Bokelskere.no

Man kan ikke se gravstener inn i øynene og be om unnskyldning.

"Kultur" er et merkelig ord i idrett. Alle bruker det, men ingen kan forklare hva det betyr.

Moren elsker en mann som elsker et sted som elsker en sport. Dette er en hockeyby, og man kan si mye om dem, men de er til å stole på. Man vet hva man kan vente seg hvis man bor her. Dag etter dag etter dag.

Hat kan være en svært stimulerende følelse. Verden blir både lettere å forstå og mindre skrekkinnjagende hvis man deler opp alt i venner og fiender, vi og de andre, gode og onde. Den letteste måten å forene en gruppe på er ikke ved kjærlighet, for kjærlighet er vanskelig, den stiller krav. Hat er enkelt.
Så det første som skjer i en konflikt, er at vi velger side, for det er lettere enn å prøve å holde to tanker i hodet samtidig. Det andre som skjer, er at vi søker de faktaene som bekrefter det vi vil tro, det som er deiligst, det som lar livet gå videre som vanlig. Det tredje er at vi avhumaniserer fienden. Det er mange måter å gjøre det på, men ingen er lettere enn å ta fra henne navnet hennes.

Stolthet over et lag kan komme av forskjellige ting. Stolthet over et sted, eller over et fellesskap, eller bare en eneste person. Vi hengir oss til sporten like mye fordi den minner oss på at vi er små, som fordi den gjør oss større.

Et langt ekteskap er komplisert. Faktisk så komplisert at de fleste som har et, iblant stiller seg spørsmålet: "Fortsetter jeg å være gift fordi jeg er forelsket, eller fordi jeg bare ikke orker å la noen bli så godt kjent med meg igjen?"

Lenger sør er det vår, men Bjørnstad har visst bare to årstider. Vinteren er så selvsagt her at sommeren alltid synes å komme overraskende på alle. Ingen rekker å venne seg til sollyset de to-tre månedene det gis dem før det løftes fra dem på nytt, og resten av året føles det iblant som at man like godt kunne ha bodd under bakken.

Noe av det vanskeligste ved å bli gammel er å innrømme feil som det er for sent å rette opp. Det forferdeligste ved å ha makt over andre menneskers liv er at man noen ganger tar feil.

*Hockey er bare et tåpelig, lite spill. Vi gir det år etter år etter år, uten egentlig å kunne håper å få noe igjen i det hele tatt. Vi ofrer alt vi har, brenner og blør og gråter, fullt klar over at det absolutt største denne sporten kan gi oss tilbake, i absolutt beste fall, er fullstendig ubegripelig og verdiløst: bare noen enkelte øyeblikk. Det er alt. *