Bokelskere.no

En tyrann blir ingen tyrann om ikke hans tanker favner de mektige og finner støtte

Hvor var de dristige tankene, de som sprengte seg ut fra dette pansrede hvelvet, de som kunne vise at umulige kunne bli mulig? At steiner i sitt innerste vesen var turnakrobater?

Produktet av verdens tanker er den konkrete virkeligheten. Og den er ikke særlig behagelig sett fra en filantrops synsvinkel. Det er lidelser og nød, fattigdom og elendighet. Folk ber og kneler for sine avguder, det være seg en carabin-cruser eller Den Hellige ånd. Og alltid står de noen bakenfor å ler.

Sorte hull, tenkte Violon og stirret opp mot det tette løvverket, sorte hull var min tids mest fantastiske oppdagelse. Himmellegemer som spiser materie, som spiser lys, som brytes ned mot intet, men hvor samtidig alt er alt. Paradokset som skremmer vitenskapsmennene fra vettet, som gjør vårt hittil så velordnede Univers til et mareritt. Ingen kan se inn i et sort hull, ingen fra utsiden kan noensinne bli i stand til å beskrive det innerste punktets nakne eiendommelighet. Et sort hull er et lukket system; materiens død eller materialismens Nirvana og rundt dette systemet krummer Hendelseshorisonten seg som et beskyttende skjold. Faller du gjennom Hendelseshorisonten, kan du aldri vende tilbake til ditt eget Univers. Det er den fullkomne død.

Er det ikke det jeg alltid har sagt, svensker overalt. Aldri i fred for svensker.

Hvert øyeblikk, tenkte han og gned vanndråpene av føttene, har sin egen grenser som må sprenges. Hvert øyeblikk er en galakse.

Alt brytes ubønnhørlig ned mot et nullpunkt, alt jevner seg ut, kjølnes, bevegelse og tid opphører å eksistere. Den totale kalde tilstand.

En eller annen gang i livet stikker enhjørningens horn deg.

Kan noe overhodet sies å eksistere før det blir tenkt på?

Violon Soleng, hva skaker dit sinn,du vet visst hverken ut eller inn?