Bokelskere.no

.....[....].."For en av dem har vært så gjestfri, har jeg hørt, at han har bygd huset sitt tvers over stien, så folk er nødt til å gå inn for å komme videre". "Har han dør på baksida da ?" "Ja, det er nettopp det han har, så man må gjennom huset for å komme videre".

Og var det ikke best nettopp slik, tro, ble man ikke spart for mange sorger, ofte, ved å vite så lite som mulig om andres gjøren og laden her i verden ?.

Presteembete, blant ville mennesker i den ville skogen, hva er ditt navn, annet enn ensomhet ?.

Det finnes tilgivelse for det en tar for å berge liv, om en bare tar fra de som har nok, som knapt nok vil merke at det er borte. Det finnes tilgivelse da, gjør det ikke ?.

"Språket, dette viktige, som må brukes med omtanke. Verken i gudshus eller i badstuer må noen fare med tankeløst og uanstendig snakk. Ordene som kan ødelegge et liv om de faller feil".

Mennesket dør alene, sjelden får det dø i armene til et annet. Men når gamle trær i skogen dør, dør de der de hører til. Når de oppgir sine liv og faller, faller de blant dem de har stått nær, løvet deres blir til jord som gir liv og saft til nye slekter, og om menneskene lar dem få fred får de alltid bli hos dem som ved sommervindens hjelp strøk sitt løv mot deres, ga dem ly og sto dem nær.

Ingen kvinne med vettet i behold ville heller giftet seg med en mann før han har vist henne hvordan han ter seg i fylla.

Rykter kan løpe ti mil gjennom skogen før sannheten har fått skoene på.