sykdom, som egentlig bare var følelsen av stillstand etter et liv med altfor mye bevegelse, lik den sjømenn opplever når de går på tørt land etter å ha vært for lenge til sjøs, men som for dem begge betydde at de ikke lenger elsket hverandre. Hvis vi bare hadde hatt vett, sa han, til å stifte fred med hverandre den gangen, og ta utgangspunkt i den oppriktige forutsetningen at vi var to mennesker som ikke elsket hverandre, men som heller ikke ønsket hverandre noe vondt; altså, sa han mens øynene på nytt ble fylt av tårer, i så fall tror jeg at vi kanskje kunne ha lært å elske hverandre oppriktig igjen og elske oss selv også. Men i stedet så vi det som nok en mulighet for framskritt, ...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han kastet ikke et eneste blikk på meg, for folk er minst bevisste på andre når de demonstrerer sin egen makt over dem.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

...hjemme er det stedet der de er nødt til å ta deg imot når du er nødt til å dra dit...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

There was a great difference, I said, between the things I wanted and the things that I could apparently have, and until I had finally and forever made my peace with that fact, I had decided to want nothing at all.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tilfeldigvis var jeg ikke lenger interessert i litteratur som en form for snobberi, ikke engang som selvdefinisjon - jeg hadde overhodet ikke noe ønske om å bevise at den ene boken var bedre enn den andre; Hvis jeg leste noe jeg satte pris på, merket jeg faktisk at jeg stadig oftere var tilbøyelig til ikke å snakke om det i det hele tatt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det var et snodig påfunn å skrive på et språk som ikke var ens eget. Det gir en nesten dårlig samvittighet, sa hun, at folk føler seg tvunget til å bruke engelsk, tenk så mye av dem selv som må forsvinne i den overgangen, omtrent som når folk får beskjed om å forlate hjemmene sine og bare ta med seg det mest nødvendige.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Når du ikke er ærlig overfor en mann, lar du ham fortsette å spille spillet sitt, leve i fantasien

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Etter [skilsmissen] mistet hun mer enn en fjerdedel av kroppsvekten - hun hadde møtt en bekjent på gaten som hadde sett på henne og sagt at det er ikke noe igjen av deg. En stund hadde folk stadig sagt slike ting til henne, at hun bleknet, forsvant, beskrev henne som et snarlig fravær. For de fleste hun kjente, folk i førtiårene, var dette en periode da man ble mykere og mer omfangsrik, da forventninger ble uklare, og man gikk litt i frø eller ble for tykk etter jaktens anstrengelser: Hun så hvordan de begynte å slappe av og gjøre det mer behagelig for seg. Men for henne, som skulle ut i verden igjen, var linjene fortsatt skarpe, forventningene like klare: Noen ganger følte hun det som om hun hadde ankommet til en fest der alle andre skulle til å gå, gå hjem sammen og legge seg for å sove.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

VannflaskeGodemineSigrid Blytt TøsdalKirsten LundAnita NessIngvild SsomniferumBeathe SolbergritaolineBookiacJakob SæthreSol SkipnesStig TBente NogvaReadninggirl30mgeAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLinda NyrudWenche VargasHanne Kvernmo RyeKatrinGVibekeAvaCarine OlsrødReidun Anette AugustinGladleserTove Obrestad WøienHarald KNinaMaikenbandiniJulie StensethPiippokattaLisbeth Marie UvaagGrete AastorpTone HTone SundlandElla_BHanneDemeter