Bokelskere.no

Når Arvid satt ved et av de store vinduene i forstua kunne han se fjorden blinke som et enormt sølvpapir i tusen små glimt mellom de mange grantrærne.

Tjukken mista avisa, løfta pekefingeren og sa ― Du skal da`kke banne du som er så liten. ―IKKE BRY DÆ DUA TJUKKEN! Hylte Arvid for det gjorde dødsvondt i kneet Og tåra spratt da han så det begynte å blø. Men han hadde sagt det han ikke skulle si høyt, altfor høyt, det skjønte han med en gang og var det for seint å trekke det tilbake.

FOLK Æ'KKE DYR! FOLK ER FOLK!