Bokelskere.no

Grisen har god smak. Han er absolutt kunstinteressert. Det sies at han har en fin Kittelsen hjemme. "Du vet," hadde Grisen sagt til M. Hill, ifølge Barsjefen, "når man, som meg, har studert Carl Larssons raderinger i alle år, ja, da er det litt vrient å finne en portrettør som ... ja, du skjønner. Du vet ... nå i dag. Men takk som byr."

Jeg tenker med gru på all transporten, alle transporteringene, virkelig endeløse transporteringer, som må til for at Blaise skal kunne sitte og glimre (...) hvor kommer marmoren under duken fra? Fra Bolzano? Hvor kommer kjeramikken fra? Fra Ungarn? Dressen er fra London, altså stingene og tilklippingen er gjort i London, men hvor kommer stoffet fra? Stoffet kommer herfra, foret kommer derfra. Slipset er muligens skotsk (...).Mansjettknappene kjenner jeg igjen, de kommer fra et stort fransk motehus, Skoene kommer fra Lombardo (..) og sokkene kjenner jeg igjen om amerikansk. (...) og Blaise lar seg klippe av den portugisiske frisøren. (...) Og kaffen da, kaffebønnene er slept, lempet, kjørt, skipet hele veien fra Bolivia. (...) Det eneste som kommer fra Norge, er melkeskvetten i den lille stålmuggen. Men kua ble uansett melket oppe i dalene et sted, av en bonde, ..., og melken den ble tanket og skulvpet og skumpet melkerute nedover mot hovedstaden.....Alt er tilslept (...) men ingenting er herfra. Totalopplevelsen av en Grand European her i Oslo sentrum er et lappeteppe uten sidestykke. Det er gjort mulig via tilraskinger fra alle verdenshjørnene ....

Smilet hennes avleveres først med lukket munn, så drar hun på slik at leppene skiller seg. Det er som om et forheng trekkes fra den mye omtalte tannbuen. Barnedamen gir meg hele perleraden, smilet hennes knuser alt rundt seg.

Vi har alle vårt, tenker jeg, nå får du se til å rette deg opp. Jeg står gjerne lut og tenker dette. Rett deg opp, tenker jeg i min luthet, om et annet menneske, bent frem uempatisk og kaldt kan jeg tenke dette, bare ved synet av et menneske som utstråler en eller annen form for stusselighet. Der kan jeg stå, helt krakelert i mitt eget indre, lut og stiv, krøket over egne brister og kutt, indre sår som aldri gror, og som pirkes opp ved den minste uregelmessighet eller påminnelse. Helt kald kan jeg stå der, og ergre meg over et stakkars medmenneske, med sine brister, sine krakeleringer og sin luthet.

Barnedamen lytter. Tar hun det inn? Jeg kaver. Den er sunn, sier jeg nå. Det er viktig med antioksidanter, sier jeg. Og er ikke dette tullebukkens adelsmerke? Folk som snakker om ting de ikke har peiling på, snakker alltid om antioksidanter.

Hvis et obskurt navn nevnes rundt bord 13, blir den ellers så pratsomme Bratland stille. Så går han på do, mens Sellers og Raymond samtaler videre, og når Bratland kommer i retur fra toalettet, har han plutselig masse å slå i bordet med. Da har han sittet på dolokket og lusket på internett, han har lest seg opp. Et crowdsourcet geni dukker opp fra klosetten. Han bruker alltid internett for å dekke over sin groteske inkompetanse.