Bokelskere.no

Ved å etterstrebe perfeksjonisme, risikerer du å ikke få dekket et av dine aller mest grunnleggende behov, nemlig nære og fortrolige møter med andre mennesker. Perfeksjonisme skaper avstand.

Det er ingen fordeler med grubling - glem aldri det. Det må stoppes umiddelbart.

Tanker er ikke fakta, de er bare tanker, og de speiler ikke virkeligheten. Du er derfor ikke dine tanker, men den "bak" tankene - den som vet at du tenker.

Dersom vi ikke er bevisste våre verdier, kan vi ende opp med å ta feil valg, og vi kan lettere bli villedet av velmente råd fra andre.

Vi vil alltid ha noen form for stress i våre liv. Det er ikke til å unngå. Samtidig kan vi velge hvordan vi forholder oss til det stresset vi opplever i hverdagen. Det er dette stressmestring handler om. Nøkkelen er å styrke vår oppmerksomhet mot det som skjer med oss når vi legger merke til at vi har oppfattet noe som potensielt stressende. Vi øver på å hvile i oss selv med full aksept av det som skjer, framfor å motarbeide det ved å bagatellisere, ignoerere og benekte det. Dette tillater kropp og sinn å komme i balanse gjennom sin evne til selvregulering, noe som gjenoppretter balanse.

Når du river ned fasaden, vil du også føle tilhørighet til andre fordi det er i sårbarheten vi møtes. Den er den vi alle har til felles.

Når vi forventer at "burde" eller "skulle" vært lettere, annerledes eller bedre, skaper vi mye lidelse for oss selv. Kanskje det er slik at det å anerkjenne at livet til tider er tøft, vanskelig og utfordrende, selv om vi skulle ønske, håpe og kanskje til og med forventer at det skulle være annerledes eller bedre, gjør livet mindre komplisert ?. Dersom vi kan akseptere at vi til tider har mer enn vi makter å håndtere, gir vi oss selv rom for selvomsorg, tilgivelse og forsoning.

Forutsetningen for å knytte nære bånd til andre, er at du tør å være sårbar, ekte og ærlig om hvem du er og hvordan du har det.

Man blir ensom fordi perfeksjonisme skaper avstand til andre mennesker, og hindrer de nære og fortrolige møtene.