Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
– Hva er et telegrafkontor? spurte nappetassen som delte boksen men Fjomsedyret. – Går det an å spise?
– Spør ikke meg, sa Fjomsedyret. – Det er noe stort og rart! Man sender ut små tegn til den andre siden av jorden... Der blir de ord!
– Hvordan sender man? spurte nappetassen.
– Gjennom luften! sa Fjomsedyret ubestemt og viftet med armene. – Ikke et eneste blir borte på veien!
– Åhå, sa nappetassen og var forbauset.
Etterpå satt han hele dagen og vendte og vred halsen for å øye på noen telegraftegn.
(Fredriksen visste nok alt som er å vite om maskiner! Og han likte dem. Jeg synes de er litt nifse. Et vannhjul kan gå an, men der går grensen også. Allerede glidelås gjør meg litt mistenksom. Jokserens morfar hadde glidelås i buksen, og en gang satte låsen seg fast og gikk ikke an å åpne mer. Der kan man se.)
– Ikke la ham røyke! skrek Sniff. – Hemulens tante sier at man får skjelvende labber, gul snute og skallete hale av det!
– Såså, sa Mummitrollets mamma. – Han har røykt i hele sitt liv og verken blitt skjelvende, skallete eller gul. Alt som er hyggelig er godt for maven!
– Pappa leser høyt om sitt liv, forklarte Mummitrollet
– Er det morsomt? spurte Mummimamma.
– Veldig morsomt, sa hennes sønn.
– Det var fint, sa Mummimamma. – Les bare ikke opp noe som kan gi ungene et dårlig inntrykk av oss. Si «prikk, prikk, prikk» i stedet. Vil du ha en sigar?
Det er all right med overraskelser, men vi vil helst lage dem selv.
Jeg visste ingen ting, men trodde en hel masse, og jeg gjorde absolutt ingen ting av gammel vane. Jeg var meget lykkelig.
En ny port mot det Utrolige, det Mulige, en ny dag da alt kan skje, hvis man ikke har noe imot det.